Redigerer Goryeo

{{Infoboks land
 | lokalenavn = Kongedømmet Goryeo<br /><small>[[Hangul]]: 고려국 (고려왕조) <br />[[Hanja]]: 高麗國 (高麗王朝)<br />[[Revidert romanisering av koreansk|RR]]: Goryeo <br />[[McCune-Reischauer|MR]]: Koryŏ<br /></small>
 | norsknavn = Kongedømmet Goryeo 
 | flagg = 
 | våpen = 
 | plassering = Locationmap Goryeo.png
 | nasjonalsang = 
 | motto =
 | 1språk = [[Mellomkoreansk]]
 | innbyggernavn = 
 | hovedstad = [[Kaesong|Gaegyeong]]<small><br />(919-1232)</small><br />[[Ganghwa]]<small><br />(1232-1270)</small><br />[[Kaesong|Gaegyeong]]<small><br />(1270-1392)</small>
 | styreform = [[Kongedømme]]
 | statsoverhode = 
 | leder1t = [[Liste over Koreas monarker#Goryeo (918–1392)|Monark]]
 | leder1p =[[Taejo av Goryeo|Taejo]] 918–943<br />
[[Hyejong av Goryeo|Hyejong]] 943–945<br />
[[Jeongjong av Goryeo (923–949)|Jeongjong av Goryeo]] 945–949<br />
[[Gwangjong av Goryeo|Gwangjong]] 949–975<br />
[[Gyeongjong av Goryeo|Gyeongjong]] 975–981<br />
[[Seongjong av Goryeo|Seongjong]] 981–997<br />
[[Mokjong av Goryeo|Mokjong]] 997–1009<br />
[[Hyeonjong av Goryeo|Hyeonjong]] 1009–1031<br />
[[Deokjong av Goryeo|Deokjong]] 1031–1034<br />
[[Jeongjong av Goryeo (1018-1046)|Jeongjong av Goryeo]] 1034–1046<br />
[[Munjong av Goryeo|Munjong]] 1046–1083<br />
[[Sunjong av Goryeo|Sunjong]] 1083<br />
[[Seonjong av Goryeo|Seonjong]] 1083–1094<br />
[[Heonjong av Goryeo|Heonjong]] 1094–1095<br />
[[Sukjong av Goryeo|Sukjong]] 1095–1105<br />
[[Yejong av Goryeo|Yejong]] 1105–1122<br />
[[Injong av Goryeo|Injong]] 1122–1146<br />
[[Uijong av Goryeo|Uijong]] 1146–1170<br />
[[Myeongjong av Goryeo|Myeongjong]] 1170–1197<br />
[[Sinjong av Goryeo|Sinjong]] 1197–1204<br />
[[Huijong av Goryeo|Huijong]] 1204–1211<br />
[[Gangjong av Goryeo|Gangjong]] 1211–1213<br />
[[Gojong av Goryeo|Gojong]] 1213–1259<br />
[[Wonjong av Goryeo|Wonjong]] 1259–1274<br />
[[Chungnyeol av Goryeo|Chungryeol]] 1274–1308<br />
[[Chungseon av Goryeo|Chungseon]] 1308–1313<br />
[[Chungsuk av Goryeo|Chungsuk]] 1313–1330<br />
[[Chunghye av Goryeo|Chunghye]] 1330–1332<br />
[[Chungsuk av Goryeo|Chungsuk]] 1332–1339<br />
[[Chunghye av Goryeo|Chunghye]] 1339–1344<br />
[[Chungmok av Goryeo|Chungmok]] 1344–1348<br />
[[Chungjeong av Goryeo|Chungjeong]] 1348–1351<br />
[[Gongmin av Goryeo|Gongmin]] 1351–1374<br />
[[U av Goryeo|U]] 1374–1388<br />
[[Chang av Goryeo|Chang]] 1388–1389<br />
[[Gongyang av Goryeo|Gongyang]] 1389–1392<br />
 | leder2t = Militær leder
 | leder2p = [[Yi Go]] 1170-1171<br /> [[Yi Ui-bang]] 1171-74<br /> [[Jeong Jung-bu]] 1174-79<br />[[Gyeong Dae-seung]] 1179-83<br />[[Yi Ui-min]] 1183-96<br /> [[Choe Chung-heon]] 1196-1219<br />[[Choe U]] 1219-49 <br /> [[Choe Hang]] 1249-57 <br />[[Choe Ui]] 1257-58<br />[[Kim Jun]] 1258-68 <br />[[Im Yeon]] 1268-70 <br /> [[Im Yu-mu]] 1270
 | religion= Religion
 | kirke= [[Koreansk buddhisme]], [[Koreansk konfucianisme]], [[Koreansk taoisme]], [[Koreansk sjamanisme]]
 | valuta = 
 | areal = 
 | befolkning = 
 | eksistens = 918–1392
 | kart = 
 | fotnoter=
 }}
'''Kongedømmet Goryeo'''  ([[hangul]]: {{Språk|ko|고려}}, [[hanja]]: {{Språk|zh|高麗}}, [[Revidert romanisering av koreansk|rr]]: Goryeo, [[McCune-Reischauer|mr]]: Koryŏ) var et koreansk kongedømme som ble etablert i [[918]] av [[Taejo av Goryeo|keiser Taejo]]. Goryeo erobret de tre koreanske kongedømmene [[Silla]], [[Hubaekje]] og [[Hugoguryeo]] og forente disse i  936. Goryeo utvidet de koreanske grensene nordover til dagens [[Wonsan]] i nordøst (936–943) og til [[Yalu|Yaluelva]] (993). I 1374 bestod landet av det aller meste av [[Koreahalvøya]]. I 1392 ble Goryeo avløst av et annet koreansk kongedømme, [[Joseon]], som i likhet med Goryo skulle vare i nær 500 år.

To av Goryeo-periodens mest kjente produkter er [[celadon]]porselen og ''[[Tripitaka Koreana]]'' &mdash; [[buddhist]]tekstene (''[[Tripitaka]]'') skåret inn i vel 80 000 treblokker og lagret i [[Haeinsa]]tempelet. Goryeo produserte også verdens første metallbaserte løse typer i 1234, den eldste bevarte boka laget med de løse metalltypene, [[Jikji]], er fra 1377.

I 668 erobret [[Silla]] [[Baekje]] og  [[Goguryeo]] i en allianse med [[Tang-dynastiet|Tang-Kina]], men sent på 800-tallet ble kongedømmet ustabilt med monarker uten ideer og visjoner som ble sterkt påvirket av innflytelsesrike politikere. Til slutt gjorde [[Gyeon Hwon]] opprør i 900, i regionen [[Jeolla]] og etablerte [[Hubaekje]]. Året etter var det [[Gung Ye]] sin tur, og opprøret i de nordlige regionene ble til kongedømmet [[Hugoguryeo]] (Taebong). En av regionens adelsmenns sønner, [[Wang Geon]], ble general i Hugoguryeo.

Taebong falt da Wang Geon gjorde opprør og drepte den tyranniske Gung Ye i 918, Wang Geon ble innsatt som ny konge og Kongedømmet Goryeo ble proklamert. Det fremdeles ustabile [[Silla]] ikke hadde noe å stille opp og overgav seg til Goryeo i 935. I 936 overgav Hubaekje seg til Goryeo og dette la grunnlaget for det moderne kongedømmet Goryeo og kongehuset [[Huset Wang|Wang]] som skulle dominere Koreahalvøya de neste 474 årene. Dette var første gang de ulike koreanske monarkiene på halvøya hadde blitt samlet.

På 1300-tallet var også Goryeo blitt ustabilt dels under innflytelse fra  [[Yuan-dynastiet|Yuan-Kina]]. Goryeo-kongen [[Gongmin av Goryeo|Gongmin]] klarte å slå tilbake mongolenes angrep, men Goryeo-general [[Taejo av Joseon|Yi Seonggye]] gjorde opprør og kastet den siste av Goryeo-kongene, [[Gongyang av Goryeo|kong Gongyang]] i 1392.

Navnet «Goryeo» er avledet fra «[[Goguryeo]]», et av de historiske kongedømmene i Korea, som endret navn til «Goryeo» under [[Jangsu av Goguryeo|kong Jangsu]] på 400-tallet. '''«Korea»''' er avledet fra «Goryeo».<ref>''Encyclopedia of World History'', Vol II, P238 Koryo Dynasty</ref> Se også [[Koreas navn]].

== Historie ==
[[Fil:WangGeon.jpg|thumb|left|Wang Geon (877-943), grunnlegger av kongedømmet Goryeo]]

=== Bakgrunn ===
[[Silla]] var nær ved å forene hele Koreahalvøya etter seieren over [[Goguryeo]] i 668, men en Gogoryeo-generalen, [[Dae Jo-yeong]] etablerte i 696 kongedømmet [[Balhae]] nord på halvøya. De to kongedømmene eksisterte side om side som [[Sør-Nord statene]] fra 698 til 926. Silla ble med tiden svekket og den sentrale kongemakten mistet kontrollen over de lokale lederne mot slutten av 800-tallet. Landet gikk inn i en periode med borgerkrig og opprør ledet av [[Gung Ye]], [[Gi Hwon]], [[Yang Gil]] og [[Gyeon Hwon]].

Gung Ye etablerte [[Taebong|Hugoguryeo]] (senere Majin og Taebong), mens Gyeon Hwon etablerte [[Hubaekje]]. Sammen med det skjøre Silla, utgjorde disse tre kongedømmene det som er kjent som perioden for de [[senere tre kongedømmer]] eller ''Husamguk''.

=== Grunnleggelse ===
[[Taejo av Goryeo|Wang Geon]], etterkommer etter en handelsfamilie fra [[Kaesong|Songdo]] (dagens Kaesong), sluttet seg til Taebong men kastet senere Gung Ye og etablerte kongedømmet Goryeo og [[Huset Wang|det nye kongehuset]] i 918.<ref>[http://unpan1.un.org/intradoc/groups/public/documents/apcity/unpan014460.pdf Statistical Handbook of Republic of Korea 2002] {{Wayback|url=http://unpan1.un.org/intradoc/groups/public/documents/apcity/unpan014460.pdf |date=20160303185343 }} ''Lest 28. mai 2012''</ref>

Goryeo etablerte en Silla-vennlig og Hubaekje-fiendtlig holdning i perioden senere tre kongedømmer, men i 927, ble Goryeo slått av Hubaekje i dagens [[Daegu]]. Wang Geon mistet flere av sine mest lojale støttespillere i slaget. De neste tre årene dominerte Hubaekje de tre kongedømmene, men etter et slag ved [[Andong]] i 930 tapte Hubaekje, og dermed mye av sin nyvunnede makt.

Perioden senere tre kongedømmer sluttet ved at Goryeo annekterte Silla i 935 og slo Hubaekje militært i 936. Wang Geon flyttet hovedstaden til hjembyen [[Kaesong|Gaegyeong]] og hersket over [[Koreahalvøya]] som den første keiser av Goryeo. Wang Geon giftet seg med en datter fra kongefamilien som hadde hersket over Silla, og lot de fleste adelsmenn beholde sin jord. Selv om Wang Geon regjerte den forente nasjonen bare sju år før han døde og hans egen sønn overtok makten, ble tronfølgeren ikke utfordret.<ref>''Encyclopedia of World History'', Vol II, P238 Koryo Dynasty, Edited by Marsha E. Ackermann, Michael J. Schroeder, Janice J. Terry, Jiu-Hwa Lo Upshur, Mark F. Whitters, ISBN 978-0-8160-6386-4</ref>

=== Politisk struktur ===
[[Fil:Goryeo Seopum.jpg|thumb|left|Goryeo-maleri som viser kongepalasset. Etter mongulinvasjonene, ble keisertitlene som fram til da hadde vært benyttet av Goegeo-kongene avviklet av de mongolske keiserne.]]

Goryeo-hoffet beskrev sin egen nasjon som et keiserdømme, ikke som et kongedømme. Hovedstaden [[Kaesong|Gaegyeong]] ([[hangul]]: 개경，[[hanja]]: 開京,) ble kalt for «keiserlig hovedstad» ([[hangul]]: 황도, [[hanja]]: 皇都) og kongepalasset for «keiserpalass» ([[hangul]]: 황성, [[hanja]]: 皇城). Nasjonen utviklet et system med flere hovedsteder: Gaegyeong som viktigste hovedstad og [[Pyongyang|Seogyeong]] ([[hangul]]: 서경, [[hanja]]: 西京) (dagens [[Pyongyang]]), Namgyeong ([[hangul]]: 남경, [[hanja]]: 南京) (dagens [[Seoul]]) og Donggyeong ([[hangul]]: 동경, [[hanja]]: 東京) (dagens [[Gyeongju]]) som underordnede hovedsteder. Bruken av tegnet «京» indikerer at Goryeo internt fungerte som et keiserdømme eller imperium.

