Redigerer Grasfamilien

{{Taksoboks
| bilde=Poa pratensis (1290486929).jpg
| bildetekst=[[Engrapp]] (''Poa pratensis'')
| norsknavn=grasfamilien, <br />gressfamilien, <br />gress 
| vitenskapsnavn=Poaceae
| synonymer = [Gramineae]
| autor=([[Robert Brown|R.Br.]]) Barnh.
| regnum = [[Planter]]
| unranked_divisio = [[Karplanter]]
| unranked_classis = [[Blomsterplanter]]
| unranked_subclassis = [[Enfrøbladete planter]]
| unranked_superordo = [[Commelinider]]
| ordo = [[Grasordenen]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=Ca. 11 500 
| utbredelse=Hele verden 
| habitat=[[Terrestrisk]]}}
Se egen seksjon
{{Taksoboks-slutt}}
'''Grasfamilien''' eller '''gressfamilien''' (Poaceae) er en [[Familie (biologi)|plantefamilie]] med svært stor økologisk og økonomisk betydning. Til familien hører blant annet alle [[korn]]sortene, [[bambus]] og grasartene som vokser i naturlige og menneskeskapte grasmarker. Utbredelsen omfatter alle landområder som ikke er dekket av is. Totalt artstall anslås til rundt {{formatnum:11500}}, og i Norge finnes ca. 160 arter, fordelt på ca. 60 slekter.

== Beskrivelse ==
[[Fil:Grassbluete numbers clones unlinked.svg|miniatyr|venstre|Oppbygning av et småaks:<br/>1 – ytteragn<br/>2 – inneragn<br/>3 – snerp<br/>4 – forblad<br/>5 – skjell som sveller opp<br/>6 – pollenbærer<br/>7 – fruktknute<br/>8 – arr]]
De fleste grasartene er ett-, to- eller flerårige urter, men det er også noen busker, trær og [[Lian (plante)|lianer]]. Det er utviklet en egen terminologi for å beskrive oppbygningen av gras, og det er nødvendig å sette seg inn i disse begrepene for å kunne skille ulike grasarter.<ref>{{Kilde www
| url=http://www1.biologie.uni-hamburg.de/b-online/delta/angio/www/graminea.htm
| tittel=Gramineae
| besøksdato=2022-05-02
| utgiver=L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) ''The families of flowering plants''}}</ref>

[[Stengel]]en kalles for et strå og er leddet og hul utenom leddknutene. Bladene er lange, smale og festet i leddknutene. Nederst på bladet er en rørformet slire som er spaltet på en side. Ved overgangene mellom sliren og bladplata sitter en liten, oppoverrettet slirehinne.<ref name="sf" >{{ Kilde bok
| forfatter = H.L. Sørensen
| utgivelsesår = 1969
| tittel = Norsk skoleflora
| forlag = Aschehoug
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012008070
| side = 41}}</ref>

Blomstene er uanselige og samlet i småaks, som igjen kan være ordnet i et [[aks]] med stilkløse småaks, en dusk med kortstilkede småaks, eller i en topp med stilkede småaks. Hvert småaks har ytterst to ytteragner. Innenfor dem sitter det én til mange blomster, som hver har to skjell. Det ytterste kalles inneragn og har ofte et snerp. Det innerste er hinneaktig, uten snerp, og kalles forblad.<ref name="sf" />

Den egentlige blomsten har som regel tre [[pollenbærer]]e med lange, slappe tråder og et [[fruktemne]] med to arr. To små skjell sitter ved blomsten, og de sveller opp under blomstringen og presser agnene fra hverandre. Blomstene er vindpollinerte. Frukten har ett frø som er fastvokst til det tynne frøhuset.<ref name="sf" />

<gallery>
Bromus hordeaceus unten.jpeg|Røtter hos [[lodnefaks]]
Ruwbeemdgras Poa trivialis ligula.jpg|Slirehinner hos [[markrapp]]
Bamboo DSCN2465.jpg|Bambusstengel og -blad med leddknuter
Meadow Foxtail head.jpg|Dusk hos [[reverumpe]] med utstikkende pollenbærere
</gallery>

