Redigerer Gradmåling

'''Gradmåling''' er en metode som ble brukt for å beregne jordas form og størrelse. Metoden gikk ut på å beregne hvor lang én grad av jordas omkrets nord-sør er, og sammenligne den med gradmålinger lengre sør eller nord. Ut fra dette kunne man beregne kurven til jordoverflaten.


'''Metoden for gradmåling'''<ref>{{Kilde bok|tittel=Historien bak Struves meridianbue og hvordan den kom inn på UNESCOs verdensarvliste|etternavn=Harsson|fornavn=Bjørn Geirr|utgiver=Norsk Kartmuseums Venneforening|år=2020|isbn=9788230345948|side=8}}</ref>

'''1.      En basis'''

For å få en målestokk inn i systemet etablerte man en basis i relativt flatt lende. Avstanden mellom basisens endepunkter A og B var vanligvis fra ca 2 til 5 km, og den ble målt med høyest mulig presisjon, både fra A til B og tilbake. Denne ble fysisk målt ved at stokker med en kjent og nøyaktig målt lengde ble lagt etter hverandre på stativer fra punkt A til B. Denne siden ble siden AB i en trekant. Dersom denne trekantsiden ''ikke'' sammenfalt med en trekantside i selve gradmålingen måtte man måle opp et ekspansjonsnett.

'''2.      Et ekspansjonsnett'''

Ut fra endepunktene i basislinja ble vinkler målt mot et tredje punkt (C). Dette gjorde at basislinjen AB inngikk i en trekant (ABC). Deretter målte man flere vinkler på nye punkter (D,E,F…) slik at man laget et nett av trekanter (ekspansjonsnett). Den siste siden i ekspansjonsnettet skulle falle sammen med en trekantside i gradmålingsrekken. På denne måten kunne man [[Trigonometri|regne ut]] lengden til sidene i alle trekantene. Vinklene i trekantene ble målt med en [[teodolitt]].

'''3.      Selve gradmålingsrekken'''

Gradmålingsrekken besto av målepunkter i to rekker orientert langs en meridian slik at siktelinjene mellom punktene dannet sammenhengende trekanter. Fra hvert målepunkt i gradmålingsrekken ble vinkelen målt mellom de øvrige punkter i rekken som var synlige fra målepunktet.

'''4.      Astronomiske observasjoner'''

I det sydlige og nordlige endepunkt for gradmålingsrekken ble det utført astronomiske observasjoner med største presisjon. Stjernenes posisjon på himmelen ble målt for å beregne punktenes geografiske bredde og lengde. For en lang gradmålingsrekke ble det også utført astronomiske observasjoner i mellompunkter. En kikkert som kunne måle vertikale og horisontale vinkler ble brukt til disse observasjonene.


Et eksempel på gradmåling er [[Struves meridianbue]]. I denne gradmålingen på over 2820 km ble det målt 10 basiser, 258 triangler i gradmålingsrekka, og 13 astronomiske målestasjoner. Struves meridianbue er på [[UNESCO]]<nowiki/>s [[Verdensarven|verdensarvliste]].

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Kartografi]]
[[Kategori:Fysisk geografi]]