Terminologi som «deres keiserlige majestet» ([[hangul]]: 성상, [[hanja]]: 聖上), «keiserinne» ([[hangul]]: 황후, [[hanja]]: 皇后) «keiserlig krinprins» ([[hangul]]: 태자, [[hanja]]: 太子), «keiser-enke» ([[hangul]]: 태후, [[hanja]]: 太后), og «keiserlig ordre» (詔 eller 勅) tyder på at Goryeo hadde etablert et slikt system. Men Goryeo benyttet ikke keisertitler når en skulle gravlegge egne herskere («keiser», [[hangul]]: 황제, [[hanja]]: 皇帝). I stedet benyttet en tittelen «[[Himmelens etterkommere|store konge]]» ([[hangul]]: 대왕, [[hanja]]: 大王) som [[posthumt navn]] på gravlagte Goryeomonarker. I tillegg ble det benyttet «[[tempelnavn]]» som [[Wang Geon|Taejo]] ([[hangul]]: 태조, [[hanja]]: 太祖); dette ble ikke praktisert i andre kongedømmer. Imperietitler, som keiser eller «Haedongkeiser» ([[hangul]]: 해동천자, [[hanja]]: 海東天子, oversatt ''sønn av himmelen hersker i landet øst for havet'') ble også benyttet.
{{Koreas historie}}

Etter mongolinvasjonene ble alle disse titlene forbudt av de mongolske herskerne, og Goryeomonarkene ble tvunget til å inkludere tegnet «忠» ([[hangul]]: 충, [[romanisering]]: [[chung]]), som betyr «lojal» i sitt posthume navn. Dette er grunnen til at alle monarker etter [[Wonjong av Goryeo|Wonjong]] har tegnet «忠» i sitt posthume navn inntil [[Gongmin av Goryeo|kong Gongmin]]. Ettersom mongolenes makt ble svekket, valgte de koreanske monarkene å droppe «忠», men kunne fremdeles ikke gjenetablere bruken av  [[tempelnavn]].

For å styrke den sentrale kongemakten, etablerte [[Gwangjong av Goryeo|Gwangjong]], rikets fjerde monark, en rekke lover som inkluderte frigivning av slaver i 958, en annen som etablerte en eksamen for ansettelse til offentlige stillinger. For å få makt internasjonalt, proklamerte Gwangjong Goryeo som et imperium, uavhengig av alle andre nasjoner.

Femte monark [[Gyeongjong av Goryeo|Gyeongjong]], lanserte en jordreform, ''[[Jeonsigwa]]'' ([[hangul]]: 전시과, [[hanja]]: 田柴科) og hans etterkommer [[Seongjong av Goryeo]] utnevnte embedsmenn i landets distrikter, embeder som tidligere hadde gått i arv. Mellom 993 og 1019, herjet [[Goryeo-Khitan-krigene]] langs den nordlige grensa.

Rikets 11. monark, [[Munjong av Goryeo]], sørget for at sentralmyndigheten fikk full kontroll over de lokale herskerne rundt om i landet. Munjong og senere monarker la sterk vekt på den sivile kontrollen over militærvesenet.

=== Khitaninvasjonene og angrepene mot Jursjenerne ===
{{Se også|Goryeo-Khitan-krigene}}
I 993 invaderte [[Liao-dynastiet|khitanerne]] Goryeo's nordvestre grense med rundt 60.000 soldater. Etter at [[Seo Hui]] forhandlet med angriperne trakk de seg tilbake og leverte tilbake territoriet øst for [[Yalu|Amnokelva]], i bytte mot at Goryeo avviklet sin allianse med [[Song-dynastiet|Song-Kina]]. Goryeo behold imidlertid forbindelsen med Song-Kina og styrket sin stilling i sitt nyervervede område i nord ved å bygge en ny festning.

I 1009 ledet Goryeo-general [[Gang Jo]] et kupp mot [[Mokjong av Goryeo|keiser Mokjong]], de drepte monarken og etablerte et militærstyre. Året etter angrep khitanerne igjen, denne gangen med 400.000 soldater midt under en intern maktkamp i Goryeo. Gang Jo klarte å holde angriperne unna, inntil han selv ble drept, etter å ha nektet å overgi seg. [[Hyeonjong av Goryeo|Keiser Hyeonjong]] ble tvunget til å flykte fra hovedstaden til [[Naju]]. Khitanerne  klarte imidlertid ikke å etablere et brohode på Koreahalvøya og i frykt for et motangrep, trakk de seg tilbake.
[[Fil:척경입비도 2.jpg|thumb|left|General Yun Gwan (1040 - 1111) og hans hær.]]
I 1018 invaderte Khitanerne for tredje gang, denne gangen med 100 000 soldater. General [[Gang Gam-chan]] beordret at Heunghaejin-elva skulle demmes opp inntil fienden begynte å krysse den. Da fienden var midtveis over elveleiet beordret Gang dammen ødelagt. Vannet flommet over fiendesoldatene og store deler av khitanhæren druknet. General Gang ledet deretter et massivt motangrep i [[slaget ved Kwiju]] mot de gjenværende soldatene. Bare noen få tusen overlevde.

[[Jursjenerne|Jursjenske]] stammer nord for Goryeo betalte [[tributt]] til det koreanske monarkiet, men etter hvert hadde stammene vokst seg sterke, og samlet seg under [[Wanyan]]. Små grenseovertredelser endte til slutt i en invasjon.  Samtidig, i 1087 ble første utgave av [[Tripitaka Koreana]] gjort ferdig etter mange års arbeid.

