Redigerer
Gortyn
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Gortyn 33.jpg|thumb|Ruiner av fortidens Gortyn]] [[Fil:Ρωμαϊκό Ωδείο Γόρτυνας 1848.jpg|thumb|Det romerske amfiteateret.]] '''Gortyn''' ([[gresk]]: Γόρτυν; også ''Gortys'' (Γόρτυς) eller ''Gortyna'' (Γόρτυνα) er en kommune og et arkeologisk sted på sørsiden av [[Kreta]], 45 km fra den moderne hovedstaden [[Iraklio|Heraklion]]. Setet for kommunen er landsbyen [[Agioi Deka]].<ref name="Kallikratis">[http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf Kallikratis-loven] {{Wayback|url=http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf |date=20170427081550 }} (PDF), det greske innenriksdepartementet (gresk)</ref> Gortyn, som var den romerske hovedstaden av provinsen Kreta, ble først bosatt en gang rundt 3200 f.Kr. og var en blomstrende [[Minoisk kultur|minoisk by]] i tiden mellom 1600-1100 f.Kr. Den er lokalisert i dalen Messara sør for fjellet Psiloritis i de nåværende bosetningene til Metropolis og Agioi Deka, og nær kysten av Libyahavet i [[Middelhavet]]. == Kommunen == Kommunen Gortyna ble opprettet ved regjeringsreformen for lokalstyre av 2011 ved å slå sammen fire tidligere kommuner som ble kommunale enheter: <ref name="Kallikratis" /> * [[Agia Varvara (Heraklion)|Agia Varvara]] * Gortyna * [[Kofinas]] * [[Rouvas]] == Gortyns historie == [[Fil:Isis-Persephone and Zeus-Seraphis.jpg|thumb|Gresk-egyptiske guder; Isis-Persefone og Serapis-Zevs.]] Det er bevis på menneskelig bosetning i Gortyn så langt tilbake som til [[steinalderen]] i [[neolittisk tid]] (7000 f.Kr.). Mange gjenstander har blitt funnet fra minoisk tid, foruten også senere fra tiden etter at [[Dorere|doriske grekere]] invaderte Kreta (ca 1100 f.Kr.) fra det greske fastlandet. Selv om det er omdiskutert om byen var i utvikling i den minoiske perioden, er bevist at byen eksisterte i den heroiske tiden (gresk bronsealder) ettersom den ble referert av [[Homer]]<ref> Homer: ''[[Iliaden]]'', B 646; ''[[Odysseen]]'', C 294</ref> som blant byer på Kreta som var blomstrende og nevnt som godt befestet. Byen fikk også ros fra [[Platon]]<ref> Platon: ''Lovene'', A 708</ref> og flere andre antikke skribenter. Gortyns framståenhet ble overgått av framveksten av [[Faistos]] i løpet av 1000-tallet f.Kr.<ref> Hogan, C. Michael (2007): [http://themodernantiquarian.com/site/10857/phaistos.html#fieldnotes Phaistos fieldnotes], ''The Modern Antiquarian''</ref> og som ble den mest betydningsfulle byen på Kreta i løpet av minoisk tid. Gortyn kom derimot tilbake i [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk tid]] og overgikk andre byer på Kreta i styrke og rikdom. Den overtok herredømmet på øya, og dominerte hele dalen fra Messara til Levina, og senere på 200-tallet f.Kr. etter at Gortyn fikk ødelagt Faistos, var byens makt utvidet helt til Matala. Gortyn hadde et meget godt forhold til den [[Hellenismen|hellenistiske]] [[farao]] [[Ptolemaios IV Filopator]] i [[oldtidens Egypt|Egypt]], og fikk ytterligere en vekst i den [[Romerriket|romerske]] perioden. Da den var i allianse med Romerriket unngikk byen de katastrofer som skjedde med andre byer på Kreta under romernes invasjon og krigføring i 68 f.Kr. Gortyn fortsatte sin vekst under romersk styre og ble hovedstad av den felles romerske provinsen med [[Kyrenaika]], ''[[Creta et Cyrenaica]]''. Fra 300-tallet e.Kr. var den hovedstad for en adskilt provins Kreta. Et av de første [[Kristendom|kristne]] kirkene ble bygd i byen og det er levninger av en tidligere viktig katedral som fortsatt kan bli sett. Denne katedralen, dedikert til [[Titus (disippel)|sankt Titus]] (en disippel av [[Apostelen Paulus|Paulus]]), den første biskop av Kreta, ble reist på [[500-tallet]].<ref> Butler, Alban (1866): ''The Lives of the Fathers, Martyrs, and Other Principal Saints'', utgitt av J. Duffy</ref> Byen ble ødelagt en gang rundt [[828]] av invaderende [[arabere]] som etablerte deres egen uavhengige stat på Kreta og som eksisterte fram til [[Det bysantinske rike]] frigjorde Kreta. == Arkeologi == [[Arkeologi]]ske undersøkelser av Gortyn begynte i [[1884]] av Den italienske arkeologiske skole i [[Athen]]. Utgravningene viste at Gortyn var blitt bosatt siden [[neolittisk tid]]. [[Ruiner]] av en bosetning i Gortyns bygdeborg ble oppdaget og datert tilbake til 1050 f.Kr. og byens sammenbrudd er datert til 600-tallet f.Kr. Senere ble området befestet med en forsvarsmur. På toppen av høyden til borgen ble et tempel avdekket som er datert til 600-tallet f.Kr. I dette området ble to [[Siselere|siselerte]] plater (preget med mønster) avdekket, sammen med flere skulpturer og [[fresko]]er. Skulpturer dedikert [[Hera]]s festivaler ''([[Daedala]])'' og mange andre statuetter av [[terrakotta]], [[Svartfigurvaser|svart]] og [[Rødfigurvaser|rødfigurmalerier]] på [[Greske vaser|vaser]], og mengder av generell keramikk, særlig av en type som kalles for ''[[kernos]]'', ble funnet i tempelet. Graver som er datert til den geometriske tidsalder ble avdekket på sørsiden av borgen. For den nedre byen ble det avdekket posisjonen til ''[[agora]]'' (markedsplassen) og tempelet for [[Apollon|Pythiske Apollon]], rundt 600 meter fra agora. Ved foten av fjellet var det en helligdom for fruktbarhetsgudinnen [[Demeter]].<ref> [https://tools.wmflabs.org/geohack/geohack.php?pagename=Gortyn¶ms=35_3_48_N_24_56_49_E_type:city WikiMiniAtlas 35°3′48″N 24°56′49″E]</ref> == Monumenter i Gortyn == Hjertet i romerske Gortyn var Praetorium, setet til den romerske guvernør av Kreta. Praetorium ble bygget på 100-tallet e.Kr., men ble endret betydelig i løpet av de neste åtte århundrene. I samme område, mellom agora og Apollontempelet, er det ruiner av romerske bad ''(thermæ)'', foruten tempelet for Apollon, en triumfbue, og tempelet for egyptiske guddommer med statuer av [[Isis]], [[Serapis]] og [[Anubis]]. Deler av den romerske bosetningen, slik som teateret fra 100-tallet, har blitt avdekket senere tids utgravninger. Teateret har to innganger og orkester i halvsirkel, hvor omrisset fortsatt er synlig. Bak teateret er det som kalles for «inskripsjonenes dronning». Disse inskripsjonene er lovverket til byen Gortyn, innskrevet på dorisk gresk på store steinplater og er fortsatt synlige. == Gortyns lovkodeks == [[Fil:Law Code Gortyn Louvre Ma703.jpg|thumb|right|Gortyns lovverk, regulering av arv, fragment fra 11. søyle ([[Louvre]]).]] * ''Se hovedartikkel, [[Gortyns lovkodeks]]'' For historikere og arkeologer er Gortyn først og fremst viktig og kjent grunnet [[Gortyns lovkodeks]] som ble oppdaget i [[1884]]. Det er den eldste og mest fullstendige kjente eksempel på [[antikkens greske lover]].<ref> Typaldos, Ι.Α. (1887): ''Interpretation of the Gortyn inscription discovered at 1884'', Athen</ref><ref> Marg. Guarducci, ''Gortyniarum legum titulus maximus'' (s. 123, 4. bok - ''Inscriptiones creticae'')</ref> Lovverket ble oppdaget på stedet av en struktur, [[Odeion]] (bygning for musikkframføringer), som var reist av den romerske keiser [[Trajan]], og som for andre gang gjenbrukte steiner fra et tidligere gresk byggverk. Selv om deler av inskripsjonene har blitt plassert på museer som [[Louvre]] i Paris, har en moderne struktur på stedet av levningene av Odeion mange av steinene med den nå berømte lovteksten. == Myten om Zevs og Europa == [[Gresk mytologi]] hevder at Gortyn var stedet for en av [[Zevs]]' mange erotiske affærer. Denne myten omhandler prinsesse [[Europa (mytologi)|Europa]], som navn har gitt navn til et helt kontinent, [[Europa]]. I forkledning som en [[okse]] bortførte Zevs den vakre Europa fra [[Fønikia]] og hadde et forhold til henne under et [[Orientplatan|platantre]],<ref> Bonnefoy, Yves (1992): ''Greek and Egyptian Mythologies'', University of Chicago Press</ref> et tre som fortsatt kan bli sett i Gortyn, hevdes det. Som følge av denne affæren ble hele tre barn født: [[Minos]], [[Rhadamantys]] og [[Sarpedon]], som alle ble konger av hvert sitt minoiske palass på Kreta. Minos ga siden navn til hele den minoiske kulturen. Identifikasjonen av Europa i denne myten har gitt vekt til påstanden om at sivilisasjonen for det europeiske kontinent ble født på Kreta. Mange mynter har blitt funnet med avbildninger av Europa på baksiden, noe som viser at myten var beæret i [[antikken]]. == Gortyn og ''Odysseen'' == I henhold til bok III av [[Homer]]s ''[[Odysseen]]'' vendte [[Menelaos]] og hans flåte hjem etter [[Trojakrigen]], men ble blåst ut av kurs utenfor kysten av Gortyn. Homer beskriver det stormfylte havet som presset skipene mot et skarpt rev som ødela mange av skipene, men mannskapet berget seg i land. == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2355 Gortyna], det gresk kulturdepartement * [http://odysseus.culture.gr/h/2/eh251.jsp?obj_id=1836 Odeion of Gortyn], det gresk kulturdepartement * [http://www.explorecrete.com/archaeology/gortys.html Gortyn or Gortys] * [https://web.archive.org/web/20090905031725/http://www.greek-thesaurus.gr/Minoan-civilization-Gortyn.html History of Gortyn and the Law inscription] * [http://www.fordham.edu/halsall/ancient/450-gortyn.html The Law Code of Gortyn (Crete)], Internet Ancient History Sourcebook * [http://www.explorecrete.com/crete-east/Gortys/Gortys_photos.html Foto av Gortyn] * [http://www.gottesformel.ch/Labyrinth/Labyrinth-Hoehle.english.html The Labyrinth cave system near Gortyn] {{Portal|Historie|Arkeologi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Arkeologiske steder i Hellas]] [[Kategori:Minoisk kultur]] [[Kategori:Gresk bronsealder]] [[Kategori:Kreta]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon