Redigerer Grünings løkke

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Oslo kart 1840.jpg|thumb|Løkken vises som den trekantede tomten mellom ''Pipervigen'' og ''Grændsen'' på et kart fra [[1840]]]]
[[Fil:Vika Oslo 1860.jpg|thumb|Deler av den opprinnelige løkken er avmerket som ''Grünings have'' på et kart fra 1860. Dagens [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] er avmerket med det tidligere navnet ''Drammensveien'']]
'''Grünings løkke''' var en [[byløkke]] i [[Bymarken]] som lå i området som i dag kan avgrenses fra sjøen i [[Pipervika]] opp til [[Stortinget]], [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]], og ned [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] tilbake til sjøen, store deler av det området som senere ble kalt «[[Vika (Oslo)|Vika]]» og hvor [[Oslo rådhus]] i dag står. Den nordlige delen av løkkeeiendommen er dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]. I vest grenset den til [[Ruseløkka|Ruseløkken]].

Løkken ble opprinnelig eiet av [[Nederland|nederlenderen]] [[Selius Marselis]] på [[1650-tallet]] som oppførte et stort lysthus, ''Marselienborg'', med en omfattende hage. Det skal ha vært [[tulipan]]bed og flere fiskedammer på eiendommen.

Senere var det flere eiere av eiendommen, blant dem [[Lorentz Reichwein]], og i [[1818]] ble den kjøpt av [[generalkonsul]] [[Andreas Grüning]]. Da han døde i [[1842]] ble dagens [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] opparbeidet som en forlengelse av [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] og denne delte eiendommen i to. Den nye veien fikk navnet Drammensveien.

Som følge av at eiendommen ble delt, solgte Grünings enke i [[1846]] den nordlige delen, altså delen mellom den nye veien og Karl Johans gate, til gårdeierne på nordsiden av Karl Johans gate. Slik ønsket disse å unngå at dette området ble utparsellert til byggetomter. Dette førte at dette området ble liggende ubebygd og kunne senere bli opparbeidet til dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]. 

Samtidig med salget av den nordlige delen av tomten, utparsellerte Grünings enke den øvrige løkkeeiendommen, altså området fra Stortingsgata og til sjøen, til byggetomter.

Hovedhuset lå der hvor hjørnet av [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] og [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] er i dag. Hovedhuset og eiendommen hadde opprinnelig adkomst fra den daværende sentrumsbebyggelsen over dagens [[Wessels plass (Oslo)|Wessels plass]] og [[Den Norske Frimurerorden|losjebygningen for frimurerne]]. 

Hovedhuset ble revet i [[1868]] i forbindelse med bygging av bygårdene.

{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oslos historie]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]