Redigerer
Gonoré
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{referanseløs}} {{Infoboks sykdom | Bilde = Gonococcal urethritis PHIL 4085 lores.jpg | Bildetekst = Hvite blodlegemer, noen med små diplokokker. | Navn = Gonoré | ICD10 = A54 | ICD9 = 098 | ICPC2 = X71 kv. Y71 m. | ICDO = | OMIM = | eMedicineSubj = | eMedicineTopic = | DiseasesDB = | MedlinePlus = | MeshNavn = }} '''Gonoré''' er en [[seksuelt overførbar sykdom]] som skyldes [[infeksjon]] med den [[Gramfarging|Gram-negative]] [[bakterie]]n ''Neisseria gonorrhea''. Navnet viser til at sykdommen ofte merkes på utflod fra [[penis]],<ref>Johansen, Marius; Langeland, Tor: gonoré i ''Store medisinske leksikon'' på snl.no. Hentet 2. januar 2025 fra [https://sml.snl.no/gonor%C3%A9]</ref> men er også kjent som '''kjønnsråte''' (et nyord i 2024<ref>[https://www.khrono.no/to-ord-fra-kunnskapssektoren-er-pa-listen-over-arets-nyord-kjonnsrate-er-et-av-dem/928449 Elise Lystad: «To ord fra kunnskapssektoren er på listen over årets nyord», ''khrono.no]</ref>) og '''dryppert'''. == Epidemiologi == Ved årsskiftet 2024/25 var tallet på smittede i Norge 3 127 personer, hvorav 2 217 menn og 909 kvinner.<ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/kjonnsrate-rekord-tall/82456018 Oda Ording: «Kjønnsråte: Rekord-tall»,] ''[[Dagbladet]]'' 2. januar 2025</ref> Gonoré var den mest vanlige kjønnssykdommen i Europa på 1900-tallet. I toppåret 1975 ble det registrert 15.000 smittede. I 1986 ble det i Norge registrert 6 225 tilfeller. Siden 1985 da [[aids]] ble kjent som en risiko ved ubeskyttet sex, ble det en betydelig reduksjon i antallet gonorétilfeller i Norge, før tallene igjen steg i 2010. Andre vesteuropeiske land rapporterer også stigende smittetall, særlig i Storbritannia. I 2017 innrapporterte Storbritannia, Irland, Danmark, Island, Norge og Sverige flest tilfelle av bekreftet smittede, men andre europeiske land med høy smitteforekomst inkluderer Nederland, Spania, Tyskland og Frankrike. Nordmenn som blir smittet utenfor Europa, smittes oftest i Thailand, Filippinene og Tyrkia. Flesteparten av nye smittede i Norge er menn som har sex med menn, og en betydelig andel av dem er tidligere kjent som hiv-positive. Blant heterofile menn er hyppigste smitteårsak ubeskyttet sex med prostituerte i utlandet. Om lag halvparten av smittede heterofile kvinner smittes av fast partner. Det er svært liten smitte blant [[lesbisk]]e. Smittetallene har steget hvert år det siste tiåret, og det er en økende smittetrend blant heterofile kvinner. På verdensbasis anslår WHO at færre enn 1% av befolkningen er smittede. Tallet er noe lavere for den mannlige befolkning enn for den kvinnelige. Høyest antall smittede i befolkningen er i Afrika, mens Europa ligger nederst. I USA er gonoré den nest høyeste rapporterte seksuelt overførbare sykdommen. == Smitte == Gonoré smitter ved alle typer ubeskyttet [[seksuelt samkvem]]. [[Kondom]]bruk senker risikoen for smitte betydelig, men gonoré kan også smitte indirekte via fingrene eller sexleketøy som brukes på begge parter. Ved ubeskyttet [[vagina]]lt [[samleie]] med smittet partner er smitterisikoen 50-70% for kvinner, 20-30% for menn. Ubehandlet kan sykdommen smitte i 3-12 måneder. Spedbarn der moren er smittet, kan 1-5 dager etter [[fødsel]]en utvikle alvorlig øyeinfeksjon (''opthalmia neonatorum''). Risikoen for smitteoverføring til barnet under fødsel er 20-30%.<ref>[https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/gonore/ «Gonoré», ''fhi.no]</ref> Ubehandlet kan dette føre til [[blindhet]]. Tidligere var medfødt gonoré den vanligste årsaken til blindhet i den vestlige verden. Det er rutinebehandling å dryppe øynene til alle nyfødte med en [[sølvnitrat]]-oppløsning som fjerner disse bakteriene. Hos menn sees bakterieinfeksjonen mest i [[urinrør]]et, i [[prostata]] og i sædlederne spesielt nær [[testikkel]]en. Ubehandlet gonoré kan føre til infeksjon i testiklene. Smitterisikoen ved analt samleie er ca. 84%. Hos kvinner er bakteriene ofte i [[livmorhals]]en, cervix, i endocervix, som er det innerste cellelaget i livmorhulen, og i [[eggleder]]ene. Ubehandlet kan gonoré føre til bl.a. bekkeninfeksjon. Smittefaren ved vaginalt samleie er langt høyere for kvinner enn for menn (ca. 60% for kvinner, mot ca. 20% for menn). Infeksjonen forårsaker [[sterilitet]] hos 10-15% hos begge kjønn. Ubehandlet gonoré kan også spre seg til blodbanen og bl.a. gi leddplager. == Symptomer == I flesteparten av tilfeller hos menn vil symptomene komme mellom 2 og 7 dager etter smitte. Den smittede merker smerte ved [[vannlating]], utflod fra urinrøret eller kløe på penis. Ved prøvetakning hos menn føres en vattpinne inn i ytterste del av urinrøret. For dem som har gonoré er dette smertefullt. Færre enn halvparten av smittede kvinner merker symptomer. Svie ved vannlating og endringer i utflod