Redigerer Gråtekone

[[Fil:Voceru2.jpg|thumb|Illustrasjon fra 1863 som viser gråtekoner fra [[Korsika]] som framfører ''abaddatera'' og ''vocero'', ulike typer tradisjonelle, korsikanske klagesanger, ved den døde.]]
'''Gråtekone''', også kalt '''hylekone''', '''klagekone''' og '''sørgekone''', er en [[kvinne]] som får betaling for å [[gråt]]e og [[klage]] over en avdød og uttrykke [[sorg]] i forbindelse med en [[begravelse]]. Hun kan også synge [[elegi|klagesanger]] ved båren. Gråtekoner har siden [[oldtida]] blitt brukt mange steder, ikke minst i [[Orienten]].

Betegnelsen «gråtekoner» kan også brukes spøkefullt eller nedsettende om personer som syter, for eksempel over politiske vedtak som allerede er fattet.

== Historikk og utbredelse ==
[[Fil:Vali last rites.jpg|thumb|Illustrasjon fra 1700 til 1729 til det indiske helteeposet [[Ramayana]] som viser apekongen [[Bali]]s gravfølge med sørgende kvinner bakerst i prosesjonen samt vanara'er, [[mytologi]]ske apevesener.]]
[[Fil:Maler der Grabkammer des Ramose 001.jpg|thumb|Gråtekoner fra [[Det gamle Egypt]] framstilt på et [[veggmaleri]] fra ca. 1411-1375 f.Kr. i gravkammeret til [[Amenhotep III]]s og [[Akhenaton]]s [[storvisir|visir]] Ramose.]]
Tidligere var skikken med profesjonelle gråtekoner utbredt i mange kulturer, blant annet i [[Det gamle Egypt]], [[antikkens Hellas]], [[Romerriket]], [[Midtøsten]] og [[Karelen]]. Yrket er nevnt i [[Bibelen]],<ref>[http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JER&chapter=9&verse=17 Om klagekoner i Jeremia 9,17] («Klagerop fra [[Sion]]» {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JER&chapter=9&verse=17 |date=20110503215014 }}</ref> i det [[sumer]]iske [[Gilgamesj]]-eposet nedskrevet cirka 2000 f.Kr.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Gilgamesj | isbn = 8202160227 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062512001 | side = }}</ref> og i flere diktverk siden.

Tilsvarende norsk skikk omtales av [[J.S. Welhaven]] (1807-73) fra [[Strilelandet]] utenfor [[Bergen]] tidlig på [[1800-tallet]]: Opptil åtte gråtekoner satt rundt kisten med den døde i, i sin egen båt på vei til begravelsen. De var kledd i svart, men med hvite, [[nonne]]aktige hodeplagg. Når de gikk i land, steg klagehylene. Welhaven opplyser at de gråt «virkelige tårer, for det er deres fag». I nyere tid gikk man over til å la kisten med den døde i stå på låven frem til gravferden.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hodne, Ørnulf | utgivelsesår = 1999 | tittel = Norsk folketro | isbn = 8202186323 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102300022 | side = 88}}</ref>

Oppgavene for gråtekonene har variert, men de har ofte arbeidet sammen. De har [[likvake|våket]] over den døde, eller ved graven, sunget klagesanger, [[salme]]r og [[hymne]]r, grått og akket seg på forskjellig vis, for eksempel ved å slite seg i håret eller [[sørgeklær|klærne]] som tegn på fortvilelse, smerte, savn og sorg. Å rive i stykker klærne foran en folkemengde, kanskje inntil brystet blir blottet, er kjent fra flere fortellinger i Bibelen. Skikken praktiseres fortsatt innen [[jødedommen]] under betegnelsen ''keriah''.<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/keriah#:~:text=%3A%20the%20traditional%20Jewish%20act%20or,as%20a%20symbol%20of%20mourning «keriah», ''Merriam-Webster]</ref> Fordi det er forbudt å krabbe på knærne og slite seg i håret, har det utviklet seg et regler for å flerre klærne sine i sørgeperioden (''shiva''). En variant av dette er svarte [[armbind|sørgebind]] med en symbolsk rift.<ref>{{Kilde www|url=http://www.askmoses.com/en/article/165,2110324/Why-do-mourners-tear-their-clothing.html|tittel=Why do mourners tear their clothing? - life cycle death mourning|besøksdato=2020-11-08|verk=www.askmoses.com}}</ref> Gråtekoner var spesialister i [[overgangsrite]]r, og kan oppfattes også som [[psykopomp|sjeleførere]] som skulle hjelpe den døde i overgangen fra levende til død og forberede det endelige oppholdet i [[dødsriket]].<ref>{{SNL|gråtekoner}}</ref>

Gråtekoner var vanlige i [[England]] fra 1600- til 1800-tallet. Der brukte man også ''funeral mutes'', formidlet av begravelsesbyrået. Disse «stumme» var vanligvis helt taleføre, men det var deres oppgave å se overmåte triste ut og ellers forholde seg tause under begravelsen. Spor av skikken fantes hos romerne, der en taus [[pantomime|mime-skuespiller]] deltok i fornemme familiers begravelsesopptog, kledd i svart og iført en voksmaske som forestilte den avdøde.<ref>[https://regencyredingote.wordpress.com/2015/10/23/the-regency-way-of-death-funeral-mutes/ Kathryn Kane: ''The Regency way of death'', 23. oktober 2015]</ref>

Fortsatt skal det finnes gråtekoner i [[Hellas]], der klagesangene er en egen [[genre]] som ikke omtaler [[Kristus]] eller [[kristendommen]]s forespeiling om et lykkeland etter døden, men tvert om kretser rundt [[antikken]]s dødsforestillinger om [[Hades]] og [[ferjemann]]en [[Kharon]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Cappelens kvinnehistorie.  1 : Urtid, oldtid, middelalder  | isbn = 8202091497 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100904048 | side =112-113 }}</ref> Også i [[Italia|Sør-Italia]] og hos flere [[slavere|slaviske]] og asiatiske folk finnes det gråtekoner. Den [[filippinsk]]e film[[komedie]]n ''Crying Ladies'' handler om tre kvinner som er deltidsarbeidende gråtekoner i det kinesisk-filippinske miljøet i [[Manila]]s ''[[Chinatown]]''.<ref>[https://www.imdb.com/title/tt0391892/ ''Crying ladies'' (2003), IMDb]</ref>
== Se også ==
* [[Elegi|Klagesang]], hylekor
* [[Sørgeritualer]]
* [[Sorgterapi]]
* [[Likvake]]
* [[Klagemuren]]
* [[Klakør]], profesjonelle publikummere som skal applaudere
* [[Gravfølge]]
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sorg]]
[[Kategori:Skikker omkring døden]]
[[Kategori:Historiske beskjeftigelser]]