Redigerer Gottfried Bohr

{{Infoboks biografi}} 
[[Fil:Helsingør street.JPG|thumb|[[Helsingør]] var Gottfried Bohrs hjemby.]]
'''Christian Frederik Gottfried Bohr''' (1773–1832) var en dansk-norsk [[pedagog]], [[musiker]], kor[[dirigent]], [[matematiker]], [[astronom]], botaniker, [[organist]], friluftsmann og [[fjellklatrer]]. Han presterte å bli valgt inn i det [[Vetenskapsakademien|svenske vitenskapsakademi]] - helt uten [[akademisk grad|akademisk bakgrunn]].<ref name="ReferenceA">Truls Synnestvedt: «En omvendt Holberg hedret», ''[[Bergens Tidende]]'' 11. september 2007</ref>

== Bakgrunn ==
Hans far, Christian Bohr ([[1741]]-[[1800]]), var innvandrer fra [[Mecklenburg]], men oppnådde i [[1776]] [[borgerskap]] i Helsingør som handelsgartner. Gartneriet drev han på sin selveide eiendom Paa Sanden 104 i Helsingør. Fra [[1789]] var han også portner ved [[Øresundstollen|Øresund tollkammer]]. I løpet av fire sine ekteskap fikk han til sammen ni barn. Gottfried Bohr var nest eldst av fem helsøsken, hvorav flere døde alt i barneårene. En yngre bror, Peter Georg (1776-[[1847]]) tok [[teologisk embedseksamen]]. Han virket som [[rektor]], og ble oldefar til [[Niels Bohr]] og hans bror [[Harald Bohr]].<ref name="bergenbibliotek.no">https://bergenbibliotek.no/musikkogfilm/musikk/komponistportretter/komponister-i-bergens-musikkliv/christian-fredrik-gottfried-bohr</ref>

Gottfried Bohr ble i tolvårsalderen elev ved Katedralskolen ([[latinskole]]n) i Helsingør. I sin [[selvbiografi]] fra [[1824]] skriver at han forlot skolen i [[1793]] «for privat at dimiteres til [[universitet]]et».  Han ble student i København, men ikke ved universitetet. Det kan se ut som om Bohr ikke tok [[examen artium]], som kreves for å bli [[Immatrikulering|immatrikulert]]. Han var dermed henvist til et lærested som ikke stilte slike krav. Trolig fulgte han [[forelesning]]er av Norges første botanikkprofessor, [[Martin Vahl]], i Naturhistorieselskabet i [[1790]]/91. Allerede i Helsingør-tiden var Bohr en dyktig musiker. I København skolerte han seg videre på dette området.<ref name="bergenbibliotek.no"/>

== Pedagog og familiefar ==
[[Fil:Domkirken17Mai2009.jpg|thumb|Tårnet på [[Bergen domkirke]]. Bohr ble [[domkantor]] der fra [[1826]].]]
[[Fil:Domkirken, Bergen.....jpg|thumb|Bohr er gravlagt ved Bergen domkirke.]]
Av økonomiske grunner flyttet Bohr til Norge og var først privatlærer (i musikk?) hos kjøpmann Paul Thrane i [[Kristiania]]. Deretter livnærte han seg som lærer og organist i [[Fredrikstad]], der han møtte Anne Christine Sandberg (f. [[1766]] i Kristiania, d. [[1831]] i Bergen), som arbeidet som [[guvernante]]. De giftet seg og flyttet i [[1797]] til Bergen, der Bohr var privatlærer i vanlige skolefag og i musikk, mens hans kone tilbød undervisning i ulike «Fruentimmer Arbeider», språk, regning og klaver- og [[siter]]spill. Så vidt vi kjenner til, var hun Bergens første kvinnelige musikklærer.<ref name="bergenbibliotek.no"/>

Bohr stiftet i 1802 i Bergen den første norske [[søndagsskole]] for [[læregutt]]er sammen med [[Johan Ernst Welhaven]] - ingen søndagsskole i religiøs forstand, men med dette navnet fordi søndagen var den eneste ukedagen hvor læregutter hadde anledning til å sette seg på skolebenken. I [[1806]] stiftet Bohr og [[Lyder Sagen]] Bergens [[realskole]], i [[1826]] en [[allmue]]skole for gutter og i [[1827]] en håndgjerningsskole for piker. Fra [[1825]] var han overlærer ved [[Bergen katedralskole|Bergens Kathedralskole]]. Han skrev lærebøker i [[matematikk]] og [[astronomi]]ske [[avhandling]]er.<ref name="snl.no">https://snl.no/Christian_Frederik_Gottfried_Bohr</ref>

Ifølge [[folketelling]]slistene fra Bergen [[1801]] hadde ekteparet tre døtre: Lovise Christine (1795/96- 2.4.1869); Anne Hedwig (f. 1796/97) og Fredericke Christiane (f. 1799). Alle ble konfirmert i Korskirken. Lovise giftet seg med kjøpmann Ole Morup Friele; Anne Hedwig giftet seg med [[byfogd]]/advokat Andreas Olsen og Fredericke med enkemann visekonsul/kjøpmann Jürgen Christian Jürgensen. Det kom barn i alle tre ekteskapene.<ref name="bergenbibliotek.no"/> Bohr var morfar til [[Christian Friele]] (1821–99).

