Redigerer Glukose

[[Fil:Glucose chain structure.svg|miniatyr|Glukose]]
'''Glukose''', også kalt '''druesukker''', er et [[karbohydrat]] med den kjemiske formelen C<sub>6</sub>H<sub>12</sub>O<sub>6</sub>.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.melk.no/Meierileksikon/Naeringsstoffer/Glukose|tittel=Glukose - Meierileksikon hos Melk.no|besøksdato=2022-09-02|etternavn=Netgen|språk=no-NO|verk=Melk}}</ref> Glukose er den forbindelsen [[plante]]ne fremstiller i [[fotosyntese]]n. Glukose spiller i tillegg en viktig rolle under [[celleånding]]en. Glukose er et [[monosakkarid]] (mono = én),<ref name=":0" /> og er den mest utbredte [[sukker|sukkerarten]] i [[planteriket]]. Glukose og [[fruktose]] er byggesteiner i [[sukrose]] (sakkarose), som er et [[disakkarid]] (di = to). Sukrose er det [[sukker]]et vi bruker mest i dagliglivet og kalles også for bordsukker. Glukose finnes i fri tilstand i honning, grønnsaker og frukt.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=glukose|url=http://sml.snl.no/glukose|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2022-06-23|besøksdato=2022-09-02|språk=nb|fornavn=Peter|etternavn=Kierulf}}</ref> Glukose inngår videre som byggestein i sammensatte sukkerarter og i [[polysakkarid]]er som [[cellulose]] og [[stivelse]].

Alle karbohydrater, unntatt [[kostfiber]] ([[cellulose]]), blir omdannet til glukose i [[kropp]]en. Menneskekroppen kan kun ta opp monosakkarider (glukose, fruktose eller [[galaktose]]). Denne prosessen begynner allerede i [[munn]]en og fortsetter i [[tynntarmen]]. Når karbohydratene er brutt ned går de med blodet til [[leveren]] og omdannes der til glukose. Derfra går glukosen ut i blodbanen, og føres rundt til alle [[celle]]ne ved hjelp av blodårene, og fraktes så inn i cellene ved hjelp av [[hormon]]et [[insulin]]. Noe av glukosen blir lagret i lever og [[muskel|muskler]] som stoffet [[glykogen]], og er en reservekilde når vi trenger det. 

Bindingene mellom sukkerenhetene (monomerene) i sammensatte sukkerarter bestemmer om kroppen klarer å dele dem opp til monomerer, for så å ta dem opp. Som regel klarer kroppen å bryte alle alfa-bindinger, men ingen beta-bindinger. Stivelse inneholder bare alfa-bindinger og kan derfor brukes til energi. Cellulose er lange glukosekjeder med beta(1,4)-bindinger imellom seg, og kan derfor ikke nedbrytes og absorberes. Fiber fungerer derfor ikke som et sukker for oss, men det har andre effekter som bl.a. økt [[peristaltiske bevegelser]] i tarmene. 

Et unntak fra regelen er [[laktose]] som består av glukose og galaktose bundet sammen med en beta (1,4)-binding, men som nesten alle [[barn]] og de fleste voksne i [[Europa]], [[Midtøsten]] og [[India]] likevel kan spalte via [[enzym]]et [[laktase]]. Voksne personer som helt eller delvis mangler dette enzymet får det som kalles ''[[laktoseintoleranse]]''. I ur-amerikanske (99&nbsp;%), østasiatiske (&gt;90&nbsp;%) og afrikanske folkeslag (20&nbsp;%&nbsp;-&nbsp;90&nbsp;%) er forekomsten av laktoseintoleranse generelt høyere enn i europeiske folkeslag (2&nbsp;%&nbsp;-&nbsp;20&nbsp;%).

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Monosakkarider]]
[[Kategori:ATC V04C]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*