Redigerer
Glyserolnitrat
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks legemiddel |bilde=Nitroglycerin.svg |kjemisknavn=1,3-dinitrooxypropan-2-yl nitrate |ATC-nummer=C01DA02 |klasse=C |klassifisering=nitratester |virkningsmekanisme=kardilaterende effekt |metabolisme= nedbrytes i lever |halveringstid= kort tid/ minutter |utskillelse= urin }} '''Nitroglyserol''', glyseryltrinitrat, tidligere nitroglyserin, er [[salpetersyre]]ns [[ester]] med [[glyserol]]; og er en høyeksplosiv og giftig, oljeaktig væske. Det fremstilles ved å tilsette vannfri [[glyserol]] til en blanding av konsentrert [[salpetersyre]] og [[svovelsyre]] [[(nitrersyre)]], ved en temperatur på ca. 22 grader C. Hvis temperaturen stiger over 30 grader C. i produksjonsprosessen vil nitroglyserolen begynne å nedbrytes og spaltes slik at det dannes [[nitrogendioksid]] som er en rød/brun gass. Dette kan føre til at reaksjonen blir ustabil og selvdetonerede. Nitroglyserol er meget ustabilt og sensitivt for slag og friksjon, og detonerer med en hastighet på 7700 m/sek. Den blir mye mer kjemisk stabil ved å tilsette 10-30% [[etanol]] eller [[aceton]]. For å gjøre nitroglyserin mindre ømfintlig, fant [[Alfred Nobel]] i 1866 på å blande det med [[kiselgur]] (gurdynamitt), i 1875 også med [[nitrocellulose]] (sprenggelatin). Se [[dynamitt]]. Nitroglyserol brukes også i moderne 2-komponent krutt sammen med [[nitrocellulose]]. I militær sammenheng brukes nitroglyserol i trippel-base krutt sammen med nitrocellulose og [[nitroguanidin]] i kanonammunisjon. I medisinen er nitroglyserin et [[medikament]] mot blant annet hjertekrampe, ([[angina pectoris]]). Utvidelse av krans[[arterie]]ne gir bedre gjennomblødning av hjertemuskelen. Utvidelse av mange blodårer ellers i kroppen gir lavere blodtrykk og mindre blodstrøm tilbake til hjertet. Alt dette reduserer hjertets arbeide uten at blodsirkulasjonen er særlig redusert (eller muligens er bedret). Preparatene finnes i ulike former: [[Resoribletter]], spray, plaster og infusjonsvæske. Nitroglyserol brytes ned relativt raskt i leveren. Det har en rask effekt når det tas som spray eller tablett under tunga, ofte ved plutselig oppståtte brystsmerter, (angina pectoris) for eksempel ved anstrengelse. Nitroglyserin kan også taes rett før en anstrengelse, som å gå opp en bakke, særlig når pasienten har erfaring for at bakken ellers gir anfall med brystsmerter. Nitroglyserin vil fordampe langsomt fra tablettene. Det er derfor viktig at de oppbevares i et lufttett medisinglass. De siste tablettene i et glass som har vært åpnet mange ganger over lang tid vil inneholde litt mindre nitroglycerin enn ferske tabletter og kan derfor virke dårligere. Nitroglyserintabletter bør ikke ligge i friluft over tid. Fra munnslimhinnen går blodet på kort tid innom hjertets høyre kamre og lungene før det kommer til kransarteriene som forsyner hjertemuskulaturen. Det fører til at pasienten vanligvis blir smertefri innen et minutt eller to. Dersom tabletten svelges og suges opp i mavesekken, går blodet fra mavesekken igjennom leveren, noe som gir dårligere effekt som kommer betydelig senere enn når tabletten legges under tunga. Dersom nitroglyserin plutselig ikke virker mot brystsmerter hos en pasient som har lang erfaring for at nitroglyserin virker godt, er det grunn til å mistenke et ferskt hjerteinfarkt som krever innleggelse. Ved innleggelse for [[hjerteinfarkt]] kan nitroglyserin gis som intravenøst drypp. Ved kontinuerlig intravenøst drypp kan mengden av nitroglycerin i blodet bli tilfredsstillende til tross for at leveren bryter ned nitroglyserin raskt. Over en del år er det blitt langt vanligere med blokking, stenting og shuntoperasjoner for å fjerne forsnevringer i kransarteriene som forsyner hjertemuskelen med blod. Derfor er det betydelig mindre bruk av nitroglyserin nå enn for noen år siden. Den vanligste bivirkningen av nitroglyserin er hodepine. Hodepinen er ikke farlig og foretrekkes av anginapasienter fremfor å ha vondt i brystet. Denne hodepinen er langt mer plagsom for en liten andel av de som er utsatt for nitroglyserin. Arbeiderne ved kruttverket i [[Nammo|Nammo Raufoss]], tidligere [[Raufoss Ammunisjonsfabrikk]], kaller denne tilstanden for «krutthue». På grunn av utvidelse av blodårer vil blodtrykket reduseres etter inntak av nitroglyserin. Dersom en anginapasient som nettopp har tatt nitroglyserin reiser seg fort opp, vil han kunne besvime siden det blir for lavt blodtrykk for å få nok blod til hjernen før kroppen har regulert blodårer og hjerteaktivitet til oppreist stilling. Følgende legemidler som inneholder glyseroltrinitrat er markedsført i Norge<ref>{{Kilde www|url=http://www.felleskatalogen.no/medisin/atc-register/C01D|tittel=Felleskatalogen: ATC-register|utgiver=Felleskatalogen AS|besøksdato=26. oktober 2012|språk=norsk}}</ref>: ''Glycerylnitrat'', ''Minitran'', ''Nitro-Dur'', ''Nitroglycerin'', ''Nitrolingual'', ''Nitroven'', ''Rectogesic'' og ''Transiderm-Nitro'' ==Referanser== <references/> {{Helsenotis}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Organiske nitrater]] [[Kategori:Estere]] [[Kategori:Gift]] [[Kategori:Legemidler]] [[Kategori:Sprengstoff]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Glyserolnitrat
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Bilde fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Fmbox
(
rediger
)
Mal:Helsenotis
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks legemiddel
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Message box/fmbox.css
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Infoboks legemiddel med en uspesifisert ATC-kode
Kategori:Kjemiartikler som trenger CAS-nummer
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon