Redigerer Grønn løvgresshoppe

{{Taksoboks
| bilde=Heupferd fg01.jpg
| bildetekst=''Grønn løvgresshoppe (hunn)'' 
| norsknavn=grønn løvgresshoppe<ref name="adb_taxon_112726" /><br />(sanggresshoppe)
| vitenskapsnavn=''Tettigonia viridissima''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| overgrupper=[[Løvgresshopper]], [[Vortebitere og sirisser]], <br />[[rettvinger]], <br />[[vingede insekter]], <br />[[insekter]]}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=[[den palearktiske sone]] inkl. Nord-[[Afrika]]<br />Finnes i [[Sør-Norge]] 
| habitat=høye urter, løvrike busker, løvtrær i hager, veikanter m.m.}}

'''Grønn løvgresshoppe''', ''Tettigonia viridissima'', er et insekt i familien [[løvgresshopper]]. Den er 28–38&nbsp;mm lang og måler 45–68&nbsp;mm fra issen og til spissen av de sammenfoldede vingene, mens store hunner kan måle 7&nbsp;cm fra issen og til spissen av leggebrodden. Den er på størrelse med [[vortebiter]]en, men er slankere, og vingene er lengre. Disse gresshoppene er blant Norges største og tyngste insekter, men de to artene kan knapt forveksles. Hos grønn løvgresshoppe brytes grønnfargen bare av en smal, brun stripe på ryggen, og noen hvite flekker på bakkroppen (det latinske artsnavnet betyr ''den grønneste''). Fargen gjør den vanskelig å oppdage i vegetasjonen, til tross for størrelsen – men den røper seg av og til ved at den beveger de lange [[Antenne (biologi)|antenne]]ne. Den pleier å forflytte seg ved å gå, klatre eller fly; den hopper sjelden, og ikke langt. Noen god flyver er den ikke. Den kan likevel komme et stykke av gårde ved å kaste seg ut fra f.eks. et tre, særlig hvis vinden er gunstig. Det kan være slik den har fått fotfeste på øyer og holmer et stykke fra fastlandet, f.eks. [[Missingene]] i ytre [[Oslofjorden|Oslofjord]].

== Utbredelse og tilholdssted ==
Norge ligger på nordgrensen for artens utbredelsesområde. I Norge finnes den bare i sørlige lavlandsstrøk, særlig på og nær kysten og områdene rundt Oslofjorden. Den forekommer på [[Østlandet]], [[Agder]] og i [[Rogaland]] og [[Hordaland]].<ref name="adb_taxon_112726" /> Utbredelseområdet omfatter ellers tempererte strøk av Europa og Asia, men arten forekommer i Nord-Afrika.
<ref>http://www.nhm.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norort/orthoptera/vortebiter.html</ref>

Arten finnes i hager, parker, på enger og løkker, og ofte i veikanter. Den sitter helst i løvtrær, løvrike busker og høye urter som [[burot]] og [[åkertistel]] – sjeldnere i bartrær, og noe skogsinsekt er den ikke. Hunnene kan sees på veier og andre steder på bakken når de er på vei til å legge egg, som de plasserer i jorda med leggebrodden.

== Ernæring ==
Arten er ukresen i matveien ([[polyfag]]) og lever både av plantekost (f.eks. blomster) og ulike smådyr, ikke minst [[markgresshopper]]. Den kan bite kraftig.

== Levevis ==
Grønn løvgresshoppe er aktiv det meste av døgnet, men sangen høres mest fra utpå ettermiddagen og kvelden til sent på natten. Arten er Norges mest lydsterke insekt. Sangen kan høres på over 100 m, men rekkevidden - iallfall for det menneskelige øre - reduseres med bakgrunnsstøyen. Sangen kan beskrives som et vedvarende ''tsri-tsri-trsi-trsi'', som fremføres i en rytme som øker med temperaturen. Derfor blir rytmen meget rask på en varm og solrik dag, mens lydbildet en kjølig kveld er ganske annerledes. Da er det lett å høre at hvert «tsri» er todelt, noe som også vises i et [[audiogram]], slik at «tsi-ri» kanskje gir en riktigere beskrivelse. For øvrig varierer den ikke rytmen slik vortebiteren gjør, men til å begynne med synger den ofte i korte perioder. Sangen er sammenlignet med lyden av en symaskin, en fiskesnelle, en girsykkel som trilles langsomt - eller sangere som [[gresshoppesanger]] eller [[elvesanger]]. Den synger sjelden hvis temperaturen synker under ca. 10 grader, slik at sangen sist i sesongen ofte stilner mot kvelden. Med bare korte pauser kan sangen vedvare i mange minutter og av og til flere timer. Hvis to hanner sitter nær hverandre, veksler de ofte om å synge. Kanskje den ene registrerer det som et faresignal hvis den andre ikke overtar når den første slutter. Ellers fungerer sangen, som hos andre løvgresshopper, som lokkemiddel overfor hunnene. Hvis den føler seg truet, slutter den å synge og kan slippe seg ned på bakken eller lenger ned i vegetasjonen.

Som hos andre løvgresshopper sitter høreorganene på forbena. De oppfatter frekvenser på 5–100&nbsp;kHz<ref>Jürgen Rheinländer & Heiner Röner: Insect hearing in the field; Journal of Comparative Physiology A (1986) 158: 647-651)</ref>, dvs. langt inn i [[ultralyd]]spekteret. De kan således også oppfatte skrikene [[flaggermus]]ene sender ut under jakten på insekter. Disse har gjerne en frekvens på 20–60&nbsp;kHz. Gresshoppene hører disse lydene før flaggermusene registrerer ekkoet av det flyvende byttet. De reagerer på flaggermuslydene ved å fly vekk, seile på stive vinger, eller – hvis lydsignalene blir sterkere – slippe seg rett ned<ref>Wolfram Schulze & Johannes Schul: Ultrasound avoidance behavior in the bushcricket Tettigonia viridissima (Orthoptera: Tettigoniidae); Journal of Experimental Biology 204, 733-740</ref> (flaggermus kan ikke oppfatte insekter som sitter stille i vegetasjonen eller på bakken).

== Livsløp ==
Hunnene legger eggene sensommers eller tidlig på høsten. Eggene overvintrer ofte 2-3 ganger; av og til opptil syv.<ref name="nhm.uio.no">http://www.nhm.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norort/orthoptera/gronn.html</ref> I ytterkanten av utbredelsesområdet sikrer dette at bestanden ikke dør ut selv om en dårlig sommer kan gjøre at få eller ingen individer når kjønnsmoden alder. Eggene klekkes vanligvis i mai. Gresshopper har [[ufullstendig forvandling]], og [[Nymfe (zoologi)|nymfe]]ne kan minne om voksne eksemplarer eller mer utvokste nymfer av mindre gresshopper. De kan skilles fra markgresshopper ved de lange antennene. Grønnfargen – og mangelen på lyd å gå etter – gjør at nymfene ikke sees ofte, men det hender de setter seg i blomster hvor de er lette å se. De tidlige nymfestadiene er helt vingeløse; de sene har voksende vingeanlegg. Etter 6-9 nymfestadier er de fullt utviklet<ref name="nhm.uio.no"/>, vanligvis fra annen del av juli av, men i kjølige somre ofte ikke før i august. De fleste dør i løpet av september, men unntaksvis kan en støte på dem så sent som i begynnelsen av november.

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_112726">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/112726
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-07-31
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-07-31
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vortebitere og sirisser]]
[[Kategori:Norges insekter]]
[[Kategori:Sveriges insekter]]
[[Kategori:Storbritannias insekter]]
[[Kategori:Scillyøyenes fauna]]
[[Kategori:Europas insekter]]
[[Kategori:Vortebitere og sirisser formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]