Redigerer Gnaeus Julius Agricola

[[Fil:Statue of Agricola at Bath.jpg|thumb|Julius Agricola, statue i [[Bath]], England]]
'''Gnaeus Julius Agricola''' (født [[13. juli]] [[40]] i Forum Iulii - [[Fréjus]] - i [[Gallia Narbonensis]]; død [[23. august]] [[93]]) var en romerrsk embedsmann. 
Agricola ble [[kvestor]] i [[64]] i [[Lilleasia]], i [[68]] [[pretor]] og [[folketribun]] i [[Roma]]. Under keiser [[Vespasian]] kjempet han i [[Storbritannia (øy)|Britannia]] og forvaltet fra [[73]] til [[76]] [[Aquitania]]. i År 76 ble han [[Romersk konsul|konsul]], og ble sendt i [[77]] till Britannia, der han utvidet romernas besittelser helt opp til elven [[Tay]]. Keiser [[Domitian]] hjemkalte ham i år [[84]]. Deretter levde Agricola et ytterst tilbaketrukket liv. 

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Gnaeus Julius Agricola ble født i Gallia Narbonensis, den sørlige del av dagens [[Frankrike]]. Foreldrene var Julius Graecinus og Procilla. Han giftet seg med Domitia Decidiana, og de fikk en datter sammen, antagelig ved navn Julia Agricola, som giftet seg med historikeren [[Tacitus]]. Hans svigersønn skrev om hans felttog, og var en av hans fremste støttespillere. 

===Karriere===
Karrieren startet med en periode som [[militærtribun]] i Britannia fra [[58]] til [[62]], i staben til [[Gaius Suetonius Paulinus]]. Etter å ha vendt tilbake til [[Roma]] var han [[folketribun]] i [[66]] og [[kvestor]] i [[68]]. I [[71]] ble han [[romersk legat|legat]] til guvernøren i Britannia, [[Quintus Petillius Cerialis]], og kommandant for [[romersk legion|legionen]] [[Legio XX Valeria Victrix|XX Valeria Victrix]]. Da Cerialis forlot Britannia ble Agricola guvernør i [[Gallia Aquitania]]. Dette førte også at hans stand ble endret fra [[plebeier]] til [[patrisier]]. Årene i Gallia var fredelige.

I [[77]] ble han utnevnt til [[konsul (romersk)|konsul]], og året etter til guvernør i Britannia. Han lyktes i å beseire [[keltere|kelterne]] i det som nå er [[Wales]] og det nordlige [[England]]. Deretter invaderte han dagens [[Skottland]] og beseiret [[caledonerne]] i [[slaget ved Mons Graupius]]. Det var i Agricolas tid som guvernør at den romerske flåte for første gang seilte rundt [[De britiske øyer]]. 

I [[84]] ble han kalt tilbake til Roma, angivelig fordi hans felttog ble for kostbart, men det er sannsynlig at den egentlige grunnen var at keiser [[Domitian]] engstet seg over hans fremganger. Han ble innvilget et triumftog, men falt i unåde hos keiseren. 

I [[93]] døde han utenfor Roma, i realiteten i eksil etter å ha nektet å ta imot embetet som guvernør i provinsen [[romersk Africa|Africa]]. Etterpå verserte rykter om at han var blitt forgiftet, men det synes som om Tacitus, som er den som har nedtegnet Agricolas biografi, ikke selv fester noen lit til dette.

== Litteratur ==
* Ronald Syme: ''Tacitus''. Bd. 1 (von 2). Oxford 1958, S. 19ff; 121ff.
* Malcolm Todd: ''Julius Agricola, Gnaeus''. I: ''[[Oxford Dictionary of National Biography]]'' (ODNB). Bd. 30 (2004), S. 822ff.


{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Sextus Julius Frontinus]]|Hva=[[Romersk guvernør i Britannia]]|Startår=[[78]]|Sluttår=[[84]]|Etterfølger=antagelig [[Sallustius Lucullus]]}}
{{sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fødsler i 40]]
[[Kategori:Dødsfall i 93]]
[[Kategori:Romerske guvernører i Britannia]]
[[Kategori:Romerske folketribuner]]