I 1107 ledet general [[Yun Gwan]] en nyetablert hær på 17.000 soldater ([[Byeolmuban]]) i et angrep på jursjenerne. Krigen varte i flere år og jusjenerne ble til slutt slått tilbake og overgav seg til Yun Gwan. For å markere seieren bygde general Yun ni festninger nordøst for den goryeo-jursjenske grensa ([[Hangul]]:동북 9성, [[Hanja]]:東北九城). Året etter fikk general Yun ordre om å trekke sine styrker tilbake av den nye Goryeo-monarken, [[Yejong av Goryeo|keiser Yejong]]. Etter intern maktkamp mellom ulike fraksjoner i goryeo-hoffet ble fortene til slutt overlevert til jursjenerne og Yun ble avsatt og fengslet. I 1110 ble han satt fri og tilbudt å vende tilbake til sin stilling som general, noe han avslo. Han han dro tilbake til hjembyen og døde der året etter. Deretter erobret jursjenerne det kinesiske [[Liao-dynastiet]] og etablerte sitt eget [[Jin-dynastiet (1115-1234)|jursjenerdynasti]]. Goryeoriket ble mer isolert etter at en mistet all handel med [[Song-dynastiet|Song-Kina]] og ble med tiden svekket.

=== Maktkamp ===
Huset Yi av Inju (인주 이씨, 仁州李氏) sørget for ektefeller til keiserne fra og med Munjong til og med den 17. keiseren, [[Injong av Goryeo|Injong]]. Yi fikk med dette økt innflytelse, endog mer enn monarken selv. Dette ledet fram til kuppet gjennomført av Yi Ja-gyeom i 1126. Kuppet mislyktes men monarkens makt ble svekket. Innad i adelsskapet utviklet det seg en borgerkrig.

I 1135 argumenterte [[Myo Cheong]] for å flytte hovedstaden til Seogyeong (dagens [[Pyongyang|P'yŏngyang]]). Forslaget delte adelsskapet i to. En fraksjon, ledet av Myo Cheong, ville flytte hovedstaden til Pyongyang og ekspandere riket inn i [[Mandsjuria]]. Den andre fraksjonen, ledet av [[Kim Bu-sik]] (forfatter av ''[[Samguk Sagi]]''), ville beholde status quo. Myo Cheong mislyktes i å overtale keiseren og gjorde derfor opprør mot sentralmyndighetene, og proklamerte et eget monarki, Daebang. Det ble med forsøket, opprøret ble slått ned av general [[Kim Bu-sik]] og Myo Cheong ble drept.

=== Militærregime ===
{{Se også|Goryeos militærregime}}
I 1170 gjennomførte en gruppe militære offiserer et militærkupp. Lederne var [[Jeong Jung-bu]], [[Yi Ui-bang]] og [[Yi Go]], og de lyktes med å ta makta i landet. [[Uijong av Goryeo|Keiser Uijong]] ble sendt i indre eksil og [[Myeongjong av Goryeo|keiser Myeongjong]] ble plassert på trona. Den reelle makta lå imidlertid hos kuppmakerne som brukte en elitestyrke, [[Tobang]], for å kontrollere hoffet og kongemakta. I 1179 etablerte den unge general [[Gyeong Dae-seung]] seg som en maktfaktor, han forsøkte å gjenreise monarkiets makt og slo hardt ned på korrupsjon.

Han døde i 1183 og ble etterfulgt av [[Yi Ui-min]], som hadde [[Nobi|slave]]bakgrunn.<ref name="enc.daum.net">http://enc.daum.net/dic100/contents.do?query1=b18a0209a |Daum Encyclopædia Britannica</ref>  Hans hemningsløse korrupsjon og brutalitet<ref name="enc.daum.net" /> førte til et kupp ledet av general [[Choe Chungheon]], som drepte Yi Ui-min og overtok makta i 1197. De neste 61 årene hersket Choe-familien som militærdiktatorer, men de beholdt Goryeo-kongene som marionetter. [[Choe Chungheon]] ble etterfulgt av sin sønn, [[Choe U]], hans barnebarn [[Choe Hang]] og hans barnebarns barn  [[Choe Ui]]. Choe Chungheon tvang Myeongjong til å abdisere og fikk han erstattet med [[Sinjong av Goryeo|keiser Sinjong]], men etter at Sinjong døde, tvang han de neste to monarkene til å holde seg unna, inntil han fant den lettpåvirkelige [[Gojong av Goryeo|keiser Gojong]].

=== Mongolinvasjonene ===
[[Fil:Goryeo Pagoda.jpg|thumb|left|Goryeo pagode, her på Sør-Koreas nasjonalmuseum i Seoul.]]
{{Se også|Mongolinvasjonene av Korea}}
I 1231 invaderte [[Mongolene]] under ledelse av [[Ögedei Khan]] Goryeo. Dette skjedde etter at Goryeo og Mongulene hadde sendt en felles styrke mot khitanerne i 1219.<ref name="wontackhong.com">{{Kilde www |url=http://www.wontackhong.com/homepage1/data/1131.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304031659/http://www.wontackhong.com/homepage1/data/1131.pdf |arkivdato=2016-03-04 |url-status=død }}</ref> Kongehoffet flyttet til [[Ganghwa]] i [[Gyeonggibukta]] i 1232. Militærstyrets leder, [[Choe U]] (최우), insisterte på å slå tilbake. Goryeo holdt angriperne unna i 30 år før de måtte be om fred i 1259.

Mellom 1231 og 1259 gjennomførte mongolene en militær kampanje som resulterte i store ødeleggelser i [[Gyeongsang]] og [[Jeolla]]. Kampanjen var inndelt i seks deler; 1231, 1232, 1235, 1238, 1247 og 1253. Mellom 1253 og gjennomførte mongolene under ledelse av [[Möngke Khan]]s general [[Jalairtai Qorchi]] fire ødeleggende invasjoner i det som skulle bli den siste og endelige seieren over Korea. Kostnadene for det sivile samfunnet på Koreahalvøya var enorme.

Blant befolkningen var det stor motstand mot de nye herrer, og det kongelige hoffet på Ganghwa forsøkte å styrke befestningene. Selv om Goryeo-hæren vant flere slag, kunne en til slutt ikke motstå de mange invasjonsforsøkene. Invasjonene var ødeleggende både materielt og menneskelig. Ikke bare direkte, men også indirekte ved at landet ble rammet av matmangel. I 1236 beordret Gojong at [[Tripitaka Koreana]] skulle lages på nytt, etter at den var ødelagt under invasjonen i 1232. Det tok 15 år å gjenskape de 81 000 treblokkene med buddhist-skrifter. Denne versjonen eksisterer den dag i dag. I mars 1258 ble Choe Ui drept av [[Kim Jun]], og med han også militærdiktaturet. De lærde som hadde insistert på fred med mongolene fikk ny makt. De fikk sendt en utsending til mongolene som inngikk en fredsavtale med [[Mongolriket]]. Noen av de militære nektet å være med på en slik avtale og samlet seg i det tre år lange [[Sambyeolcho-opprøret]] på øya [[Jeju]].<ref>국방부 군사편찬연구소, 고려시대 군사 전략 (2006) (The Ministry of National Defense, Military Strategies in Goryeo)</ref>

Fredsavtalen gav Goryeo tilbake sin selvstendighet og landet beholdt sin tradisjonelle kultur, mongolene hadde ingen planer om å kontrollere Goryeo.<ref>국사편찬위원회, 고등학교국사교과서 p63 (National Institute of Korean History, History for High School Students, p64){{kilde www|url=http://www.e-history.go.kr/book/index.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-11-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20051224143706/http://www.e-history.go.kr/book/index.htm |arkivdato=2005-12-24 }}</ref> Mongolene annekterte de norlige delene av Koreahalvøya etter invasjonene og la de under sitt eget rike. Etter fredsavtalen med Goryeo, planla Mongolriket å erobre Japan sammen med Goryeo. I  1274 og 1281 ble det gjennomført [[Mongolinvasjonene av Japan|to invasjonsforsøk av Japan]], men lyktes ikke på grunn av uvær (kalt for [[kamikaze]] )og sterk militær motstand. 
[[Fil:서울 마포 고려 공민왕 내외 영정.jpg|right|thumb|Kong Gongmin (1330–1374) og dronning Noguk.]]

Goryeo starter 80 år med [[suzerenitet]] til Mongolriket, et forhold som ble styrket ved ekteskapsinngåelser mellom de to statenes kongefamilier. Goryeo-kongene fikk en viktig status lik tilsvarende blant [[Mardin]], Uighurene og Mongolene ([[Oirater]], [[Hongirat]] og Ikeres).<ref>Ed. Morris Rossabi – China among equals: the Middle Kingdom and its neighbors, 10th-14th centuries, p.244</ref> Det er hevdet at en av Goryeomonarkene var et kjært barnebarn av [[Kublai-khan]].<ref>Baasanjavyin Lkhagvaa-Solongos, Mongol-Solongosyin harilstaanii ulamjlalaas, p.172</ref> Mongolene var aktivt engasjert i Goryeo-hoffets aktiviteter. De hadde fremdeles makt, blant annet til å sende den koreanske monarken i eksil, og hadde dessuten egne troppestyrker stående i hovedstaden, tropper som fulgte de mongolske dronningene til sine nye ektemenn i Goryeo. 

Kongedømmet Goryeo og [[Huset Wang|kongehuset]] levde under mongolsk innflytelse inntil [[Gongmin av Goryeo|kong Gongmin]] begynte med sine motangrep mot de mongolske garnisonene i 1350. I løpet av tiåret hadde Goryeo gjenvunnet det meste av sine tapte områder i nord.

Blant de mest fruktbare aspektene ved mongolrikets innflytelse var den kulturelle utvekslingen og den voksende internasjonale handelen mellom øst og vest.<ref name="Thomas T p.53">Thomas T. Allsen - Culture and Conquest in Mongol Eurasia, p.53</ref> Blant de fordelene koreanerne fikk under innflytelse av et verdensrike var ny kunnskap om kartografi og pottemakeri.<ref name="Thomas T p.53" /><ref>Namjil- Solongos-Mongolyin haritsaa: Ert, edugee, p.64</ref> 

Den høye militære aktiviteten, særlig i forbindelse med Sambyolcho-opprøret på Jeju og ellers i det sørlige Korea, samt overvåkenhet hos det japanske [[Kamakura-shōgunatet]], gjorde det stadig vanskeligere for den [[Wokou]]piratene å gjennomføre raid i Korea.<ref>Henthorn, Korea, the Mongol Invasions, pp. 226- 234.</ref> De tok helt slutt fram til 1350 da mongolene var utsatt for flere kinesiske opprør.<ref>Benjamin H. Hazard-The Formative Years of The Wakō, 1223-63, Monumenta Nipponica, Vol. 22, No. 3/4 (1967), pp. 260-277</ref>

=== Den siste reformen ===
[[Fil:Goryeo-Portrait of Yeom Jesin.jpg|left|thumb|[[Yeom Jesin]] (1304–1382) var den viktigste politisk motstanderen til munken [[Shin Don]].]]

[[Gongmin av Goryeo|Kong Gongmin]] kom til makta som en stat under sterk innflytelse av [[Mongolriket|det mongolske]] [[Yuan-dynastiet|Yuan-Kina]]. Han ble tvunget til et langt opphold ved Yuan-hoffet, fra 1341 i realiteten som en fange, før han ble koreansk konge. Han giftet seg med den mongolske prinsessa [[Dronning Noguk|Noguk]]. Men mot midten av 1300-tallet ble Yuan-Kina ustabilt, og ble erstattet av [[Ming-dynastiet|Ming-Kina]] i 1368. Kong Gongmin begynte deretter sitt reformarbeid i statsadmnistrasjonen, samt for å fjerne den mongolske innflytelsen over landet.

Først fjernet han alle pro-mongolske aristokrater og offiserer. Deretter gikk han til angrep på gammelt koreansk territorium: Mongolriket hadde annektert Goryeos nordlige provinser etter invasjonene og innlemmet disse i sitt eget rike som prefekturene Ssangseong (쌍성총관부, 雙城摠管府) og Dongnyeong (동녕부, 東寧府). Goryeohæren klarte å gjenerobre områdene, dels etter at en koreansk tjenestemann i mongolenes tjeneste i Ssangseong, [[Yi Ja-chun]] og hans sønn, [[Taejo av Joseon|Yi Seong-gye]] hoppet av til Goryeo.

