Redigerer Glukokortikoid

[[Fil:AsthmaInhaler.jpg|thumb|Inhalasjon av glukokortikoider brukes i behandling av [[astma]]]]
'''Glukokortikoider''' er en klasse [[steroidhormon]]er som produseres i [[binyrebark]]en, karakterisert ved at de kan binde [[kortisol]]reseptorer og dermed gi kortisollignende effekter. Begrepet [[kortikosteroid]] omfatter både [[mineralkortikoid]]er og glukokortikoider, men brukes ofte synonymt med glukokortikoid. Det er utviklet en rekke syntetiske glukokortikoider til bruk som [[legemiddel]] ved en rekke tilstander. Populært kalles glukokortikoider ofte ''[[steroid]]er'', men dette er en upresis vidtfavnende betegnelse som også omfatter flere grupper av forbindelser med helt andre egenskaper.{{sfn | Rang | 2012 | p=400-408}}{{sfn | Rang | 2003 | p=}}

[[Kortisol]] (eller hydrokortison) er det viktigste glukokortikoidet hos mennesket. Det er livsnødvendig, og regulerer og støtter en rekke viktige [[hjerte|kardiovaskulære]], [[metabolisme|metabolske]], [[immunologi]]ske og homøostatiske funksjoner. Reseptorer for glukokortikoider finnes i nesten alle celler i alle [[virveldyr]].

==Virkning==
''[[Steroidhormon|Se artikkel om steroidhormon for virkningsmekanisme]]

Navnet ''glukokortikoid'' stammer fra tidlige observasjoner om at disse [[hormon]]ene er involvert i [[glukose]][[metabolisme]]n (blodsukkerreguleringen). I fastende tilstand stimulerer [[kortisol]] følgende prosesser som bidrar til å øke og vedlikeholde normale konsentrasjoner av glukose i blodet:

*Stimulering av [[glukoneogenese]]n, (nydanning og frigjøring av glucose), særlig i [[lever]]
*Mobilisering av [[aminosyre]]r fra vev utenfor leveren slik at de kan inngå i glukoneogenesen
*Hemming av glukoseopptak i muskler og [[fettvev]], denne mekanismen bidrar til å holde blodsukkeret oppe.
*Stimulering av fettnedbrytning i fettvev. [[Fettsyre]]ne som dermed frigjøres går med til energiproduksjon i annet vev, og det samtidig frigitte [[glyserol]]et går inn i [[glukoneogenesen]]

Glukokortikoider har potente [[inflammasjon|antiinflammatoriske]] og [[immunsuppresjon|immunsuppresive]] egenskaper, populært sagt hemmer de [[immunsystem]]et. Dette er nødvendig i reguleringen av naturlig immunrespons, men immunsuppresive egenskapene utnyttes ved farmakologisk i form av tilførsel av naturlige og syntetiske glukokortikoier for å behandle en rekke inflammatoriske (betennelses-) tilstander som [[revmatoid artritt]], (leddgikt), [[astma]] og en rekke [[autoimmun sykdom|autoimmune sykdommer]], der kroppens immunapparat virker på forskjellige vev i kroppen.

Glukokortikoidene har mange virkninger på [[fosterutvikling]]en. Et viktig eksempel er modning av [[lunge]]ne og produksjon av [[surfaktant]], nødvendig for lungefunksjonen utenfor [[livmor]]en.

Høye glukokortikoidnivåer på grunn av tilførsel av legemiddel eller for stor egenproduksjon, gir bivirkninger i mange systemer. Eksempler er [[osteoporose]], (benskjørhet), på grunn av hemming av beindannelse og nedsatt av [[kalsium]]opptak, forsinket sårtilheling, muskelsvakhet og økt [[infeksjon]]sfare. Dette gjenspeiler glukokortikoidenes brede spekter av [[fysiologi]]ske effekter.

==Farmakologiske egenskaper==

En rekke ''syntetiske glukokortikoider'', mange langt mer potent enn [[kortisol]] har blitt utviklet for terapeutisk bruk. De skiller seg fra hverandre i [[farmakokinetikk|farmakokinetiske]] egenskaper ([[Absorpsjon i farmakologi|absorpsjonsevne]], [[halveringstid]], [[distribusjonsvolum]] og [[clearance]]) og [[farmakodynamikk|farmakodynamiske]] egenskaper (for eksempel [[mineralkortikoid]] aktivitet). På grunn av høy [[fettløselighet]], absorberes glukokortikoidene meget godt i fordøyelseskanalen, og de gis derfor som regel [[peroral]]t, (gjennom munnen), dersom man ønsker systemisk effekt. For å unngå bivirkninger gis medikamentene ofte lokalt, for eksempel som [[salve]] ved inflammasjon (betennelse), i hud ([[eksem]] o.l), som injeksjon i inflammerte ledd eller som inhalasjon ved astma.