er blant de vanligste symptomene hos kvinner. Smitte i hals og [[endetarm]]såpning gir sjelden symptomer. En overveiende andel smittede menn oppsøker ikke helsetjenesten før de opplever symptomer. Hos kvinner oppdages smitten i omtrent halvparten av tilfellene først etter symptomdebut. En mindre andel smitte oppdages ved smittesporing. == Diagnostikk == Diagnosen stilles ved mikroskopering av utstryk farget med «Løfflers fargevæske», og dyrkning av direkte prøve tatt i [[urinrør]]et eller i [[livmorhals]]en. Gonokokkene er intracellulære «diplokokker», det vil si at bakteriene sees parvis som to og to bakterier inne i celler. Flere ulike kommersielle firmaer tilbyr i dag hjemmetest for gonoré. De fleste av disse er urinprøver som kun kan brukes ved mistanke om smitte i kjønnsdel. Ved mistanke om gonoré i svelg eller endetarm må prøven tas med prøvepinne. == Behandling == Se [https://web.archive.org/web/20090622083104/http://www.helsebiblioteket.no/microsite/Antibiotikaretningslinjer ''Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten''] for nøyaktig utredning, laboratorieundersøkelser og behandling med [[antibiotika]]. I verden finnes mange forskjellige stammer med gonoré-bakterier. I noen land er det stammer som er [[resistens|resistent]] mot mange typer antibiotika. I Norge er diagnostikk og behandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer kostnadsfritt. == Annet == Mot bakterier som har fått navnet «H041», finnes ikke «effektive behandlingsopplegg» pr. juli 2011, ifølge Magnus Unemo<ref>[https://www.uu.se/en/contact-and-organisation/staff?query=N22-2326 «Magnus Unemo», ''uu.se]</ref> ved det forskningssenteret, ''Swedish Reference Laboratory for Pathogenic Neisseria''.<ref>http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10088400</ref> I Norge var [[Hans Jæger]]s [[Fra Kristiania-Bohêmen|Kristianiabohemen]] det første skjønnlitterære verk der ordet gonoré stod på trykk. == Historisk == Navnet gonoré kommer fra gresk via latin og betyr flytende [[Sperma|sæd]], og viser til eldre tiders oppfatning om at sykdommens karakteristiske utflod fra urinrøret var bedervet sæd. Det folkelige navnet «dryppert» har vært i bruk i om lag 300 år, og har sin bakgrunn i at når leger undersøkte pasientens urin [[mikroskop]]isk, ble gonoré diagnostisert dersom legen observerte dryppertråder. Lenge rådet det usikkerhet rundt de ulike veneriske sykdommer, og det var ikke noe entydig skille mellom gonoré og syfilis. Det ble gjort forøk i å fremprovosere sykdom ved utsette penis for traume. Først i 1830-årene ble det påvist at gonoré var en egen sykdom. Den [[Preussen|prøyssiske]] hudlegen Albert Ludwig Sigesmund Neisser (1855-1916) oppdaget gonokokkene i 1879.<ref>[https://jamanetwork.com/journals/jamadermatology/article-abstract/2629875 «Albert Ludwig Sigesmund Neisser», biografi]</ref> Historisk ble sykdommen forsøkt behandlet med innsprøytninger av en lang rekke ulike oppløsninger (f.eks. blyvann) i urinrøret. [[Kamfer]]omslag på penis ble også forsøkt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Syfilis og kjønnssygdomme|etternavn=Krefting|fornavn=Rudolf|utgiver=Aschehoug|år=1913|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> På slutten av 1800-tallet mente norske leger at infertilitet hos gifte kvinner i opptil 75% av tilfellene skyltes gonoré, og da i all hovedsakelighet via smitte fra ektefellen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Prostitutionen i Kristiania|etternavn=|fornavn=|utgiver=Steenske bogtrykkeri|år=1899|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Det ble innrapportert økede smittetall under og kort tid etter begge verdenskrigene, også i Norge. Etter [[andre verdenskrig]] fikk Norge bedre innrapporteringssystem samtidig som behandling med [[penicillin]] ble satt i gang. I 1946 ble det registrert ca. 11.200 smittetilfeller i Norge.<ref>{{Kilde bok|tittel=Gjenreising av folkehelsa i Norge|etternavn=Evang|fornavn=Karl|utgiver=Fabritius|år=1947|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == *https://www.helsenorge.no/sykdom/kjonnssykdommer/gonore/ *https://www.sexogsamfunn.no/sykdommer/seksuelt-overforbare-infeksjoner/gonore/ *https://emetodebok.no/kapittel/lnfeksjoner/gonore-3/ *https://www.ecdc.europa.eu/sites/default/files/documents/gonorrhoea-annual-epidemiological-report-2017.pdf *https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7064409/ *[https://www.cdc.gov/std/stats17/gonorrhea.htm Gonoré i USA, 2017] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bakterielle infeksjoner]] [[Kategori:Seksuelt overførbare sykdommer]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline/stil.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Infoboks sykdom
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Referanseløs
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon