Redigerer Grameenphone

{{infoboks firma}}
'''Grameenphone''' er det største mobiltelefonselskapet i [[Bangladesh]]. Det er eid 55,8% av det norske telefonselskapet [[Telenor]] og 34,2% av Grameen Telecom (eiet av [[Grameen Bank]]) og 10% av andre aksjonærer. Grameenphone lanserte sine tjenester i 1997, og var Telenors første satsing i Asia. Grameenphone hadde ved utgangen av fjerde kvartal i 2010 29,97 millioner kunder. 16. november 2009 startet handelen av Grameenphone-aksjer på børsene i Dhaka og Chittagong i Bangladesh.
 
== Village Phone ==
Selskapet har et forretningsmessig samarbeid med Grameen Telecom som gir [[mikrokreditt]]lån til fattige kvinner som bruker lånet til å kjøpe en [[mobiltelefon]] som de låner ut til folk. Gjennom et lite påslag på ringeprisen tjener eieren av mobiltelefonen nok til både å betale lånet og til selv å skaffe seg en inntekt. 

Det er i dag over 250 000 landsbytelefoner i Bangladesh. Landsbytelefontjenesten i Bangladesh er tilgjengelig for 60 millioner mennesker og gjennomsnittlig telefonbruk for kvinnene i systemet er dobbelt så stor som for vanlige forretningsfolk. I områder hvor vanlig infrastruktur for kommunikasjon ikke er til stede, skaper landsbytelefonene kontakt mellom landsbyer og folk som før ikke hadde slik mulighet. 

==Økonomi==
Telenor har investert 565 millioner kroner i selskapet, som ble opprettet i 1996. [[NORAD]] samt to internasjonale investerings[[bank]]er bidro med penger i oppstarten. Telenors andel var i 2007 vurdert til en verdi på 12,4 milliarder kroner. Fredsprisvinneren [[Muhammad Yunus]] har prøvd å få en realisering av Telenors intensjonsavtale med [[Grameen Bank]] om at Telenor skulle selge seg ned i selskapet til fordel for Grameen Bank, men Telenor har ikke vært villige til det.

Grameenphones første resultat som børsnotert selskap var Q4'09. Omsetningen falt med 15,3 prosent sammenlignet med året før. Antall abonnenter økte med 1.274.000 til 23,259 millioner i løpet av kvartalet. Inntjening per kunde (arpu) har falt de siste årene. Investeringskostnadene (CAPEX) var på 349 millioner kroner, ned fra 1.144 millioner kroner samme kvartal 2008.

==Kritikk==
Barnearbeid og farlige arbeidsforhold avsløres hos Grameenphone-leverandører. Grameenphone blir inlagt bøter på 300 millioner kroner av myndighetene i [[Bangladesh]] for å ha jukset med teletrafikken.<ref>[[Aftenposten]] fakta [[21. september]] [[2008]]. Telenor og Grameen. Side 7</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.fvn.no/meninger/kommentarer/article406786.ece Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas i Telenor: Mikrokreditt i praksis]
* [http://www.grameenphone.com Offisiell hjemmeside for Grameen Phone]
* [https://web.archive.org/web/20110801030526/http://www.djuice.com.bd/ Djuice Bangladesh]
* [https://web.archive.org/web/20060311080256/http://www.bttb.gov.bd/ Offisiell hjemmeside for Bangladesh Telegraph and Telephone Board]
* [https://archive.today/20130105063832/tedblog.typepad.com/tedblog/2006/10/iqbal_quadir_on.html Iqbal Quadir om The impact one cell phone can make on a village...] TedTalks, July 2005


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Teleselskaper]]
[[Kategori:Bangladeshs økonomi]]
[[Kategori:Telenors utenlandske datterselskaper]]