Redigerer Gnostisisme

[[Fil:Knowledge-Reid-Highsmith.jpeg|thumb|«Kunnskap», veggmaleri av Robert Reid (1896), Thomas Jefferson Building, Washington, D.C.]] 
'''Gnostisisme''' er en samlebetegnelse på en gruppe [[religion|religiøse]], [[Synkretisme|synkretiske]] og [[filosofi]]ske [[mysteriereligion]]er og [[sekt]]er som hadde en betydelig utbredelse i [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk-romersk tid]], [[senantikken]] og i den tidlige kristne kirke som var særlig forent i læren om at det materielle [[kosmos]] var skapt av en ufullkommen gud, «[[demiurg]]en», med en del ''[[pneuma]]'' ([[ånde|pust]] eller [[sjel]]) av en enestående [[Gud]], som er referert til ved tallrike begreper som ''pleroma''<ref>[https://www.biblegateway.com/resources/encyclopedia-of-the-bible/Pleroma «pleroma», ''Encyclopedia of the Bible]</ref> («fylden» eller «Den gode Gud»).<ref>Hinnells, John: [http://www.blackwellreference.com/public/tocnode?id=g9780631181392_chunk_g978063118139217_ss1-48 «Pleroma»]. ''A New Dictionary of Religions''.</ref>

Betegnelsen gnostisisme kommer fra [[gresk]] γνώσις, gnṓsis, ''gnosis'', som betyr [[kunnskap]], erkjennelse eller innsikt. Men det er ikke den samme type kunnskap som oppnås ved hjelp av [[fornuft]] (gresk ''epistémé'', kunnskap), eller bruk av sansene. Beskrivelsene av demiurgen (= skaperen),<ref>[https://ordbok.uib.no/DEMIURG «Demiurg», ''Bokmålsordboka]</ref> et begrep med sin opprinnelse i [[Platon]]s [[Timaios (Platon)|''Timaeus'']],<ref>[http://faculty.washington.edu/smcohen/320/timaeus.htm «Plato's Cosmology: The Timaeus»]. ''History of Ancient Philosophy'', University of Washington.</ref> varierer fra å være en legemliggjøring eller [[inkarnasjon]] av det onde, til å være kun ufullkommen og som velvillig som dets utilstrekkelighet tillot. Gnostisismen var en [[Dualisme|dualistisk]] religion, påvirket av og influerte selv [[hellenisme|hellenistisk]] [[filosofi]], [[jødedom]]men (se Notzrim), og [[kristendommen]].<ref>Walker, Benjamin (1990): ''Gnosticism: Its History and Influence''. Harper Collins. ISBN 1-85274-057-4.</ref> Men bevegelsens senere sekter, som [[Valentinus|valentinianismen]] (etter den kristne gnostikeren [[Valentinus]] på [[100-tallet]] e.Kr.) stod for et [[Monisme|monistisk]] [[Verdensbilde|verdenssyn]].<ref name="val_mon"> [http://www.gnosis.org/library/valentinus/Valentinian_Monism.htm «Valentinian Monism»], ''The Gnostic Society Library</ref> Dette, sammen med ulike oppfatninger av demiurgen, antyder det mangfold av posisjoner opprettholdt innenfor denne kategorien.

Mens gnostisisme av en del forskere har vært ansett som en gren av kristendommen, har alternative teorier hevdet at [[avhandling]]er om gnostiske systemer har eksistert i en del århundrer før den kristne tid, og således før [[Jesu fødsel]].<ref>[http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=280&letter=G&search=gnosticism «Gnosticism»], artikkel på engelsk i ''Jewish Encyclopedia''</ref> Bevegelsen spredde seg til områder kontrollert av [[Romerriket]] og [[Arianisme|arianske]] [[gotere]],<ref>Halsall, Guy (2008): [http://books.google.com/books?id=S7ULzYGIj8oC&pg=PT359&lpg=PT359&dq=Huneric+Manichaeans.&source=bl&ots=qL0pl-gbSw&sig=54Z95nKOw8iXsL39eSiuKXCFIzE&hl=en&ei=LZsrS-3nIM-Utgetzb2SCQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CBAQ6AEwAjgK#v=onepage&q=Huneric%20Manichaeans.&f=false ''Barbarian migrations and the Roman West''] (via Google Books), Cambridge University Press. ISBN 0-521-43491-2 ISBN 978-0-521-43491-1. ss. 376-568.</ref> og [[Akamenide-dynastiet|det persiske riket]]. Den fortsatte å utvikle seg i landene rundt [[Middelhavet]] og i [[Midtøsten]] før og i løpet av [[100-tallet|100-]] og [[200-tallet]] e.Kr. Frammarsjen av [[islam]] og dennes pågående ensretting og undertrykkelse, og [[albigenserkorstoget]] 1209-29 reduserte i stor grad de [[middelalderen]]s gnostiske sekter, skjønt noen få [[mandeanisme|mandeanske]] samfunn fortsatte å eksistere. Gnostiske tanker påvirket flere [[Esoterikk|esoteriske]] bevegelser på slutten av [[1800-tallet]] og tidlig på [[1900-tallet]] i [[Europa]] og [[Nord-Amerika]].

== Bakgrunn ==
Gnostisismen som helhet kan ikke kalles noen religion, dersom «religion» innebærer en form for fastere institusjonalisering, men heller en bevegelse hvis tilhengere befant seg spredt rundt i grupper i [[Egypt]], [[Roma]], [[Syria]] etc, og forestillingsverden befant seg i utkanten av [[kristendom]], [[jødedom]], og andre religiøse og filosofiske systemer i perioden. Mest kjent og innflytelsesrik er den kristne gnostisismen assosiert med [[Valentinus]] (ca. år [[150]]). 

Etter funnet av [[Nag Hammadi-skriftene]] i [[1945]] er det konsensus om at det også fantes en jødisk gnostisisme. Det første gnostiske samfunn ble grunnlagt av [[Mani (religionsleder)|Mani]] ([[216]]-[[276]]); han representerte en lære som er kjent som [[manikeisme]]n.

== Dualisme ==
Felles for mange  – men ikke alle – gnostiske tekster er følgende:
# En klar [[dualisme]], f.eks. mellom lys og mørke; godt og ondt; det guddommelige og det materielle; sjel og kropp.
# En retolkning av hellige skrifter. Spesielt anses [[det gamle testamentet]]s gud for å være en ignorant [[demiurg]] som skaper verden, men er uvitende om den guddommelige verden, lysverdenen, over seg.
# En angivelse av den menneskelige frelsesvei. Mennesket har en guddommelig gnist, en lysgnist eller sjel i seg, som er fanget i materien som følge av en tragisk hendelse i den prekosmiske verden, men som kan vende tilbake til lysverden om den oppnår gnosis.

Dualismene danner som oftest et sammenhengende system, slik at den materielle verden er ond ''og'' mørk, mens sjelen er god, lys ''og'' guddommelig osv., og må frelses fra sin uvitenhet i kroppens fangenskap ved hjelp av en direkte innsikt, «gnosis».

Gnostiske tekster avslører også en skepsis til fornuftens evne til å gripe hva som er virkelig, og består hovedsakelig av detaljerte kosmogoniske og [[kosmologi]]ske [[mytologi]]er, følelsesladede beskrivelser av sjelens tilstand her nede, og poetiske utlegninger av sjelens vei tilbake til sitt opphav. I denne vekten på [[myte]]ns og [[fantasi]]ens kraft skiller den seg fra for eksempel hermetismen.

== Kunnskap om gnostisismen ==
Kunnskap om gnostisismen er kommet til oss hovedsakelig fra to kildetyper: 
* For det første skrifter fra de tidlige kirkefedre, som oppfattet bevegelsen som klart kjettersk og bekjempet den, som [[Justinian]], [[Ireneus av Lyon|Irenaeus]], [[Klemens av Alexandria]], [[Origenes]] og [[Tertullian]]. Allerede ca. år 180 skrev Irenaeus et omfattende verk på fem bind, kalt ''Tilbakevisning og gjendrivning av den falske såkalte kunnskap''.
* For det andre  en rekke skrifter og skriftfragmenter som er blitt funnet i nyere tid  ved [[Nag Hammadi]] og andre  steder. Disse funnene  omfatter flere førstehåndsskrifter fra tidligere kjente så vel som tidligere ukjente gnostiske forfatteres hånd, og har bidratt til å endre oppfatningen av de gnostiske doktriner og de gnostiske bevegelsers natur fullstendig.  

Kjente gnostiske forfattere er [[Karpokrates]], [[Valentinus]], [[Marcion]], og [[Basilides]].

Det er usikkert hvilken påvirkning gnostiske tekster og deres lære har hatt på religionshistorien. Antagelig bidro de til at andre kristne ble tvunget til å definere seg selv i forhold til den gnostiske sekten. Ledende teologer formulerte nøyaktige og innbyrdes sammenhengende læresetninger som definerte deres tro. Bevegelsen døde ut rundt år 500-700, men det er likevel flere senere bevegelser og religionsdannelser med «gnostisk preg». Det gjelder fra middelalderen om [[bogomilene]] og [[katarene]] frem til ulike [[Nyreligiøsitet|nyreligiøse gruppe]]r og vår tids ''[[new age]]''-bevegelse.

Flere forskere har også spekulert på at det i [[Vesten]] fantes en «alternativ» religiøs tradisjon på utsiden av de dominerende tankesystemer fundert på kristen tro og senere vitenskapelig fornuft. I denne tradisjon er «gnosis» spesielt viktig, en erkjennelsesform som finnes i de såkalte [[esoterisk]]e tradisjoner og i mysterietradisjonene, såvel som i østlige religionsformer. I denne «Vestens tredje tradisjon» inngår gnostisismen som én av de [[antikken|antikke]] røttene, sammen med blant annet [[hermetisme]], [[neoplatonisme]], [[stoisisme]], [[Pythagoras|neopythagorisme]] og [[mysteriekult]]er.

==Gnostiske organisasjoner i Norge==
I Norge finnes det tre gnostiske kirker: Den gnostiske kirke<ref>[https://web.archive.org/web/20181204055557/https://www.gnostisisme.org/ Den gnostiske kirke i Norge]</ref> som er en norsk gren av ''[[Église Gnostique]], Ecclesia Gnostica''<ref>[http://gnosis.org/eghome.htm ''Ecclesia Gnostica]</ref> med hovedsete i USA, og ''Valentinaris Antiqua''<ref>[https://web.archive.org/web/20130629133613/http://www.gnosticorum.org/ ''Valentinaris Antiqua]</ref> med hovedsete i [[Skandinavia]].

Ved siden av disse kirkesamfunnene finnes også ''Sodalitas Sanctum [[Set|Seth]]'' som et moderne uttrykk for den sethianske eller klassiske gnostisismen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.charaxio.org/ |tittel=''Sodalitas Sanctum Seth'', sitat:''This is the homepage of the oldest operating Sethian Gnostic sodality of today. Our aim is to perpetuate the Sethian experience of the Gnostic tradition to men and women approaching this Path. |besøksdato=2013-12-04 |arkiv-dato=2013-12-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131202235903/http://www.charaxio.org/ |url-status=yes }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''Maria Magdalenas evangelium: fire gnostiske skrifter''. Oversatt og med forord av Turid Nystøl Rian; innledning ved [[Turid Karlsen Seim]]. Emilia forlag, 1996 / 2002. Av innholdet: ''[[Maria Magdalenas evangelium]]'', ''[[Filipsevangeliet]]'' og ''Frelserens dialog''. ISBN 82-7419-060-2 ; ISBN 978-82-7419-060-3 
* ''[[Gnostiske skrifter]]''. Utvalgt, oversatt og med et innledende essay av [[Ingvild Sælid Gilhus]] og [[Einar Thomassen]]. Bokklubben, 2002. ([[Verdens hellige skrifter]]). ISBN 82-525-4108-9
* Pagels, Elaine: ''De gnostiske evangelier : evangeliene som Kirken holdt skjult''. Lille måne forlag, 2007. 1. norske utg. Cappelen, 1980. ISBN 978-82-92605-08-0
* [[Herman Ludin Jansen|Jansen, Herman Ludin]]: «Tankesystemet i det nyfunne gnostiske skrift: evangelium vertatis» i: ''Norsk teologisk tidsskrift'', nr 3, 1965
* Gilhus, Ingvild Sælid: ««Jomfruen som maktene ikke besudlet»: tanker om kjønn og frelse i den gnostiske teksten ''Arkontenes natur''» I: ''Kvinneforskning'' nr 2, 1999
* Nichols, Aidan: «Ireneus revisited: den katolske respons til gnostisismen» i: ''Lære og liv'', nr 3, 2006

{{portal|Litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gnostisisme| ]]