Etter at Gongmins kone, Noguk, døde i 1365, ble han deprimert. Mot slutten ble han svært ineffektiv og overlot det meste av statsstyringen til buddhistmunken [[Shin Don]] (신돈, 辛旽). Shin Don mistet sin posisjon seks år senere. Gongmin ble drept av Choe Man-saeng (최만생) og andre i 1374. En av disse, Hong Ryun, hadde hatt et forhold til en av Gongmins konkubiner, og Gongmin hadde hatt planer om å drepe Hong Ryun, men rakk det ikke før han selv ble drept.

[[Yi In-im]] overtok statsledelsen, og utnevnte Gongmins 11 år gamle sønn, [[U av Goryeo|U]] til ny konge. For Goryeo var dette begynnelsen på slutten.

=== Kongedømmets oppløsning ===
[[Fil:History of Korea-1374.png|thumb|Goryeo i 1374]]
U overtok som Goryeo-konge i 1388. General [[Choe Yeong]] planla å invadere området som i dag er det kinesiske [[Liaoning]]. Kong U gav ansvaret til general [[Taejo av Joseon|Yi Seong-gye]], men på vei nordover til den koreansk-kinesiske grensa gjorde han opprør. Han [[Wihwa-retretten|snudde styrkene sine sørover]] og ledet de mot Goryeo-hovedstaden, dagens [[Kaesong|Gaegyeong]], der han gjennomførte et kupp og avsatte kong U til fordel for hans sønn, [[Chang av Goryeo|kong Chang]] i 1388. Året etter drepte han kong U og hans sønn etter en mislykket [[resturasjon]]. Yi tvang en annen kongelig til å ta trona, også han het Yi og ble [[Gongyang av Goryeo|kong Gongyang]]. I 1392 fikk general Yi [[Jeong Mong-ju]], en høyt respektert leder av en gruppe lojal til Goryeo drept, deretter ble kong Gongyang avsatt og sendt i eksil til [[Wonju]], deretter [[Samcheok]] der han døde. Kongedømmet Goryeo var ved veis ende.

== Forbindelser med utlandet ==
På 900-tallet forsøkte [[Khitanerne]] ved minst to anledninger å etablere diplomatiske relasjoner med Goryeo. I 942 sendte khitanernes hersker, [[Keiser Taizu av Liao|Taizu]] diplomater med en gave på 50 kameler til Goryeo, men [[Taejo av Goryeo|Taejo]] avviste de, sultet kamelene til døde og sendte diplomatene i eksil.

Goryeo hadde beholdt forbindelsen med de fleste av de [[De fem dynastiers og ti kongedømmers tid|de fem dynastiene]] og sørlige monarkiene i Kina. I 962 ble formelle relasjoner opprettet med [[Song-dynastiet]]. Forbindelsene her var tette og det ble etablert flere diplomatiske stasjoner. Disse ble imidlertid ødelagt av dynastiene [[Liao-dynastiet|Liao]] og [[Jin-dynastiet|Jin]].

Etter 30 år med fred invaderte [[Liao-dynastiet|Khitanerne]] Goryeo. Invasjonen mislyktes og etter nye to invasjonsforsøk som heller ikke lyktes, hersket det fred i Øst-Asia i bortimot 100 år. [[Munjong av Goryeo|Munjong]] styrket forbindelsen med Liao og Song.

I 1102 truet [[Jin-dynastiet (1115–1234)|Jursjenerne]] (Jin-dynastiet) med å invadere Goryeo. Etter at Jin ble enige om å etablere et [[tributt]]forhold til Goryeo fortsatte freden, og Jin invaderte aldri Goryeo.

Spenningene fortsatte imidlertid gjennom 1100-tallet og inn i 1200-tallet da [[Mongolinvasjonene av Korea|mongolinvasjonene startet]]. Etter en serie med slag, kapitulerte Goryeo til Mongolriket.<ref name="wontackhong.com" />

== Økonomi ==
=== Næringsliv ===
I Goryeo var handel utbredt. I begynnelsen av perioden var viktigste havneby, Byeokrando, blant annet fordi den lå nærmest hovedstaden. Blant handelsvarene var:

{| border="1" style="border-collapse: collapse" bordercolor="#111111" width="100%" cellpadding="0" cellspacing="0" id="AutoNumber1"
|-----
|#||'''Land'''||'''Import'''||'''Eksport'''||
|-----
|1||[[Song-dynastiet]]|| Silke, perler, te, krydder, medisin, bøker, instrumenter || Gull og sølv, ginseng, marmor, papir, blekk
|-----
|2||[[Liao-dynastiet]]|| Hester, sauer, lavkvalitets silke || Moneraler, bomull, marmor, blekk og papir, ginseng
|-----
|3||[[Jin-dynastiet (1115–1234)|Jursjenerne]]|| Gull, hester, våpen|| Sølv, bomull, silke 
|-----
|4||[[Japan]]|| Kvikksølv, mineraler || Ginseng, bøker
|-----
|5||[[Abbasidene]]|| Kvikksølv, krydder, støttenner|| Gull og sølv
|}

== Samfunn ==
[[Fil:Goryeonobles.jpg|thumb|Goryeo-maleri som viser adelige.]]

=== Adelskapet ===
Under Goryeo var adelskapet inndelt i seks klasser.
* '''Gukgong (국공, 國公)''', [[Hertug]] av nasjonen
* '''Gungong (군공, 郡公)''', [[Hertug]] av et fylke
* '''Hyeonhu (현후, 縣侯)''', [[Marki]] av en by
* '''Hyeonbaek (현백, 縣伯)''', [[Greve]] av en by
* '''Gaegukja (개국자, 開國子)''', [[Vicomte]] av en by
* '''Hyeonnam (현남, 縣男)''', [[Baron]] av en by

Tittelen Taeja ([[hangul]]: 태자, [[hanja]]: 太子) ble gitt til keiserens sønner. I de fleste andre østasiatiske land betyr tittelen [[kronprins]]. Den er lik Chinwang ([[hangul]]: 친왕, [[hanja]]: 親王) i [[Keiserdømmet Korea]].

[[Fil:Yi hae-hyun of 1504.jpg|thumb|left|Yi Je-hyun (1287–1367), en tidlig koreansk neokonfuciansk lærd.]]

=== Religion ===
==== Konfucianisme ====
{{Se også|Koreansk konfucianisme}}
[[Gwangjong av Goryeo|Keiser Gwangjong]] etablerte [[Gwageo|en nasjonal eksamen]]  for statstjenestemenn. [[Seongjong av Goryeo|Keiser Seongjong]] var en nøkkelfigur for å etablere konfucianismen i Korea. Seongjong etablerte [[Gukjagam]], landets øverste utdanningsinstitusjon. Til dette kom etableringen av [[Seonggyungwan]] i 1398.

==== Buddhisme ====
{{Se også|Koreansk buddhisme}}

[[Fil:Goryeo Jijangbosal.jpg|left|thumb|Maleri av Ksitigarbha]]
Buddhism i middelalderens Korea utviklet seg med støtte fra staten.<ref>Vermeersch, Sem. (2008). ''The Power of the Buddhas: the Politics of Buddhism during the Koryŏ Dynasty (918-1392),'' p. 3.</ref>
<!---under arbeid, fortsett gjerne
Til å begynne med var de nye Son-skolene ansett som radikale og farlige. Til å begynne med møtte skolenes grunnleggere betydelig motstand og ble undertrykket av Gyo-skolen som ble støttet av kongens hoff. The struggles which ensued continued for most of the Goryeo period, but gradually the Seon argument for the possession of the true transmission of enlightenment would gain the upper hand. The position that was generally adopted in the later Seon schools, due in large part to the efforts of '''[[Jinul]]''', did not claim clear superiority of Seon meditational methods, but rather declared the intrinsic unity and similarities of the Seon and Gyo viewpoints. Although all these schools are mentioned in historical records, toward the end of the dynasty, Seon became dominant in its effect on the government and society, and the production of noteworthy scholars and adepts. During the Goryeo period, Seon thoroughly became a "religion of the state," receiving extensive support and privileges through connections with the ruling family and powerful members of the court.

Although most of the scholastic schools waned in activity and influence during this period of the growth of Seon, the ''[[Hwaeom]]'' school continued to be a lively source of scholarship well into the Goryeo, much of it continuing the legacy of [[Uisang]] and [[Wonhyo]]. In particular the work of '''[[Gyunyeo]]''' (均如; 923-973) prepared for the reconciliation of Hwaeom and Seon, with Hwaeom's accommodating attitude toward the latter. Gyunyeo's works are an important source for modern scholarship in identifying the distinctive nature of Korean Hwaeom.

Another important advocate of Seon/Gyo unity was ''[[Uicheon]]''. Like most other early Goryeo monks, he began his studies in Buddhism with the Hwaeom school. He later traveled to China, and upon his return, actively promulgated the ''[[Cheontae]]'' (天台宗, or ''[[Tiantai]]'' in Chinese) teachings, which became recognized as another Seon school. This period thus came to be described as "five doctrinal and two meditational schools" (''ogyo yangjong''). Uicheon himself, however, alienated too many Seon adherents, and he died at a relatively young age without seeing a Seon-Gyo unity accomplished.
[[File:Goryeo Seobun.jpg|160px|thumb|Gwangyeongseopum Byeonsangdo, Goryeo buddhist painting.]]
The most important figure of Seon in the Goryeo was ''[[Jinul]]'' (知訥; 1158–1210). In his time, the sangha was in a crisis of external appearance and internal issues of doctrine. Buddhism had gradually become infected by secular tendencies and involvements, such as fortune-telling and the offering of prayers and rituals for success in secular endeavors. This kind of corruption resulted in the profusion of increasingly larger numbers of monks and nuns with questionable motivations. Therefore, the correction, revival, and improvement of the quality of Buddhism were prominent issues for Buddhist leaders of the period.

Jinul sought to establish a new movement within Korean Seon, which he called the ''"[[samādhi]] and [[prajña|prajñā]] society"'', whose goal was to establish a new community of disciplined, pure-minded practitioners deep in the mountains. He eventually accomplished this mission with the founding of the Seonggwangsa monastery at Mt. Jogye (曹溪山). Jinul's works are characterized by a thorough analysis and reformulation of the methodologies of Seon study and practice. One major issue that had long fermented in Chinese ''[[Zen|Seon]]'', and which received special focus from Jinul, was the relationship between "gradual" and "sudden" methods in practice and enlightenment. Drawing upon various Chinese treatments of this topic, most importantly those by '''[[Zongmi]]''' (780-841) and '''Dahui''' (大慧; 1089–1163), Jinul created a  "sudden enlightenment followed by gradual practice" dictum, which he outlined in a few relatively concise and accessible texts. From Dahui, Jinul also incorporated the ''gwanhwa'' (觀話) method into his practice. This form of meditation is the main method taught in Korean Seon today. Jinul's philosophical resolution of the Seon-Gyo conflict brought a deep and lasting effect on Korean Buddhism.

The general trend of Buddhism in the latter half of the Goryeo was a decline due to corruption, and the rise of strong anti-Buddhist political and philosophical sentiment. However, this period of relative decadence would nevertheless produce some of Korea's most renowned Seon masters. Three important monks of this period who figured prominently in charting the future course of Korean Seon were contemporaries and friends: '''Gyeonghan Baeg'un''' (景閑白雲; 1298–1374), '''Taego Bou''' (太古普愚; 1301–1382) and '''Naong Hyegeun''' (懶翁慧勤; 1320–1376). All three went to [[Yuan China]] to learn the ''[[Linji]]'' (臨濟 or ''[[Imje]]'' in [[Korean language|Korean]]) ''gwanhwa'' teaching that had been popularized by Jinul. All three returned, and established the sharp, confrontational methods of the Imje school in their own teaching. Each of the three was also said to have had hundreds of disciples, such that this new infusion into Korean Seon brought about considerable effect. Despite the Imje influence, which was generally considered to be anti-scholarly in nature, Gyeonghan and Naong, under the influence of Jinul and the traditional ''[[tong bulgyo]]'' tendency, showed an unusual interest in scriptural study, as well as a strong understanding of ''[[Confucianism]]'' and ''[[Taoism]]'', due to the increasing influence of Chinese philosophy as the foundation of official education. From this time, a marked tendency for Korean Buddhist monks to be "three teachings" exponents appeared.

