Redigerer Grønn fluesopp

{{Taksoboks
| vitenskapsnavn=''Amanita phalloides''
| autor=([[Sébastien Vaillant|Vaill.]] : [[Elias Magnus Fries|Fr.]]) [[Johann Heinrich Friedrich Link|Link]]
| regnum = [[Sopp]]er 
| divisio = [[Stilksporesopper]] 
| subdivisio = [[Hymeniesopper]] 
| classis = [[Ekte hymeniesopper]] 
| subclassis = [[Agaricomycetidae]]
| ordo = [[Skivesoppordenen]] 
| familia = [[Amanitaceae]]
| genus = [[Fluesopper]]}}
{{Taksoboks-art
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=[[Europa]]}}

'''Grønn fluesopp''' (''Amanita phalloides'') er en giftig [[Skivesoppordenen#Skivesopper|skivesopp]] med gulgrønn farge på hatten, med olivengrønt skjær, hvite, frie skiver, ring på stilken og en slire ved basis. 

== Beskrivelse ==
Når man oppgir mål på sopper er det med utgangspunkt i modne fruktlegemer. Hattens diameter er vanligvis mellom 6–12&nbsp;cm.<ref name="Knudsen, 2001"/> Ved stilkens feste i hatten er tykkelsen  omkring 5–7,5&nbsp;mm, mens den blir jevnt tynnere mot hattkanten.<ref name="Tulloss & Possiel, 2024"/> Stilken som måles fra punktet der den er festet i hatten til stilkens basis, er mellom 6–15&nbsp;cm høy. Stilkens tykkelse er mellom 1–2&nbsp;cm,<ref name="Knudsen, 2001"/> men nederst er det en knoll som kan bli mellom 2–5&nbsp;cm.<ref name="Tulloss & Possiel, 2024"/>

Fargen på hatten er svært variabel, men som navnet antyder er den ofte i nyanser av gulgrønt med olivengrønt skjær.<ref name="Knudsen, 2001"/> Ofte er det mørkere nyanser mot midten, men det kan også være omvendt, at midten kan være i blekere nyanser. Hos eldre eksemplarer forekommer også farger mer i retning av grått og brunt.<ref name="Tulloss & Possiel, 2024"/><ref name="Knudsen, 2001"/> 

Hatthudens tekstur og mønster kan også variere, avhengig av været. I fuktig vær kan den føles klebrig, mens den kan oppleves silkeglinsende i tørt vær.<ref name="Knudsen, 2001"/><ref name="egeland-1999"/> Det angis ofte i soppbøker at hatthuden har innvevde mørkere fibre på lys bunn, og det ser ganske riktig slik ut. Dette er imidlertid et synsbedrag forårsaket av et småprikket mønster av småprikker i ulike farger.<ref name="Tulloss & Possiel, 2024"/> Selv om det kan forekomme at rester av soppens ytre hylle ligger igjen på hatten som små hudlignende, hvite til blekt beige lapper, er det vanligst at de er fraværende.<ref name="Knudsen, 2001"/>

Hattkjøttet er hvitt,<ref name="egeland-1999"/> med unntak av en gul linje like under hatthuden hos yngre individer.<ref name="Tulloss & Possiel, 2024"/> Den blir gradvis borte med alderen. Kjøttet endrer ikke farge ved skade eller trykk.<ref name="Tulloss & Possiel, 2024"/>

På undersiden av hatten finnes det sporeproduserende vevet kalt hymenium. Det er anlagt på radiære kantstilte skiver. De er hvite til gulhvite i fargen.<ref name="egeland-1999"/> Det kan skimtes svake rosa eller grønne nyanser avhengig av lysets vinkel.<ref name="Tulloss & Possiel, 2024"/> De endrer ikke farge ved skade eller trykk.<ref name="Tulloss & Possiel, 2024"/> Skivene er frie, det vil si at de bare er festet i hatten,<ref name="Knudsen, 2001"/> eventuelt kun svært smalt festet til stilken helt øverst.<ref name="Tulloss & Possiel, 2024"/> Hvorvidt det finnes en nedløpende linje i toppen av stilken der skivene møter hatten kan variere.<ref name="Tulloss & Possiel, 2024"/> Skivene er mellom 6–9&nbsp;mm høye,<ref name="Tulloss & Possiel, 2024"/> tynne og tettstilte.<ref name="egeland-1999"/>

[[Spore (formering)|Sporene]] er sirkelrunde til elliptiske i formen, og de er amyloide, det vil si at de reagerer med [[jod]] slik at de farges blålig til svart.<ref name="Tulloss & Possiel, 2024"/> De måler 8–13,5&nbsp;×&nbsp;6,1–8&nbsp;µm.<ref name="Tulloss & Possiel, 2024"/> Ved bunnen av basidiene mangler det bøyler<!--Q2033410-->,<ref name="Tulloss & Possiel, 2024"/> små utvekster som noen ganger forbinder [[hyfe]]r som er atskilt av skillevegger.

Stilkens er hvitaktig eller har bleke belter i samme farge som hatten.<ref name="Knudsen, 2001"/> Den kan være vattret og de hårfine oppreiste fibrene kan mørkne under håndtering og føre til at det oppstår noe som kan minne om et flammemønster, spesielt på den nederste tredjedelen av stilken.<ref name="Tulloss & Possiel, 2024"/> Det finnes normalt en hengende hudaktig ring som har stripete avtrykk etter skivene på oversiden til og begynne med. Etterhvert som fruktlegemet modnes forsvinner stripene, ringen blir mer slapp og hengende.<ref name="egeland-1999"/> Fargene på undersiden av ringen kan være hvite eller ha uregelmessige innslag av hattfargen.<ref name="Tulloss & Possiel, 2024"/> Basis på stilken har en knoll, innhyllet i en sekkeformet, hudlignende og flikete slire, rester av soppens ytre hylster. Den er hvit utenpå, men farget i hattens farger på innsiden.<ref name="egeland-1999"/><ref name="Knudsen, 2001"/> Kjøttet i stilken er mykt og trevlet.<ref name="egeland-1999"/> Lukten er søtlig og kvalmende. Det anbefales absolutt ikke å smake på denne meget giftige soppen, men smaken er mild og etter hvert stram og besk.<ref name="egeland-1999"/>

=== Forvekslinger ===
Den kan forveksles med [[grønnkremle]], noen sliresopper og med flere [[fluesopper|kamfluesopper]].<ref name="læssøe"/>

== Giftig sopp ==
Grønn fluesopp, [[hvit fluesopp]] og [[flatklokkehatt]], tilhører en gruppe sopper som inneholder [[amatoksiner]]. Forgiftning med grønn fluesopp gir vanligvis symptomer fra mage og tarm i første omgang.<ref name="Giftinformasjonen 2024"/> Man kan oppleve en periode med bedring før lever- og eventuell nyreskade viser seg to til seks dager etter inntaket.<ref name="Giftinformasjonen 2024"/>

Ekstrakt av [[mariatistel]] er brukt med hell i behandling av forgiftning fra grønn fluesopp.<ref name="UC Santa Cruz News 2021"/>

== Vitenskapelig beskrivelse ==
Det latinske [[Artsbeskrivelse|artseptitetet]] ''phalloides'' ble forbundet med arten i korrespondanse mellom de engelske legene [[Thomas Browne]] og [[Christopher Merrett]] datert 18. august 1668.<ref name="Wilkins, 1834"/>

Senere ble arten beskrevet av den franske botanikeren [[Sébastien Vaillant]] i 1727 som navnga dem med en frase slik det var vanlig på den tiden. Frasen lød: ''Fungus phalloides, annulatus, sordide virescens, et patulus''.<ref name="Vaillant, 1727"/> Det latinske ''Phalloides'' betyr «fallosformet», men det er uklart om det er en hentydning til en [[fallos]], eller om det ganske enkelt viser til likheten med [[stanksopp]]ene som heter ''Phallus'' på latin.

I 1821 [[Artsbeskrivelse|beskrev]] den svenske mykologen [[Elias Magnus Fries]] taksonet som ''Agaricus phalloides'', men inkluderte alle hvite fluesopper i beskrivelsen.<ref name="Fries, 1821"/> Så, i 1833 bestemte den tyske botanikeren [[Johann Heinrich Friedrich Link]] seg for navnet ''Amanita phalloides'',<ref name="Link, 1833"/> etter at den sørafrikanske mykologen [[Christian Hendrik Peerson]] hadde kalt den ''Amanita viridis'' 30 år tidligere.<ref name="Peerson, 1797"/><ref name="Peerson, 1801"/>

Den sveitsiske mykologen [[Louis Secretan]] benyttet faktisk navnet ''Amanita phalloides'' før Link, men hans bruk av navnet er avvist på grunn av at Secretan ikke gjorde konsekvent bruk av den binominale nomenklaturen i sine verker.<ref name="Donk, 1962"/><ref name="Demoulin, 1974"/> Det finnes likevel taksonomer som ikke mener det burde avvises på dette grunnlaget.<ref name="Singer, 1962"/><ref name="Machol, 1984"/>

''A. phalloides'' er typeart for seksjonen ''Phalloideae'', en gruppe som omfatter alle de dødlig giftige fluesoppene som er kjent så langt. En sjelden forekommende hvit form ble opprinnelig beskrevet som ''A. phalloides'' f. ''alba'' av [[Max Britzelmayr]],<ref name="Tulloss, 2024"/><ref name="Jordan og Wheeler, 2001"/> men gyldigheten av dette navnet har forblitt uklart. Den finnes ofte sammen med individer med ordinære farger. I 2004 ble den beskrevet som en egenartet varietet under navnet ''A. verna'' var. ''tarda''.<ref name="Neville og Poumarat, 2004"/> ''A. verna'' produserer fruktlegemer på våren og gulner under påføring av [[kaliumhydroksid]], til forskjell fra ''A. phalloides''.<ref name="Tulloss, 2024 (A. verna)"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Demoulin, 1974">{{Kilde artikkel
 | etternavn = Demoulin
 | fornavn = V.
 | dato = November 1974
 | tittel = Invalidity of Names Published in Secretan's Mycographie Suisse and Some Remarks on the Problem of Publication by Reference
 | publikasjon = Taxon
 | bind = 23
 | hefte = 5/6
 | sider = 836–843
 | doi = 10.2307/1218449
 | jstor = 1218449
}}</ref>
<ref name="Donk, 1962">{{Kilde artikkel
 | etternavn = Donk
 | fornavn = M.A.
 | dato = Juni 1962
 | tittel = On Secretan's Fungus Names
 | publikasjon = Taxon
 | bind = 11
 | hefte = 5
 | sider = 170–173
 | doi = 10.2307/1216724
 | jstor = 1216724
}}</ref>
<ref name="egeland-1999">{{ Kilde bok
    | forfatter = Egeland, Inger Lagset
    | utgivelsesår = 1999
    | tittel = Norske sopper
    | isbn = 8205255903
    | forlag = Gyldendal fakta
    | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042608091
    | side = 
}}</ref>
<ref name="Fries, 1821">{{Kilde bok
 | etternavn = Fries
 | fornavn = Elias Magnus
 | tittel = Systema Mycologicum
 | bind = 1
 | utgiver = Ernesti Mauritii
 | utgivelsesår = 1821
 | utgivelsessted = Gryphiswaldiae
 | språk = latin
 | oclc = 10717479
}}</ref>
<ref name="Giftinformasjonen 2024">{{Kilde www
 | verk = Giftinformasjonen. 
 | tittel = Grønn fluesopp er en svært giftig sopp
 | utgivelsessted = Oslo
 | utgiver = Helsedirektoratet
 | dato = 12. juni 2024
 | besøksdato = 16. juni 2024
 | url = https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/sopp/gronn-fluesopp-er-en-svart-giftig-sopp/
}}</ref>
<ref name="Jordan og Wheeler, 2001">{{Kilde bok
 | etternavn1 = Jordan
 | fornavn1 = Peter
 | etternavn2 = Wheeler
 | fornavn2 = Steven
 | utgivelsesår = 2001
 | tittel = The Ultimate Mushroom Book
 | utgivelsessted = London
 | utgiver = Hermes House
 | isbn = 978-1-85967-092-7
}}</ref>
<ref name="Knudsen, 2001">{{ Kilde bok 
 | forfatter = Knudsen, Henning 
 | utgivelsesår = 2001 
 | tittel = Sopp for nybegynnere 
 | isbn = 8203226310 
 | utgivelsessted = no# 
 | forlag = Aschehoug 
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020807505 
 | side = 
}}</ref>
<ref name="Link, 1833">{{Kilde bok
 | forfatter = Link JHF
 | utgivelsesår = 1833
 | tittel = Grundriss der Kraeuterkunde
 | bind = 4
 | utgiver = Haude und Spenerschen Buchhandlung (S.J. Joseephy)
 | utgivelsessted = Berlin
}}</ref>
<ref name="læssøe">{{ Kilde bok 
 | forfatter = Læssøe, Thomas 
 | utgivelsesår = 2000 
 | tittel = Sopp 
 | isbn = 8251205638 
 | utgivelsessted = no# 
 | forlag = Teknologisk forl. 
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030303016 
 | side = 151
}}</ref>
<ref name="Machol, 1984">{{Kilde artikkel
 | etternavn = Machol
 | fornavn = Robert E.
 | dato = August 1984
 | tittel = Leave the Code Alone
 | publikasjon = Taxon
 | bind = 33
 | hefte = 3
 | sider = 532–533
 | doi = 10.2307/1221006
 | jstor = 1221006
}}</ref>
<ref name="Neville og Poumarat, 2004">{{Kilde bok
 | etternavn1 = Neville
 | fornavn1 = Pierre
 | fornavn2 = Serge
 | etternavn2 = Poumarat
 | tittel = Amaniteae: ''Amanita'', ''Limacella'' and ''Torrendia''
 | utgivelsesår = 2004
 | serie = Fungi Europaei (9)
 | utgivelsessted = Alassio
 | isbn = 978-88-901057-3-9
 | utgiver = Edizioni Candusso
}}</ref>
<ref name="Peerson, 1801">{{Kilde bok
 | etternavn = Peerson
 | fornavn = Christian Hendrik
 | tittel = Synopsis Methodica Fungorum
 | utgiver = H. Dietrich
 | utgivelsesår = 1801
 | utgivelsessted = Göttingen
 | språk = latin
 | oclc = 28329773
}}</ref>
<ref name="Peerson, 1797">{{Kilde bok
 | etternavn = Peerson
 | fornavn = Christian Hendrik
 | url = https://archive.org/details/tentamendisposit00pers
 | tittel = Tentamen Dispositionis Methodicae Fungorum
 | utgiver = P.P. Wolf
 | utgivelsesår = 1797
 | utgivelsessted = Lipsiae
 | språk = latin 
 | oclc = 19300194
 }}</ref>
<ref name="Singer, 1962">{{Kilde artikkel
 | etternavn = Singer
 | fornavn = Rolf
 | dato = Juni 1962
 | tittel = Are Secretan's Fungus Names Valid?
 | publikasjon = Taxon
 | bind = 26
 | hefte = 2/3
 | sider = 251–255
 | doi = 10.2307/1220563
 | jstor = 1220563
}}</ref>
<ref name="Tulloss & Possiel, 2024">Tulloss RE, Possiel L. 2024. [http://www.amanitaceae.org?Amanita+phalloides Amanita phalloides]. in Tulloss RE, Yang ZL, eds. ''Amanitaceae studies''. besøkt 16. juni 2024.</ref>
<ref name="Tulloss, 2024 (A. verna)">{{Kilde www
 | etternavn = Tulloss
 | fornavn = Rodham E.
 | tittel = ''Amanita verna''
 | url = http://www.amanitaceae.org/?Amanita+verna
 | besøksdato = 2024-06-17
 | verk = Studies in the Amanitaceae
}}</ref>
<ref name="Tulloss, 2024">{{Kilde www
 | etternavn = Tulloss
 | fornavn = Rodham E.
 | tittel = ''Amanita phalloidea''
 | url = http://www.amanitaceae.org/?section+Phalloideae
 | besøksdato = 2024-06-17
 | verk = Studies in the Amanitaceae
}}</ref>
<ref name="UC Santa Cruz News 2021">{{Kilde www
 | url = https://news.ucsc.edu/2017/03/mitchell-todd-alumni-profile.html
 | tittel = Saving victims of deadly toxic mushrooms
 | besøksdato = 2021-03-05
 | fornavn = Peggy
 | etternavn = Townsend
 | språk = en
 | verk = UC Santa Cruz News
}}</ref>
<ref name="Vaillant, 1727">{{Kilde bok
 | etternavn = Vaillant
 | fornavn = Sébastien
 | tittel = Botanicon Parisiense
 | utgiver = J. H. Verbeek and B. Lakeman
 | utgivelsesår = 1727
 | utgivelsessted = Leide & Amsterdam
 | språk = latin 
 | oclc = 5146641
 }}</ref>
<ref name="Wilkins, 1834">
«The "fungi Phalloides" I found not very far from Norwich, large and very fetid … I have a part of one dried still by me.» Brev datert 18. august 1668 i bind 3. ''The Works of Sir Thomas Browne'' red. Simon Wilkins 1834.
</ref>
</references>
== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20051116120821/http://www.toyen.uio.no/botanisk/bot-mus/giftsopper/fluesopper.html Fluesopper, botanisk museum]

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Giftige sopper]]
[[Kategori:Fluesopper]]
[[Kategori:Normlisten for soppkontrollører]]