Redigerer Goethes farvelære

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[File:Prisma-lightSpectrum-goethe.gif|thumb|200px|Helles Spectrum]]
[[File:Prisma-darkSpectrum-goethe.gif|thumb|200px|Dunkles Spectrum]]

[[Fil:Goethe, Farbenkreis zur Symbolisierung des menschlichen Geistes- und Seelenlebens, 1809.jpg|thumb|right|200px|Goethes [[fargesirkel]].]]

'''Goethes farvelære''', '''Om fargelæren''' eller '''Zur Farbenlehre''' er en bok av [[Johann Wolfgang von Goethe]] som ble utgitt i [[1810]]. Verket omfatter tre seksjoner: i) En didaktisk seksjon hvor Goethe presenterer sine egne observasjoner, ii) en polemisk seksjon hvor han presenterer sin sak mot Newton, og iii) en historisk seksjon. Den inneholder noen av de tidligste og mest presise beskrivelsene av fenomener som fargede skygger, refraksjon og kromatisk abberasjon.

Boken har fått stor innflytelse på kunstverdenen, spesielt blant [[prerafaelittene]]. [[J.M.W. Turner]] studerte fargelæren grundig, og refererte til den i titlene på flere malerier (Bockemuhl, 1991). [[Vasilij Kandinskij]] anså Goethes fargeteori for å være «en av de viktigste verkene».

Selv om Goethes verk aldri ble godt mottatt av fysikere, er et antall filosofer og fysikere kjent for å ha vært opptatt av den, blant annet [[Arthur Schopenhauer]], [[Kurt Gödel]], [[Werner Heisenberg]], [[Ludwig Wittgenstein]], [[Rudolf Steiner]] og [[Hermann von Helmholtz]]. [[Mitchell Feigenbaum]] var til og med overbevist om at «Goethe hadde rett med farger!» (Ribe & Steinle, 2002).

I boken bringer Goethe klarhet i hvordan fargen blir oppfattet i forskjellige sammenhenger, og anser Isaac Newtons observasjoner for å beskrive spesielle tilfeller. Goethe var mer opptatt av fargene som en sanseopplevelse, enn av Newtons matematiske modeller av fenomenet. Mens farger ble forklart av Newton som lys med forskjellig bølgelengde, mente Goethe at dette kun dannet det ytre fundamentet for fargene. Egentlige farger slik de oppfattes av oss ble antatt å være resultatet av møtet mellom lyset og øyet, som resulterte i en sanseopplevelse der de oppstod. I vitenskapen har man kommet til en forståelse for forskjellen mellom det optiske spekteret som Newton observerte, og fenomenet om menneskelig fargesansning som Goethe presenterte.

== Goethes fargesirkel ==

Goethe fremsatte en symmetrisk fargesirkel. Han skriver at «den kromatiske sirkelen ... [er] arrangert på en generell måte ifølge den naturlige rekkefølgen ... for fargene som er diametriske motsetninger til hverandre i dette diagrammet er de som gjensidig fremkaller hverandre i øyet. Så, gul trenger fiolett; oransje trenger blå, rød trenger grønn, og vice versa: så ... alle mellomliggende trinn fremkaller hverandre gjensidig; den enklere fargen trenger den sammensatte, og vice versa. (Goethes fargelære, paragraf #50).
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lærebøker]]
[[Kategori:Fysikklitteratur]]
[[Kategori:Fysikkens historie]]