A significant historical event of the Goryeo period is the production of the first woodblock edition of the [[Tripitaka]], called the [[Tripitaka Koreana]]. Two editions were made, the first one completed from 1210 to 1231, and the second one from 1214 to 1259. The first edition was destroyed in a fire, during an attack by [[Mongol]] invaders in 1232, but the second edition is still in existence at [[Haeinsa]] in [[Gyeongsang]] province. This edition of the Tripitaka was of high quality, and served as the standard version of the Tripitaka in East Asia for almost 700 years.
-->
== Kultur ==
=== Tripitaka Koreana ===
{{Se også|Tripitaka Koreana}}

Tripitaka Koreana (팔만대장경) er en [[Tripitaka]] som består av over 80000 buddhistskrifter, lagret i tempelet [[Haeinsa]] i [[Sør-Gyeongsang]]. Tekstene ble produsert i 1251 etter ordre fra [[Gojong av Goryeo|kong Gojong]], som håpet at de skulle bidra til å bekjempe de mongolske invasjonene.

=== Kunst ===
==== Goryeo celadon ====
[[Fil:Korea - Seoul - National Museum - Incense Burner 0252-06a.jpg|thumb|upright|Røkelseskar av celadon.]]
Goryeo-keramikken er ansett som noe av det beste småskalaarbeidet i koreansk historie.

Gjennomgående mønstre, bladmønstre, geometriske mønstre, eller bånd med blomsterhoder, ellipsepaneler, stilliserte fisker og insekter og bruk av inngraveringer startet i denne perioden. Glasuren varierte med nyanser av celadon, fra brunaktig glasur til nesten svart, benyttet i steingods og til oppbevaring. Celadonglasur kunne være nesten gjennomsiktig for å vise svarte og hvite innlegg.

Den vanlige formen var bredskuldrede flasker, støtte og lave boller eller grunne og mindre boller, celadonbokser for kosmetikk med høykvalitets dekorasjoner, og små kopper med slipebelegg. Buddhistpotteriene produserte dessuten melon-formede vaser, krysantemumbegre ofte med spektakulært design med blomsterhoder. Boller med innbøyd topp er også funnet. Vinbegre hadde ofte høy stett som hvilte på en tallerkenformet fot.
<!--
====Konstruksjonsteknikker====
These ceramics are of a hard porcellaneous body with porcelain stone as one of the key ingredients; however, it is not to be confused with porcelain. The body is low clay, quartz rich, high potassia and virtually identical in composition to the Chinese Yueh ceramics which scholars hypothesize occasioned the first production of celadon in Korea. The glaze is an ash glaze with iron colourant, fired in a reduction atmosphere in a modified Chinese-style 'dragon' kiln. The distinctive blue-grey-green of Korean celadon is caused by the iron content of the glaze with a minimum of titanium contaminant, which modifies the color to a greener cast, as can be seen in Chinese Yueh wares. However, the Goryeo potters took the glaze in a different direction than their Chinese forebears; instead of relying solely on underglaze incised designs, they eventually developed the ''sanggam'' technique of inlaying black (magnetite) and white (quartz) which created bold contrast with the glaze. Scholars also theorize that this developed in part to an inlay tradition in Korean metalworks and lacquer, and also to the dissatisfaction with the nearly invisible effect of incising when done under a thick celadon glaze.<ref>Wood, Nigel. "Technological Parallels between Chinese Yue wares and Korean celadons." in Papers of the British Association for Korean Studies (BAKS Papers), vol 5. Gina Barnes and Beth McKillop, eds. London: British Association for Korean Studies, 1994; pp. 39-64.</ref>
-->
== Teknologi ==
[[Fil:SelectedTeachingsofBuddhistSagesandSonMasters1377.jpg|thumb|''[[Jikji]]'', ''Utvalgt lære av buddhistiske vismenn og seonmestre'', den tidligste kjente bok trykket med løse metalltyper, fra 1377. Bibliothèque Nationale de Paris.]]
{{Se også|Vitenskap og teknologi i Korea}}
I 1234 ble verdens første løse typer i metall funnet opp av [[Choe Yun-ui]]. [[Sangjeong Gogeum Yemun]] ble trykt med disse typene i 1234. Koreansk teknologi gjorde et stort sprang i Goryeo-perioden og sterke forbindelser til [[Song-dynastiet|Song-Kina]] bidro til dette. I denne perioden ble også koreansk [[keramikk]] og [[papir]] utviklet og produsert.

Sent i perioden var Goryeo ledende innenfor artilleri plassert på skip. I 1356 startet en forsøk med prosjektiler i tre og metall, skutt ut ved hjelp av krutt. I 1373 forsøkte en å utvike brannbomber plassert på piler skutt ut fra en plattform, som en tidlig form for [[Hwach]] plassert på koreanske krigsskip. Utviklingen fortsatte inn i Joseon-perioden og ved 1410 hadde over 160 koreanske krigsskip kanoner av denne typen om bord. En av [[middelalder]]ens koreanske oppfinnere, militære ledere og vitenskapsmenn, [[Choe Mu-seon]], var den som først innførte krutt til landet. Han fant opp flere kruttbaserte våpen.

== Se også ==
{{Inneholder koreansk}}
* [http://kyujanggak.snu.ac.kr/info/info01_1.jsp ''The History of the Koryo Dynasty'']<ref name="seoul01">The official history of Koryo, is  printed by woodblock 1580.　</ref>(<span lang="zh-TW">高麗史</span>, Første kilde skrevt med hanja, PDF.) Seoul National University

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Sem Vermeersch|Vermeersch, Sem]]. (2008). ''The Power of the Buddhas: the Politics of Buddhism during the Koryǒ Dynasty (918-1392).'' Cambridge: Harvard University Press. 13-ISBN 9780674031883/10-ISBN 0674031881; [http://www.worldcat.org/title/power-of-the-buddhas-the-politics-of-buddhism-during-the-koryo-dynasty-918-1392/oclc/213407432  OCLC 213407432]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|Korea}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Goryeo| ]]
[[Kategori:Tidligere stater i Øst-Asia]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 918]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1392]]
[[Kategori:918 i Asia]]
[[Kategori:1392 i Korea]]
[[Kategori:900-tallet i Korea]]
[[Kategori:1000-tallet i Korea]]
[[Kategori:1100-tallet i Korea]]
[[Kategori:1200-tallet i Korea]]
[[Kategori:1300-tallet i Korea]]
[[Kategori:Tidligere monarki i Asia]]