== Musikeren ==
Fra [[1798]] var Bohr organist ved [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] som sin tids betydeligste kirkemusiker i Bergen. I [[1825]] utga han en [[koral]]bok. Fra [[1826]] var han [[domkantor]]. Han var medlem i [[Det Dramatiske Selskab]] og fikk med sitt organisatoriske talent utrettet mye både der og i [[Musikkselskapet Harmonien|Harmonien]], hvor han var fast dirigent fra [[1819]] og fikk ordnet den unge [[Ole Bull]]s debut der. Kun to av Bohrs [[komposisjon]]er er funnet. Mest skrev han leilighetsverk til Harmonien, blant annet [[kantate]]r ved feiring av kongens fødselsdag i årene 1800, 1801 og [[1803]]. I [[1802]] ble en fiolinkonsert fremført, og han skrev en [[symfoni]] i [[1807]] som flere ganger ble oppført. Han skrev også [[melodi]] til flere tekster av [[Lyder Sagen]] og musikk til [[Reformasjonen|reformasjonskantaten]] i [[1817]].<ref name="bergenbibliotek.no"/>

== Bohr i naturen ==
Bohr hadde mangslungne [[naturvitenskap]]elige interesser og var utnevnt til offisiell observatør av vær og vind, [[flo og fjære]], i Bergen. Som kommunalt og statlig ansatt «astronomisk observateur» gjorde han mange viktige astronomiske iakttagelser og målinger. Med sine ufullkomne instrumenter klarte han til og med etter flere års observasjoner å bestemme Bergens geografiske beliggenhet med imponerende nøyaktighet. Som en enmanns [[meteorologisk stasjon]] registrerte han [[barometer]]høyde, [[temperatur]], [[nedbør]]smengde og [[torden]]vær. Sine astronomiske og meteorologiske resultater fikk han også utgitt i vitenskapelige publikasjoner.<ref name="bergenbibliotek.no"/>

[[Peter Vogelius Deinboll]] foretok sommeren [[1816]] en botanisk reise til [[Vestlandet]] sammen med Bohr, og bemerke da de sjeldne plantene Bohr hadde samlet i sitt [[herbarium]]. Deler av Bohrs samling befinner seg ved [[Botanisk museum (Oslo)|Botanisk museum]], [[Universitetet i Oslo]].<ref>http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio200001/3-herbariebelegg.pdf {{Wayback|url=http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio200001/3-herbariebelegg.pdf |date=20181214214017 }} (s. 23)</ref>

Bohr var en pioner i utforskningen av [[isbre]]er og foretok i [[1820]] en vandring på [[Jostedalsbreen]], hvor [[Bohrsbreen]] <ref>{{Kilde www |url=http://www.tinderangel.no/forsiden/hytter/bodalseter/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-12-14 |arkiv-dato=2018-12-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181214214412/http://www.tinderangel.no/forsiden/hytter/bodalseter/ |url-status=yes }}</ref> er oppkalt etter ham.<ref name="snl.no"/> Han gjennomførte muligens [[førstebestigning]] av [[Lodalskåpa]] ([[1820]]) og den tilhørende Veslekåpa.

== Gravferd ==
Så populær var Bohr i Bergen at det nærmest ble håndgemeng om å få bære kisten hans ved [[begravelse]]n i 1832. Likvognen ankom tom til [[Bergen domkirke|Domkirkegården]] fordi man slåss om å få bære kisten. [[Jacob Neumann|Biskop Neumann]] som forrettet, hadde så vanskelig for å komme til orde at han måtte trykke opp talen sin i etterkant, så folk fikk vite hva han hadde sagt. Bohrs grav var i mange år forsømt, men til markeringen av 175-årsdagen for hans død i [[2007]] lot [[Det Nyttige Selskab]] (hvor Bohr i sin tid hadde vært et aktet medlem) den restaurere. Ved en seremoni på dødsdagen 10. november ble gravminnet høytidelig avduket.<ref name="ReferenceA"/>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Selvik, Randi M. ''Christian Frederik Gottfried Bohr – musiker og pedagog i Bergen'', i Bergen og Troldhaugen. Møteplasser og impulser. Troldhaugens skriftserie, s. 147-166. Bergen: [[Troldhaugen]]s  Venner, 2003. ISBN 82-91738-38-6.
* Johansen, Nils Voje, Jørgensen, Per Magnus, Pettersen, Bjørn Ragnvald. ''Christian Frederik Gotfred Bohr - mannen som opplyste Bergen''. Det nyttige selskab. Bergen 2009.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bohr, Gottfried}}
[[Kategori:Norske organister]]
[[Kategori:Norske fjellklatrere]]
[[Kategori:Norske botanikere]]
[[Kategori:Personer fra Helsingør]]