Redigerer Granerbakken

{{koord|60|50|21|N|10|2|43|E|vis=tittel}}
{{Infoboks hoppbakke
| navn = Granerbakken
| bilde = 
| bildetekst = 
| byline = 
| dato = 
| sted = {{flagg|Norge}} Dokka
| konstruktør, arkitekt = 
| åpnet = 1915
| siste større ombygging = 1935
| ute av bruk siden = 1959
| revet = 
| K-punkt (bakkestørrelse) = K55, to mindre bakker
| anerkjent bakkerekord = 60,5 m - {{flagg|Norge}} [[Kjell Kopstad]], 27. januar 1957
| tilskuerkapasitet = 
| mesterskap, viktige renn = Hovedlandsrennet (NM) 1917
| kategori = 
}}
'''Granerbakken''' var en [[hoppbakke]] på [[Dokka]] i [[Nordre Land]] kommune i [[Innlandet]]. Den lå på vestsida av tettstedet, ca. 1,5 km nordvest for [[Dokka stasjon]], og ble brukt under hovedlandsrennet (NM) i 1917. Bakken var eid av Nordre Land IF og senere [[Nordre Land IL]].

==Historie==
Nordre Land Idrætsforening ble stiftet i 1912<ref>Kåre Kompelien: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021700061 Boka om Land XII: Skihistorien i Nordre Land]''. Nordre Land kommune 2003. ISBN 82-91525-09-9 (s. 34, digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])</ref> og satte året etter i gang med å bygge en hoppbakke som fikk navn etter grunneierens gård Graner. Bakken ble åpnet med landsrenn (nasjonalt renn) i januar 1915. Ola Grimsby fra [[Gjøvik]] hadde det lengste hoppet i åpningsrennet med 42 meter. To måneder senere forbedret Martin Stensrud, også han fra Gjøvik, rekorden til 45 meter. Da var hoppet blitt flyttet 3,5 meter lenger opp og gjort ca. 75 cm høyere. I et landsrenn i februar 1916 strakte [[Thoralf Strømstad]] fra [[Vestre Aker]] seg til 47 meter.<ref>''Skihistorien i Nordre Land'' (s. 38-46)</ref>

Hopprennet under hovedlandsrennet 18. februar 1917 ble skjemmet av et vanskelig føre som førte til mange stygge fall. Etter mildvær dagene før hadde det frosset på så bakken var steinhard, bortsett fra i overgangen til sletta, der mange av hopperne skar igjennom og falt.<ref>''Skihistorien i Nordre Land'' (s. 49)</ref> Josef Henriksen tangerte bakkerekorden på 47 meter. Etter mesterskapet fikk Granerbakken ry på seg for å være farlig. De neste fem årene ble ikke bakken brukt, og aktiviteten i Nordre Land IF døde ut.<ref name=Land53>''Skihistorien i Nordre Land'' (s. 53)</ref><ref>Erling Ranheim (red.): ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010308056 Norske skiløpere - Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind - Østlandet Nord]''. Skiforlaget - Erling Ranheim, Oslo 1955 (s. 766, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)</ref>

{{sitat|At der skal bygges op bakker slik, at man skal behøve at stationere læger og sykebaarer paa stedet, naar der skal akes, er jo galskap, men naar det gaar som det her gik, at den ene efter den anden skal dras væk mer eller mindre fordærvet og der enda fortsætter som om intet var hændt, da er det efter min mening baade raaskap og galskap.|Leserinnlegg i avisa Samhold, februar 1917<ref name=Land53/>}}

Vinteren 1922 var det prøvehopping i Granerbakken, men et fylkesrenn måtte avlyses på grunn av for få påmeldte.<ref>''Skihistorien i Nordre Land'' (s. 63)</ref> Samme år slo Dokka Idrætslag og Nordsinni Ballklubb (begge stiftet i 1919) seg sammen til Nordre Land Idrettslag,<ref>''Norske skiløpere - Østlandet Nord'' (s. 765)</ref> og fikk overta Granerbakken. Bakken kom i drift igjen med fylkesrenn i 1923.<ref>''Skihistorien i Nordre Land'' (s. 64-65)</ref> Om våren det året ble bakken noe ombygd og bakkeprofilen justert.<ref>''Skihistorien i Nordre Land'' (s. 237)</ref> Under landsrennet i 1924 satte Wiggo Christensen ny bakkerekord med 52 meter.<ref>''Skihistorien i Nordre Land'' (s. 66)</ref> [[Sverre Kolterud]] nådde 54 meter i 1929.<ref name=Land239243>''Skihistorien i Nordre Land'' (s. 239-243)</ref> Rundt 1930 ble to mindre hoppbakker, kalt Mellom-Graneren og Vesle-Graneren, bygd i nærheten av den store.

Sommeren 1935 ble det gjort en større ombygging av bakken. Det ble satt opp et større stillas (fartsbru), hoppet ble flyttet 12 meter lenger opp, og kulen og unnarennet ble ombygd.<ref name=Land239243/> Selv om Granerbakken nå hadde [[K-punkt]] 55 meter,<ref>''Norske skiløpere - Østlandet Nord'' (s. 770)</ref> økte ikke bakkerekordene tilsvarende. Leif Moon nådde 55 meter i et illegalt renn under [[2. verdenskrig]],<ref>''Skihistorien i Nordre Land'' (s. 173)</ref> [[Victor Clock]] hoppet 59,5 meter i 1951,<ref name=Land239243/> og den siste bakkerekorden var 60,5 meter, satt av [[Kjell Kopstad]] 27. januar 1957.<ref>[http://www.skisprungschanzen.com/EN/Ski+Jumps/NOR-Norway/05-Oppland/Dokka/1726-Graner/ Skisprungschanzen-Archiv: Dokka (Graner)] (besøkt 10. juli 2017)</ref>

Trestillaset i Granerbakken var etter hvert i så dårlig forfatning at bygningskontrollen sommeren 1956 la ned forbud mot å bruke bakken. Idrettslaget reparerte stillaset slik at distriktsrennet 1957 kunne gjennomføres, men tilstanden var likevel dårlig. Det siste rennet i storbakken var kretsmesterskapet i 1959. Mellom-Graneren var i bruk til 1965, Vesle-Graneren til 1968. I 1960 og 1961 ble det lagt planer for utbygging av bakken til K60, med et nytt stillas av jern, men planene ble ikke realisert. Rundt 1990 ble stiftelsen Granerbakkens Venner dannet, med mål om å etablere et moderne hoppanlegg i Granerbakken, men heller ikke dette initiativet ble det noe av.<ref name=Land239243/>

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Tidligere hoppbakker i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Nordre Land]]
[[Kategori:Skianlegg i Innlandet]]
[[Kategori:Sport i Nordre Land]]
[[Kategori:Nordre Lands historie]]
[[Kategori:Tidligere byggverk i Innlandet]]
[[Kategori:Tidligere idrettsanlegg i Innlandet]]