Redigerer
Gralsfortellingen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{infoboks bok| tittel=Gralsfortellingen, eller Romanen om Perceval| originaltittel=Le Conte du Graal (Perceval)| bilde = | forfatter=[[Chrétien de Troyes]]| sjanger=[[Roman]]; [[Dannelsesroman|Dannelse]]| utgitt=[[1180]]–[[1190|90]]| forlag=[[Aschehoug forlag]]| oversetter=[[Helge Nordahl]] <small>(1991)</small>| sider=269| isbn=82-03-16652-0}} '''Gralsfortellingen, eller Romanen om Perceval''' ([[fransk]] ''Le Conte du Graal'' (''Perceval'')) er en uferdig [[roman]] av [[Chrétien de Troyes]] som ble skrevet mellom [[1180]] og [[1190]]. Romanen var en oppdrag etter greve [[Philippe av Flandern]] og er den første litterære verket som forente kong Arthur-legendene med legendene om [[den hellige gral]]. «Gralsfortellingen» regnes som den første moderne roman, selv om den minner mer som et [[epos]]. == Om Gralsfortellingen == [[Fil:Chrétien - Roman de Perceval, 1932 - 2848300 F.jpg|thumb|''Roman de Perceval'', 1932]] === Navnet på romanen === Chrétien de Troyes kalt sin roman opprinnelig bare for ''Gralsfortellingen'' (''Le Conte du Graal''), men senere ble romanen mer og mer kalt for ''Romanen om Perceval'' (siden han har en sentral plass i fortellingen) med undertittel ''Gralsfortellingen'' utenfor [[Frankrike]] (senere tok dette over også i Frankrike). Den norske oversettelsen av romanen har derfor tatt det opprinnelige navnet som hovedtittel, med ''Romanen om Perceval'' som undertittel. === Den første kjente litterære verket om den hellige gral === ''Gralsfortellingen'' er den første litterære verket innenfor litteraturen som nevner om den hellige gral. Verket er også den første som nevner om gralen i det hele tatt og kobler dette sammen med legendene om kong Arthur. Derfor tyder det på at dette ble rett og slett oppdiktet på bestilling av grev Philippe av Flandern. Ifølge ''Gralsfortellingen'' er den hellige gral en skål som var laget av rent gull og vakre edelsteiner Den ble ifølge fortellingen fraktet til [[Storbritannia]] av [[Josef av Arimatea]] (som brukte den for å oppbevare dråper av [[Jesu blod]]), og plassert på slottet til «Fiskekongen» (som er gralens vokter). === Roman eller epos? === ''Gralsfortellingen'' har blitt betegnet som den første moderne romanen i litteraturen. Men romanen har mer til felles med et epos som «[[Odysseen]]» og «[[Den guddommelige komedie]]» enn en roman. F.eks. er romanen skrevet i verselinjeform og består av 9234 parvise rimede octosyllabiske verselinjer. Til tross for dette, er ''Gralsfortellingen'' regnet som en roman, ettersom den var skrevet for å leses/resiteres – ikke for å synges. Annen litteratur skrevet på "talepråket" (dvs andre språk enn latin) var skrevet for å synges, fremføres av trubadurer etc. == Handling == ''Gralsfortellingen'' er en todelt roman som handler om Perceval og Gauvain, to av ridderne ved [[kong Arthur]]s hoff. Den uferdige romanen handler mest om ridderen Perceval. Man møter ham først som en uforstandig ungdom som ikke har lært noe så langt i livet. Så en dag kommer en ridder fra kong Arthurs hoff til det stedet der Percival bor. Perceval bestemmer seg til å bli ridder som sin far, mot sin mor vilje. Den dagen han forlater henne for å dra til kong Arthur for å få ridderslaget, faller Percevals mor død om rett etter å ha mistet ham av syne. Resten av historien følger man Perceval på hans dannelsesreise, der han har tre lærere: kong Arthur, ridder Gornemant og jomfru Blanchefleur. Det er dessuten Perceval som først ser den hellige gral og [[Longinus (helgen)|Longinus]]' lanse (som ble brukt for å stikke Jesus på korset). Den delen av ''Gralsfortellingen'' som handler om ridder Gauvain (Gauvain-romanen), handler om en reise der Gauvain ender opp som beskytter av et slott fullt av kvinner. == Tolkning == ''Gralsfortellingen'' er først og fremst en [[Didaktikk|didaktisk]] roman. Her formidler Chrétien hva slags egenskaper en mann som skal bli ridder bør og må ha. Gjennom de tre sentrale lærerne i romanen, lærer Perceval høviskhetens kunst av kong Arthur, våpenkunsten av ridder Gornemant og kjærlighetskunst av jomfruen Blanchefleur. Gjennom jakten på gralen, lærer en ridder det religiøse elementet han trenger. == I Norge == I [[Norge]] ble romanen for første gang i moderne tid gitt ut i [[1991]] på [[Aschehoug forlag]], i [[Helge Nordahl]]s oversettelse. Utgivelsen inngikk i serien [[Thorleif Dahls Kulturbibliotek]]. Romanen skal visst nok også ha vært en av bøkene fra fransk middelalderlitteratur som ble oversatt til norsk i høymiddelalderen. == Gralsfortellingen som litterært forelegg == Gralsfortellingen har inspirert mange forfattere og andre kunstnere opp gjennom tidene. For det første var Chretiens tekster formgivende for Arthur-litteraturen og annen høvisk litteratur. For det andre er gralen velegnet som handlingsbærende element i stadig nye fortellinger; den er en verdifull gjenstand som kan motivere et leteoppdrag som danner den røde tråden i handlingen i en roman eller film. I den forstand har både bokbransjen og Hollywood mye å takke Chretien for. * [[Wolfram von Eschenbach]]: ''[[Parzifal]]'' (1200–10). * [[Hertug Frederik av Normandie]] (1200-tallet). * [[Thomas Malory]]: ''[[The Book of King Arthur and His Noble Knights of the Round Table]]'' (1469). * [[Sigrid Undset]]: ''[[Kong Arthur og ridderne av det runde bord]]'' (1915). * [[Sissel Lange-Nielsen]]: ''[[Fiskenes tegn]]'' (1978–1982), romantrilogi med titlene ''Korstog'', ''[[Gralen]]'' og ''[[Bålet]]''. * [[Rosalind Kerven]]: ''[[Kong Arthur : legenden om heltekongen og ridderne av det runde bord]]'' (1998). * [[Tom Egeland]]: ''[[Sirkelens ende]]'' (2001). * [[Dan Brown]]: ''[[Da Vinci-koden]]'' (2003). == Film == * [[Eric Rohmer]]: ''[[Perceval le Gallois]]'' ([[1978]]). [[Fabrice Luchini]] i rollen som Perceval og [[André Dussollier]] som Gauvain == Litteratur == * Troyes, Chrétien de. 1090. ''Gralsfortellingen''. Norsk utgave Helge Nordahl. 1. utg. 1991. Aschehoug, Oslo: Nordahls forord {{Portal|litteratur}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Franske romaner]] [[Kategori:Litteratur fra middelalderen]] [[Kategori:Høvisk litteratur|Gralsfortellingen]] [[Kategori:Dannelsesromaner|Gralsfortellingen]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Bilde fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bok
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon