Redigerer Goddag mann økseskaft

{{kursiv tittel}}
[[Fil:God dag mann - Økseskaft.jpg|miniatyr|Illustrasjon av [[Theodor Kittelsen]] til «God dag, mann! - Økseskaft!» gjenfortalt av [[Asbjørnsen & Moe]] i ''[[Norske Folkeeventyr]]''.<ref name="runeberg">[https://runeberg.org/folkeven/094.html Folkeeventyret «God dag, mann! - Økseskaft!»]</ref>]]
'''''Goddag mann økseskaft''''' er et norsk språklig uttrykk som brukes om et svar som kan karakteriseres som [[nonsens]] eller som ikke besvarer spørsmålet.

Uttrykket kommer fra [[folkeeventyr]]et «God dag, mann! - Økseskaft!» som finnes i [[Peter Christen Asbjørnsen|Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe|Moes]] ''[[Norske Folkeeventyr]]''.<ref name="runeberg"/><ref name="lydklipp">[https://www.nrk.no/skole/?mediaId=13054 «Goddag mann - økseskaft»], Lydklipp fra NRK Radio, sendt 1946. Lengde:02.39</ref> Det handler om en [[døvhet|tunghørt]] ferjemann som bor med sin kone, to sønner og en datter. Barna og kona ødsler bort familiens penger, og [[lensmann]]en og lensmannsdrengen kommer for å ta [[pant]] i det de eier. Da drar kona og barna avsted for å la ferjemannen ta i mot besøket. Mannen setter seg til å telgje (spikke) på et økseskaft. Da lensmannen kommer sier han «God dag, mann!», og ferjemannen har allerede tenkt ut svaret: «Økseskaft». I eventyret fortsetter samtalen med spørsmål og svar som ikke passer.

Historien antyder at [[hørselstap|dårlig hørsel]] kan misforstås som [[psykisk utviklingshemming|svekkede sjelsevner]], spesielt hvis den som hører dårlig, prøver å gjette hva som blir sagt.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Norske folkeeventyr]]