== Økologi og evolusjon ==
[[Fil:Cather Prairie big bluestem.jpg|miniatyr|Kortgrasprærie i Nebraska]]
[[Fil:Tarangire 2012 05 28 1793 (7468559328).jpg|miniatyr|Savanne i Tanzania]]
[[Fil:Kangur.rudy.drs.jpg|miniatyr|Kenguru som eter gras]]
Arter i grasfamilien er utbredt i alle landområder som ikke er dekket av is, og de spiller en viktig rolle i de fleste terrestriske [[økosystem]]er. Til og med i [[Antarktis]] er det én grasart, ''Deschampsia antarctica''. Selv om artene i grasfamilien bare utgjør litt over 3&nbsp;% av alle arter av [[blomsterplanter]], står de for omtrent 25&nbsp;% av all [[fotosyntese]] på landjorda. Økosystemer der gras dominerer kalles grasmark. Foruten naturlig og menneskeskapt [[eng]] omfatter naturtypen blant annet de store [[steppe]]- og [[savanne]]områdene. Avhengig av definisjon er mellom 20 og 43&nbsp;% av landjorda dekket av grasmark.<ref name="apw" >{{Kilde www
| url=http://www.mobot.org/mobot/research/apweb/orders/poalesweb.htm#Poaceae
| tittel=Poaceae
| besøksdato=2022-05-11
| utgiver=APWEbsite}}</ref>

Hos de fleste grupper av dyr og planter er artsmangfoldet størst i de varme, fuktige områdene ved ekvator og avtar mot sør og nord. Artene i grasfamilien er derimot mer jevnt fordelt. Dette skyldes den artsrike underfamilien Pooideae med temperert utbredelse og mange arter tilpasset tørre eller kjølige forhold. Det har skjedd omfattende artsdannelser i mange tempererte fjellstrøk. Artsmangfoldet er forholdsvis lite i de store områdene med grasmark der noen få, vidt utbredte arter dominerer. Gras vokser på alle oseaniske øyer, men det er få [[endemisk]]e arter i forhold til andre plantefamilier.<ref name="apw" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=V. Visser m.fl.
| tittel=Mechanisms driving an unusual latitudinal diversity gradient for grasses
| publikasjon=Global Ecology and Biogeography
| utgivelsesår=2014
| bind=23
| nummer=1
| side=61–75 
| doi=10.1111/geb.12107
| issn=1466-8238}}</ref>

[[C4-fotosyntese|C<sub>4</sub>-fotosyntese]] er utviklet mer enn 20 ganger hos ulike grupper i grasfamilien og finnes hos mer enn 5000 grasarter. Denne typen fotosyntese er fordelaktig i tørt og varmt klima og er typisk for underfamilien Panicoideae på de tropiske savannene. Underfamilien Pooideae som dominerer i de tempererte og kjølige strøkene, har derimot den mer opprinnelige C<sub>3</sub>-fotosyntesen.<ref name="apw" /><ref name="gpw12" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Grass Phylogeny Working Group II
| tittel=New grass phylogeny resolves deep evolutionary relationships and discovers C<sub>4</sub> origins
| publikasjon=New Phytologist 
| utgivelsesår=2012
| bind=193
| nummer=2
| side=304–312 
| doi=10.1111/j.1469-8137.2011.03972.x
| issn=1469-8137}}</ref>

Det er svært usikkert nøyaktig når og hvor grasfamilien oppstod, men det må ha vært på det sørlige superkontinentet [[Gondwana]] i [[mesozoikum]]. De første grasene vokste som undervegetasjon i fuktig tropisk skog. [[Molekylærgenetikk|Molekylære]] metoder gir en alder for familien på 59–129 millioner år. Koprolitter (fossile ekskrementer) fra [[Sauropoder|sauropode dinosaurer]] med en alder på 67–65 millioner år er funnet i [[India]] og innholder rester som tyder på det allerede da var et ganske stort mangfold av gras. I [[Kina]] er det funnet fossiler av gras fra albium i slutten av tidlig [[Kritt (geologi)|kritt]] for 113–101 millioner år siden. Det tyder på at gras spredte seg til store områder på både Gondwana og det nordlige superkontinentet [[Laurasia]] allerede i [[barrem]] for 129–125 millioner år siden.<ref name="apw" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=V. Prasad m.fl.
| tittel=Dinosaur coprolites and the early evolution of grasses and grazers
| publikasjon=Science
| utgivelsesår=2005
| bind=310
| nummer=5751
| side=1177–1180 
| doi=10.1126/science.1118806
| pmid=16293759
| url=https://www.researchgate.net/publication/7474421
| issn=1095-9203}}</ref><ref name="wu18" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Yan Wu, Hai-Lu You og Xiao-Qiang Li
| tittel=Dinosaur-associated Poaceae epidermis and phytoliths from the Early Cretaceous of China
| publikasjon=National Science Review
| utgivelsesår=2018
| bind=5
| nummer=5
| side=721–727 
| doi=10.1093/nsr/nwx145
| issn=2053-714X}}</ref>

De første åpne grasmarkene oppstod i midtre [[eocen]] for 42 millioner år siden og bestod antagelig av C<sub>3</sub>-gras. Grasmarker spredte seg på jorda i løpet av [[kenozoikum]] i [[koevolusjon]] med grasetende [[pattedyr]]. C<sub>4</sub>-gras oppstod i [[oligocen]] for 33 millioner år siden. De fikk likevel først betydning i sein [[miocen]] for 9–8 millioner år siden, og grasmarkene med C<sub>4</sub>-gras fikk sitt nåværende omfang i sein [[pliocen]] for 3–2 millioner år siden.<ref name="apw" />

Gras inneholder [[silisiumdioksid]] blant annet i form av mikroskopiske partikler, fytolitter. En vanlig antagelse er at silisiumdioksiden er utviklet som et forsvar mot beitende dyr. Pattedyr som hovedsakelig ernærer seg av gras, har spesielle hypsodonte eller hypselodonte tenner som tåler slitasjen fra silisiumdioksiden. Vekselvirkningene mellom innhold av silisiumdioksid og beitende dyr er ikke fullt forstått, og utviklingen har vært forskjellig i ulike verdensdeler. Fossile fytolitter er kjent fra tidlig kritt, lenge før det fantes store pattedyr, og de kan derfor opprinnelig ha vært en tilpasning til beitende [[dinosaurer]]. I noen områder oppstod pattedyr med hypsodonte tenner før det fantes store områder med grasmark.<ref name="apw" /><ref name="wu18" />

Når gras går gjennom fordøyelsessystemet til dyr, spesielt [[drøvtyggere]], frigjøres silisiumdioksid. Gras kan inneholde opptil 7&nbsp;% silisiumdioksid, og det blir derfor store mengder i avrenning fra grasmark. Celleveggene hos [[kiselalger]] består av silisiumdioksid, og diversiteten av kiselalger i ferskvann økte sterkt i begynnelsen av miocen samtidig med grasmarkene spredte seg.<ref name="apw" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=D.L. Kidder og E.H. Gierlowski-Kordesch
| tittel=Impact of grassland radiation on the nonmarine silica cycle and Miocene diatomite
| publikasjon=Palaios
| utgivelsesår=2005
| bind=20
| nummer=2
| side=198–206
| doi=10.2110/palo.2003.p03-108
| jstor=27670327}}</ref>

Åmene til sommerfugler i underfamiliene [[Ringvinger|Satyrinae]] og [[Hesperiinae]] lever på gras. Larvene til minermøllene i familien [[Elachistidae]] lever i bladene til arter i gras- og [[starrfamilien]]e.<ref name="apw" />

Beiting fra dyr bidrar til å opprettholde grasmarkene, men brann er også viktig. Ved slutten av vekstsesongen ligger det ofte igjen store mengder dødt gras. Branner oppstår her som dreper andre planter, men graset tåler dem godt. Det sammenfiltrede rotsystemet i etablert grasmark gjør det vanskelig for andre planter å komme inn. På grunn av de store mengdene organisk materiale i jordsmonnet lagrer grasmark mer karbon enn skog.<ref name="apw" />

== Gras til mat, fôr og grøntanlegg ==
Blant de økonomisk viktigste grasplantene i verden er [[havre]], [[rug]], [[bygg (korn)|bygg]], [[hvete]], [[ris]], [[mais]], [[hirse]], [[durra]], [[sukkerrør]], [[bambus]], [[timotei]] og [[rapp]].

Grasplantene har vært benyttet fra førhistorisk tid og har blitt brukt som mat til mennesker i form av [[korn]], og som fôr til husdyr. Fra gras til mat er det det modne [[frø]]et (kornet) som er den viktige delen av planta. Kornet blir ofte sådd om våren, i [[våronn]]a, og høstet om høsten, i [[skuronn]]a, men det finnes også kornsorter som sås om høsten. 

Fra gras til fôr er det [[blad]]ene og [[stengel|stenglene]] som utgjør den viktige delen av [[avling]]a. Gras til fôr [[beite]]s direkte eller høstes flere ganger i sesongen ([[slåttonn]]) og konserveres enten ved tørking til [[høy]] eller [[ensilere]]s som [[silofôr]] i tårnsilo, plansilo eller rundballer.

== Delgrupper ==
I moderne systematikk deles grasfamilien i tolv [[Familie (biologi)|underfamilier]] basert på studier av molekylært [[DNA]] og [[Morfologi (biologi)|morfologi]]. Antatte slektskapsforhold mellom underfamiliene er vist i følgende [[kladogram]]:<ref name="gpw12" /><ref name="sor17" >{{Kilde artikkel
| forfatter=R.J. Soreng m.fl.
| tittel=A worldwide phylogenetic classification of the Poaceae (Gramineae) II: An update and a comparison of two 2015 classifications
| publikasjon=Journal of Systematics and Evolution
| utgivelsesår=2017
| bind=55
| nummer=4
| side=259–290
| doi=10.1111/jse.12262
| issn=1759-6831}}</ref>

{{clade |style=font-size:85%;line-height:85%
|label1=&nbsp;&nbsp;&nbsp;'''grasfamilien'''&nbsp;&nbsp;&nbsp;
   |1={{clade
      |1=Anomochlooideae
      |2={{clade
         |1=Pharoideae
         |2={{clade
            |1=Puelioideae
            |2={{clade
               |1={{clade
                  |1=Aristidoideae
                  |2={{clade
                     |1=Panicoideae
                     |2={{clade
                        |1={{clade
                           |1=Arundinoideae
                           |2=Micrairoideae
                         }}
                        |2={{clade
                           |1=Danthonioideae
                           |2=Chloridoideae
                         }}
                     }}
                 }}
                  }}
                 |2={{clade
                    |1=Oryzoideae
                    |2={{clade
                       |1=[[bambus]]&nbsp;(Bambusoideae)
                       |2=Pooideae
                    }}
                  }}
                }}
         }}
}}
}}
}}

Følgende liste omfatter alle underfamilier, overstammer og [[Tribus (biologi)|stammer]] i grasfamilien. Den overordnede systematikken og artsantallene følger Soreng et al. (2017). Den norske [[Artsdatabanken]] opprettholder mange slekter fra eldre systematikk som Soreng slår sammen til færre, større slekter. Inndelingen i slekter følger Artsdatabanken og har derfor noen avvik fra Soreng. Kun et lite utvalg av slekter og arter er inkludert. Soreng benytter også [[Kategori (biologi)|kategoriene]] supersubtribus og subtribus, men de er ikke tatt med. Norske navn er fra Artsdatabanken:<ref name="sor17" /><ref>{{Kilde www
| tittel=Grasfamilien
| url=https://artsdatabanken.no/ScientificName/Poaceae/99860
| verk=Navnetre
| utgiver=Artsdatabanken
| besøksdato=2022-05-05}}</ref>
=== underfamilie Anomochlooideae ===
Omfatter 2 slekter og 4 arter som er utbredt i skoger i tropisk [[Sør-Amerika|Sør-]] og [[Mellom-Amerika]].
* stamme Anomochloeae
** ''Anomochloa''
*** ''Anomochloa marantoidea''
* stamme Streptochaeteae
** ''Streptochaeta''
=== underfamilie Pharoideae ===
[[Fil:Pharus parvifolius Nash ssp. parvifolius Judz. (14731072807).jpg|miniatyr|''Pharus parvifolius'',<br>underfamilie Pharoideae]]
Omfatter 3 slekter og 12 arter med [[pantropisk]] utbredelse i skog.
* stamme Phareae
=== underfamilie Puelioideae ===
Omfatter 2 slekter og 11 arter i tropisk [[Afrika]].
* stamme Atractocarpeae
** ''Puelia''
* stamme Guaduelleae
** ''Guaduella''
=== underfamilie Oryzoideae [Ehrhartoideae] ===
Omfatter 19 slekter og 115 arter med vid utbredelse, men flest arter på [[den sørlige halvkule]].
* stamme Streptogyneae
* stamme Ehrharteae 
* stamme Oryzeae
** [[villrisslekta]] (''Leersia'')
** [[ris]] (''Oryza'')
** ''[[Zizania]]''
* stamme Phyllorachideae
=== underfamilie Bambusoideae ([[bambus]]) ===
[[Fil:Bamboo forest.jpg|miniatyr|Skog med ''Phyllostachys edulis'', underfamilie Bambusoideae]]
Omfatter 125 slekter og 1670 arter med utbredelse i [[Tropisk klima|tropisk]] til varmt [[Temperert klima|tempererte]] strøk, ofte i skog.
* stamme Arundinarieae
** ''[[Arundinaria]]''
** [[skjermbambusslekta]] (''Fargesia'')
*** [[paraplybambus]] (''Fargesia murielae'')
*** [[skjermbambus]] (''Fargesia spathacea'')
** [[gullbambusslekta]] (''Phyllostachys'')
*** [[gullbambus]] (''Phyllostachys aurea'')
*** ''[[Phyllostachys edulis]]''
** [[dvergbambusslekta]] (''Sasa'')
*** [[dvergbambus]] (''Sasa palmata'')
* stamme Olyreae
** ''[[Pariana]]''
* stamme Bambuseae
** ''[[Bambusa]]''
** ''[[Chusquea]]''
** ''[[Merostachys]]''
** ''[[Schizostachyum]]''
=== underfamilie Pooideae ===
[[Fil:Abbruchkante2.jpg|miniatyr|[[Marehalm]] (''Ammophila arenaria''), underfamilie Pooideae, vokser på [[sanddyne]]r]]
[[Fil:AnthoxanthumAristatum.jpg|miniatyr|Ettårsgulaks (''Anthoxanthum aristatum''), underfamilie Pooideae]]
[[Fil:Ruwe smele plant Deschampsia cespitosa.jpg|miniatyr|[[Kvassbunke]] (''Deschampsia cespitosa''), underfamilie Pooideae]]
[[Fil:Dupontia psilosantha spriketundragras IMG 6948 longyearbyen.JPG|miniatyr|[[Tundragras]] (''Dupontia fisheri''), underfamilie Pooideae, vokser på [[tundra]] som her ved [[Longyearbyen]]]]
Omfatter 202 slekter og 3968 arter i hele verden, men de fleste i tempererte strøk på [[den nordlige halvkule]]. 
* stamme Brachyelytreae
* overstamme Nardodae
** stamme Nardeae
*** finnskjeggslekta (''Nardus'')
**** [[finnskjegg]] (''Nardus stricta'')
** stamme Lygeeae 
*** ''Lygeum''
**** ''[[Lygeum spartum]]''
** stamme Duthieeaea
** stamme Phaenospermateae
* overstamme Melicodae
** stamme Brylkinieae
** stamme Meliceae
*** [[søtgrasslekta]] (''Glyceria'')
**** [[mannasøtgras]] (''Glyceria fluitans'')
*** [[hengeaksslekta]] (''Melica'')
**** [[hengeaks]] (''Melica nutans'')
*** sabinegrasslekta (''Pleuropogon'')
**** [[sabinegras]] (''Pleuropogon sabinei'') 
*** ''Schizachne''
**** ''[[Schizachne purpurascens]]''
* overstamme Stipodae
** stamme Ampelodesmeae
*** ''Ampelodesmos''
**** ''[[Ampelodesmos mauritanicus]]''
** stamme Stipeae
*** ''Achnatherum''
*** ''Macrochloa''
**** [[Alfagress|alfagras]] (''Macrochloa tenacissima'')
*** ''[[Nassella]]''
*** ''Oryzopsis''
*** ''Piptatherum''
*** [[fjærgrasslekta]] (''Stipa'')
**** [[fjærgras]] (''Stipa pennata'')
*** ''Stipellula''
**** ''[[Stipellula capensis]]''
** stamme Diarrheneae
** stamme Brachypodieae
*** [[grønnaksslekta]] (''Brachypodium'')
* overstamme Poodae
** stamme Poeae [inkludert Aveneae]
*** [[kveinslekta]] (''Agrostis'')
**** [[engkvein]] (''Agrostis capillaris'')
*** [[dvergsmyleslekta]] (''Aira'')
*** ''Airopsis''
**** ''[[Airopsis tenella]]''
*** [[reverumpeslekta]] (''Alopecurus'')
**** [[reverumpe]] (''Alopecurus pratensis'')
*** marehalmslekta (''Ammophila'')
**** [[marehalm]] (''Ammophila arenaria'')
*** gulaksslekta (''Anthoxanthum'')
**** [[gulaks]] (''Anthoxanthum odoratum'')
*** åkerkveinslekta (''Apera'')
*** russegrasslekta (''Arctagrostis'')
**** [[russegras]] (''Arctagrostis latifolia'')
*** hengegrasslekta (''Arctophila'')
**** [[hengegras]] (''Arctophila fulva'')
*** bustsmyleslekta (''Aristavena'') [ofte inkludert i ''Helictotrichon'']
**** [[bustsmyle]] (''Aristavena setacea'')
*** hestehavreslekta (''Arrhenatherum'')
**** [[hestehavre]] (''Arrhenatherum elatius'')
*** [[havreslekta]] (''Avena'')
**** [[havre]] (''Avena sativa'')
*** smyleslekta (''Avenella'') [ofte inkludert i ''Deschampsia'']
**** [[smyle]] (''Avenella flexuosa'')
*** dunhavreslekta (''Avenula'')
**** [[enghavre]] (''Avenula pratensis'') 
**** [[dunhavre]] (''Avenula pubescens'')
*** [[radgrasslekta]] (''Beckmannia'')
*** [[hjertegrasslekta]] (''Briza'')
**** [[hjertegras]] (''Briza media'')
*** [[rørkveinslekta]] (''Calamagrostis'')
**** [[snerprørkvein]] (''Calamagrostis arundinacea'')
**** [[bergrørkvein]] (''Calamagrostis epigejos'')
*** [[kildegrasslekta]] (''Catabrosa'')
*** [[steingrasslekta]] (''Catapodium'')
*** huldregrasslekta (''Cinna'')
**** [[huldregras]] (''Cinna latifolia'')
*** dverggrasslekta (''Coleanthus'')
**** [[dverggras]] (''Coleanthus subtilis'')
*** sandskjeggslekta (''Corynephorus'')
**** [[sandskjegg]] (''Corynephorus canescens'')
*** kamgrasslekta (''Cynosurus'')
**** [[kamgras]] (''Cynosurus cristatus'')
*** hundegrasslekta (''Dactylis'')
**** [[hundegras]] (''Dactylis glomerata'')
*** [[bunkeslekta]] (''Deschampsia'')
**** [[fjellbunke]] (''Deschampsia alpina'')
**** [[kvassbunke]] (''Deschampsia cespitosa'')
*** skogsvingelslekta (''Drymochloa'') [ofte inkludert i ''Festuca'']
**** [[skogsvingel]] (''Drymochloa sylvatica'')
*** tundragrasslekta (''Dupontia'')
**** [[tundragras]] (''Dupontia fisheri'')
*** eremittrappslekta (''Eremopoa'')
*** [[svingelslekta]] (''Festuca'')
**** [[sauesvingel]] (''Festuca ovina'')
**** [[rødsvingel]] (''Festuca rubra'')
**** [[geitsvingel]] (''Festuca vivipara'')
*** akshavreslekta (''Gaudinia'')
**** [[akshavre]] (''Gaudinia fragilis'')
*** ''[[Helictochloa]]''
*** ''[[Helictotrichon]]''
*** [[marigrasslekta]] (''Hierochloe'')
*** lodnegrasslekta (''Holcus'')
**** [[englodnegras]] (''Holcus lanatus'')
*** [[kambunkeslekta]] (''Koeleria'')
*** haresvansslekta (''Lagurus'')
**** [[haresvans]] (''Lagurus ovatus'')
*** gullgrasslekta (''Lamarckia'')
**** [[gullgras]] (''Lamarckia aurea'')
*** [[raigrasslekta]] (''Lolium'')
**** [[italiaraigras]] (''Lolium multiflorum'')
**** [[raigras]] (''Lolium perenne'')
*** dvergsandgrasslekta (''Mibora'')
**** [[dvergsandgras]] (''Mibora minima'')
*** myskegrasslekta (''Milium'')
**** [[myskegras]] (''Milium effusum'')
*** ormeaksslekta (''Parapholis'')
*** strandrørslekta (''Phalaris'')
**** [[strandrør]] (''Phalaris arundinacea'')
*** [[snøgrasslekta]] (''Phippsia'')
*** [[timoteislekta]] (''Phleum'')
**** [[fjelltimotei]] (''Phleum alpinum'')
**** [[sandtimotei]] (''Phleum arenarium'')
**** [[smaltimotei]] (''Phleum phleoides'') 
**** [[timotei]] (''Phleum pratense'')
*** [[rappslekta]] (''Poa'')
**** [[seterrapp]] (''Poa alpigena'')
**** [[fjellrapp]] (''Poa alpina'')
**** [[tunrapp]] (''Poa annua'')
**** [[jervrapp]] (''Poa arctica'')
**** [[blårapp]] (''Poa glauca'')
**** [[lundrapp]] (''Poa nemoralis'')
**** [[engrapp]] (''Poa pratensis'')
**** [[markrapp]] (''Poa trivialis'')
*** bartegrasslekta (''Polypogon'')
*** bysaltgrasslekta (''Pseudosclerochloa'') [ofte inkludert i ''Puccinellia'']
**** [[bysaltgras]] (''Pseudosclerochloa rupestris'')
*** [[saltgrasslekta]] (''Puccinellia'')
*** kamaksslekta (''Rostraria'')
**** [[kamaks]] (''Rostraria cristata'')
*** engsvingelslekta (''Schedonorus'') [ofte inkludert i ''Festuca'']
**** [[engsvingel]] (''Schedonorus pratensis'')
*** vasssvingelslekta (''Scolochloa'')
**** [[vass-svingel]] (''Scolochloa festucacea'')
*** [[svenskegrasslekta]] (''Sesleria'')
**** [[islandsgras]] (''Sesleria caerulea'')
**** [[svenskegras]] (''Sesleria uliginosa'') [ofte feilaktig kalt ''Sesleria caerulea'']
*** ''Sphenopholis''
*** ''Torreyochloa''
*** [[gullhavreslekta]] (''Trisetum'')
**** [[svartaks]] (''Trisetum spicatum'')
*** rypebunkeslekta (''Vahlodea'')
**** [[rypebunke]] (''Vahlodea atropurpurea'')
*** [[ekornsvingelslekta]] (''Vulpia'')
* overstamme Triticodae
** stamme Littledaleeae
*** ''[[Littledalea]]''
** stamme Bromeae
*** takfaksslekta (''Anisantha'') [ofte inkludert i ''Bromus'']
**** [[sandfaks]] (''Anisantha sterilis'')
**** [[takfaks]] (''Anisantha tectorum'')
*** [[skogfaksslekta]] (''Bromopsis'') [ofte inkludert i ''Bromus'']
**** [[bladfaks]] (''Bromopsis inermis'')
*** [[lodnefaksslekta]] (''Bromus'')
**** [[åkerfaks]] (''Bromus arvensis'')
**** [[lodnefaks]] (''Bromus hordeaceus'')
*** byfaksslekta (''Ceratochloa'') [ofte inkludert i ''Bromus'']
** stamme Triticeae [inkludert Hordeeae]
*** bukkekornslekta (''Aegilops'')
*** kamkvekeslekta (''Agropyron'')
*** skogkvekeslekta (''Elymus'')
*** ugraskvekeslekta (''Elytrigia'') [ofte inkludert i ''Elymus'']
**** [[kveke]] (''Elytrigia repens'')
*** tatarkvekeslekta (''Eremopyrum'')
*** skogskornslekta (''Hordelymus'')
**** [[skogskorn]] (''Hordelymus europaeus'')
*** [[byggslekta]] (''Hordeum'')
*** strandrugslekta (''Leymus'')
**** [[strandrug]] (''Leymus arenarius'')
*** rugslekta (''Secale'')
**** [[rug]] (''Secale cereale'')
*** buttkvekeslekta (''Thinopyrum'')
*** [[hvete]] (''Triticum'')

=== underfamilie Aristidoideae ===
Omfatter 3 slekter og 367 arter i tropiske til varmt tempererte strøk.
* stamme Aristideae
** ''[[Aristida]]''
** ''Sartidia''
** ''Stipagrostis'' 
=== underfamilie Panicoideae ===
[[Fil:Ms 744 obs natiabouani 02.jpg|miniatyr|Savanne med ''Andropogon gayanus'', underfamilie Panicoideae]]
Omfatter 247 slekter og 3241 arter i tropiske til tempererte strøk.
* stamme Thysanolaeneae
* stamme Cyperochloeae
* stamme Centotheceae
* stamme Chasmanthieae
* stamme Zeugiteae
* stamme Steyermarkochloeae
* stamme Tristachyideae
* stamme Gynerieae
* stamme Lecomtelleae
** ''Lecomtella''
*** ''Lecomtella madagascariensis''
* overstamme Panicodae
** stamme Paniceae
*** ''[[Brachiaria]]''
*** ''[[Cenchrus]]''
**** [[fjærbørstegras]] (''Cenchrus setaceus'')
*** [[fingerhirseslekta]] (''Digitaria'')
**** [[blodhirse]] (''Digitaria sanguinalis'')
*** [[hønsehirseslekta]] (''Echinochloa'')
**** [[hønsehirse]] (''Echinochloa crus-galli'')
*** ''[[Eriochloa]]''
*** ''Megathyrsus''
**** ''[[Megathyrsus maximus]]''
*** natalgrasslekta (''Melinis'')
**** [[natalgras]] (''Melinis repens'')
*** [[hirseslekta]] (''Panicum'')
**** [[Hirse (art)|hirse]] (''Panicum miliaceum'')
*** [[perlehirseslekta]] (''Pennisetum'') [ofte inkludert i ''Cenchrus'']
**** [[perlehirse]] (''Pennisetum glaucum'')
*** [[busthirseslekta]] (''Setaria'')
**** [[stor busthirse]] (''Setaria italica'')
**** [[grønn busthirse]] (''Setaria viridis'')
*** [[bøffelgrasslekta]] (''Stenotaphrum'')
*** ''[[Urochloa]]''
* overstamme Andropogonodae
** stamme Paspaleae
*** [[tvillinghirseslekta]] (''Paspalum'')
** stamme Arundinelleae
** stamme Andropogoneae
*** ''[[Andropogon]]''
*** ''Coix''
**** [[jobståre]] (''Coix lacryma-jobi'')
*** [[sitrongress]] (''Cymbopogon'')
*** ''[[Hyparrhenia]]''
*** ''Imperata''
**** ''[[Imperata cylindrica]]''
*** ''Microstegium''
**** ''[[Microstegium vimineum]]''
*** ''[[Miscanthus]]''
*** [[sukkerrør]] (''Saccharum'')
*** ''[[Schizachyrium]]''
*** [[durra]] (''Sorghum'')
*** ''Tripidium''
**** ''[[Tripidium ravennae]]''
*** [[mais]] (''Zea'')

=== underfamilie Arundinoideae ===
[[Fil:Schwielowsee-Schilfrohrguertel-01.jpg|miniatyr|[[Takrør]] (''Phragmites australis''), underfamilie Arundinoideae, vokser i sumper med fersk- og brakkvann over hele verden.]]
Omfatter 14 slekter og 40 arter i hele verden i tropiske til tempererte strøk.
* stammme Arundineae
** ''[[Arundo]]''
*** ''[[Arundo donax]]''
* stammme Molinieae
** blåtoppslekta (''Molinia'')
*** [[blåtopp]] (''Molinia caerulea'')
** takrørslekta (''Phragmites'')
*** [[takrør]] (''Phragmites australis'')

=== underfamilie Micrairoideae ===
Omfatter 8 slekter og 184 arter i tropene.
* stamme Micraireae
* stamme Eriachneae
* stamme Isachneae
=== underfamilie Danthonioideae ===
[[Fil:Kleines Pampasgras.JPG|miniatyr|Pampasgras (''Cortaderia selloana''),<br>underfamilie Danthonioideae, dyrkes som en prydplante i hager.]]
Omfatter 19 slekter og 292 arter med vid utbredelse, men spesielt i tempererte strøk på den sørlige halvkule.
* stamme Danthonieae
** ''Cortaderia''
*** [[pampasgras]] (''Cortaderia selloana'')
** knegrasslekta (''Danthonia'')
*** [[knegras]] (''Danthonia decumbens'')

=== underfamilie Chloridoideae ===
[[Fil:Salt-marsh Bosham 5.2.2003.jpg|miniatyr|''Spartina anglica'', underfamilie Chloridoideae, vokser på havstrender.]]
Omfatter 124 slekter og 1602 arter i tropiske til varmt tempererte strøk, spesielt på tørre steder.
* stamme Centropodieae
* stamme Triraphideae
* stamme Eragrostideae
** ''[[Enneapogon]]''
** [[friergrasslekta]] (''Eragrostis'')
*** [[teff]] (''Eragrostis tef'')
* stammme Zoysieae
** [[marskgrasslekta]] (''Spartina'') [ofte inkludert i ''Sporobolus'']
** ''[[Sporobolus]]''
* stamme Cynodonteae
** ''[[Aeluropus]]''
** ''Cleistogenes''
*** ''[[Cleistogenes serotina]]''
** tannhirseslekta (''Cynodon'')
*** [[tannhirse]] (''Cynodon dactylon'')
** [[indiahirseslekta]] (''Eleusine'')
** ''[[Muhlenbergia]]''
** ''Tragus''
*** ''[[Tragus racemosus]]''

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Gressfamilien| ]]