Redigerer Gnosis

'''Gnosis''' er et [[gresk]] substantiv i betydningen kunnskap (γνῶσις, ''gnōsis''), viten eller innsikt,<ref name="EECO 2018">Ramelli, Ilaria L. E. (2018): «Gnosis/Knowledge», i Hunter, David G.; van Geest, Paul J. J.; Lietaert Peerbolte, Bert Jan (red.): ''Brill Encyclopedia of Early Christianity Online''. Leiden and Boston: Brill Publishers. doi:[https://doi.org/10.1163%2F2589-7993_EECO_SIM_00001440 10.1163/2589-7993_EECO_SIM_00001440]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/2589-7993 2589-7993 2589-7993].</ref><ref> Porter, Stanley E. (2016): [https://books.google.com/books?id=Cc0JDAAAQBAJ&pg=PA7 «What Do We Mean by Speaking of Paul and Gnosis/Knowledge? A Semantic and Frequency Investigation»] i: Porter, Stanley E.; Yoon, David (red.): ''Paul and Gnosis''. Pauline Studies. Vol. 9. Leiden and Boston: Brill Publishers. pp. 7–22. doi:[https://doi.org/10.1163%2F9789004316690_003 10.1163/9789004316690_003. ISBN 978-90-04-31668-3]. LCCN [https://lccn.loc.gov/2016009435 2016009435]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:147727033 147727033].</ref> men også erkjennelse. Begrepet ble benyttet blant ulike [[Hellenistisk religion|hellenistiske religioner]] og filosofier i den gresk-romerske verden under [[antikken]].<ref name="EECO 2018"/><ref name="May 2008"> May, Gerhard (2008): [https://books.google.com/books?id=6UTfmw_zStsC&pg=PA434 «Part V: The Shaping of Christian Theology - Monotheism and creation»] i: Mitchell, Margaret M.; Young, Frances M. (red.): The Cambridge History of Christianity, Volume 1: Origins to Constantine. Cambridge: Cambridge University Press. s. 434–451, 452–456. doi:[https://doi.org/10.1017%2FCHOL9780521812399.026 10.1017/CHOL9780521812399.026]. ISBN 9781139054836.</ref> Det er fortsatt benyttet som [[filosofi]]sk og [[teologi]]sk begrep. Gnosis har gitt navn til [[gnostisisme]],<ref name="EECO 2018"/> og bygger andre ledd av begrepene [[diagnose]] og [[prognose]].

Gnosis har historisk blitt brukt for dypere innsikt innen religiøse temaer.<ref>Svenska Akademiens ordbok: [http://g3.spraakdata.gu.se/saob/ «Gnosis»], hentet 15. desember 2012</ref> Innen gnostisisme og [[mysteriereligion]] betegner gnosis åndelig kunnskap.

== Etymologi ==
Gnosis er et gresk substantiv i hunkjønn som betyr «kunnskap» eller «forståelse».<ref>Liddell Scott [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/morph?l=gnwsis&la=greek#lexicon oppslagsord] γνῶσις, εως, ἡ, A. seeking to know, inquiry, investigation, esp. judicial, «τὰς τῶν δικαστηρίων γ.» D.18.224; «τὴν κατὰ τοῦ διαιτητοῦ γdeetr.» Id.21.92, cf. 7.9, Lycurg.141; «γ. περὶ τῆς δίκης» PHib.1.92.13 (iii B. C.). 2. result of investigation, decision, PPetr.3p.118 (iii B. C.). II. knowing, knowledge, Heraclit.56; opp. ἀγνωσίη, Hp. Vict.1.23 (dub.); opp. ἄγνοια, Pl.R.478c; "ἡ αἴσθησις γ. τις" Arist.GA731a33: pl., "Θεὸς γνώσεων κύριος" LXX 1 Ki.2.3. b. higher, esoteric knowledge, 1 Ep.Cor.8.7,10, Ep.Eph.3.19, etc.; «χαρισάμενος ἡμῖν νοῦν, λόγον, γνῶσιν» PMag.Par.2.290. 2. acquaintance with a person, «πρός τινα» Test. ap.Aeschin.1.50; «τῶν Σεβαστῶν» IPE1.47.6 (Olbia). 3. recognizing, Th.7.44. 4. means of knowing, «αἱ αἰσθήσεις] κυριώταται τῶν καθ᾽ ἕκαστα γ.» Arist.Metaph.981b11. III. being known, «γνῶσιν ἔχει τι», = «γνωστόν ἐστι», Pl.Tht.206b. 2. fame, credit, Hdn.7.5.5, Luc.Herod.3. IV. means of knowing: hence, statement in writing, PLond.5.1708, etc. (vi A. D.). V. = γνῶμα, Hsch. s. h. v.</ref> Det er ofte benyttet for personlig kunnskap samholdet med intellektuell kunnskap (εἴδειν eídein), som med det franske ''connaître'' samholdet med ''savoir'', spanske ''conocer'' samholdet med ''saber'', det italienske ''conoscere'' samholdt med ''sapere'', tyske ''kennen'' heller enn ''wissen'', eller moderne gresk γνωρίζω samholdet med  ξέρω.<ref>Pagels, Elaine (1995): ''The Origin of Satan''. Allen Lane, The Penguin Press. s. 167.</ref>

Et beslektet gresk begrep er adjektivet ''gnostikos'', «kognitiv»,<ref> [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/morph?l=gnwstikos&la=greek#lexicon Oppslagsord hos LSJ] γνωστ-ικός, ή, όν, A. of or for knowing, cognitive: ἡ -κή (sc. ἐπιστήμη), theoretical science (opp. πρακτική), Pl.Plt.258b.c., etc.; τὸ γ. ib.261b; «ἕξεις γ». Arist.AP0.100a11 (Comp.); «γ. εἰκόνες» Hierocl.in CA25p.475M.: c. gen., able to discern, Ocell. 2.7. Adv. "-κῶς" Procl.Inst.39, Dam.Pr.79, Phlp.in Ph.241.22.</ref> et rimelig vanlig adjektiv i klassisk gresk.<ref> I [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/wordfreq?lang=greek&lookup=gnwstiko%2Fs Perseus’ databank] 10x [Platon|Plato], Cratylus, Theaetetus, Sophist, Statesman 2x [[Plutark|Plutarch]], Compendium libri de animae procreatione + De animae procreatione in Timaeo, 2x Pseudo-Plutarch, De musica</ref> Begrepet synes ikke å ha blitt benyttet for å indikere noen form for mystisk, esoterisk eller skjult mening i tekstene til [[Platon]], men isteden uttrykte en form for høyere innsikt og evne/dyktighet tilsvarende talent.<ref>Cooper & Hutchinson: «Introduction to Politikos», i:  Cooper, John M. & Hutchinson, D. S. (red.) (1997): ''Plato: Complete Works'', Hackett Publishing Co., Inc. ISBN 0-87220-349-2.</ref>

I tiden etter antikken, i [[Hellenisme|den hellenistiske tidsalder]], ble begrepet i økende grad assosiert med [[Mysteriereligion|mysteriekulter]].

== Gnosis i eldre tradisjon ==
Siden hellenistisk tid, fra rundt 305 f.Kr. har begrepet gnosis først og fremst blitt benyttet i betydningen åndelig innsikt. Selv i ''[[Det nye testamentet]]'' ble ordet benyttet kun i denne meningen hvor gnosis er enheten av [[Åpenbaring|åpenbarelse]] og lydighet til Gud. Menneskene har i ''Det nye testamentet'' kunnskap om Gud kun gjennom gnosis som åpenbarelse og gnosis inneholder ikke, i motsetningen til Platon, noen form for rasjonell meddelelse, kun et rent [[Eksistens|eksistensielt]] innhold. I ''[[Tomas’ gjerninger]]'', et [[apokryfer|apokryfisk]] skrift fra [[oldkirken]], skrevet på gresk ca år [[220]]-[[240]] e.Kr., er gnosis tilsvarende benyttet.<ref>Mead, George Robert Stow & Ronan, Stephen (1987): ''The Complete Echoes from the Gnosis''. London, Chthonios Books, s. 113.</ref>

== Se også ==
* Gnostisisme

==Referanser==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Teologi]]
[[Kategori:Religionsfilosofi]]
[[Kategori:Greske ord og uttrykk]]