Den glukokortikoide effekten (potens), effektens varighet og overlappende mineralkoritkoid effekt varierer (tabell).

{| cellpadding=3 cellspacing=3 border=1 style="border-collapse:collapse"
|+ 
|bgcolor="#dddddd"| '''Navn'''
|bgcolor="#dddddd"| '''Glukokortikoid potens'''
|bgcolor="#dddddd"| '''Mineralkortikoid potens'''
|bgcolor="#dddddd"| '''Effektens varighet''' ([[halveringstid|t<sub>1/2</sub>]] i timer)
|-
| [[Hydrokortison]]
| 1
| 1
| 8
|-
| [[Kortison]]acetat
| 0.8
| 0.8
| [[peroral]] 8, [[intramuskulær]] 18+
|-
| [[Prednison]]
| 3.5–5
| 0.8
| 16–36
|-
| [[Prednisolon]]
| 4
| 0.8
| 16–36
|-
| [[Metylprednisolon]]
| 5–7.5
| 0.5
| 18–40
|-
| [[Deksametason]]
| 25–80
| 0
| 36–54
|-
| [[Betametason]]
| 25–30
| 0
| 36–54
|-
| [[Triamcinolon acetonid|Triamcinolon]]
| 5
| 0
| 12–36
|-
| [[Beklometason]]
| 8 puff 4 ganger daglig<br />tilsvarer 14&nbsp;mg peroral<br />prednison en gang daglig
| -
| -
|-
| [[Fludrokortison]] acetat
| 15
| 200
| -
|-
| Deoksykortikosteron acetat (DOCA)
| 0
| 20
| -
|-
| [[Aldosteron]]
| 0.3
| {{formatnum:200–1000}}
| -
|}

Kortisol (hydrokortison) er standard for sammenligning av glukokortikoid potens. Hydrokortison er den [[farmasi|farmasøytiske]] betegnelsen på kortisolpreparater. Data over viser til peroral dosering dersom ikke annet er oppgitt. Merk at peroral potens kan være mindre enn parenteral potens på grunn av at betydelige mengder i enkelte tilfeller ikke absorberes fra tarm. Merk at fludrokortison, DOCA og aldosteron ikke er glukokortikoider, men er tatt med i tabellen for å illustrere mineralkortikoid effekt.

==Bivirkninger==
Glukokortikoider, også de syntetiske legemidlene virker uselektivt, og ved lang tids bruk blir mange prosesser i kroppen påvirket. De viktigste bivirkningene er:

*[[Immunsuppresjon]], økt fare for infeksjoner.
*[[Hyperglykemi]] på grunn av økt [[glukoneogenese]], [[insulinresistens]] og redusert glukosetoleranse (såkalt ''steroid-diabetes''. Diabetikere kan få dårligere regulert sykdom. 
*Skjør og tynn [[hud]], økt tilbøyelighet for blåmerker og sår.
*Redusert [[bentetthet]] og økt fare for [[osteoporose]], økt bruddrisiko og redusert bruddtilheling
*Vektøkning på grunn av økt fettmengde i buken og på [[trunkus]], omfordeling av fettvev fra ekstremiteter til trunkus. Økt appetitt. 
*[[Binyresvikt]] (ved lang tids bruk og brå avslutning av behandlingen. 
*Nedbrytning av [[muskel|muskler]] (proteolyse), svakhet, redusert muskelmasse.
*Dilatasjon av [[blodkar]] i huden.
*[[Anovulasjon]], uregelmessig [[menstruasjon]].
*Nedsatt vekst, forsinket [[pubertet]].
*Økt mengde [[aminosyre]]r i blodet, økt dannelse av [[urea]], negativ [[nitrogen]]balanse. 
*Ulike effekter i [[sentralnervesystemet]]: Eksitatorisk effekt, aggressivitet, depresjon mm.

Kombinasjonen av kliniske problemer langvarig bruk av glukokortikoider i store doser gir (både av [[endogen]]t produserte og kunstig tilførte, kalles [[Cushings syndrom]].

==Binyresvikt og seponering==
I tillegg til bivirkningene over, vil bruk av [[kortikosteroider]] i mer enn en uke gi hemming av pasientens [[binyre]]r på grunn av at det kunstig tilførte steroidet fører til hemming av [[kortikotropinfrigjørende hormon]] (CRH) fra [[hypothalamus]] og [[adrenokortikotropt hormon]] (ACTH) fra [[hypofysen]]. Ved langvarig hemming, vil binyrene [[atrofi]]ere (krympe), og det kan ta flere måneder før full binyrebarkfunksjon er tilbake etter avsluttet glukokortikoidbruk. I denne perioden kan det være stor risiko for [[binyresvikt]].

==Grupper av kortikosteroider i dermatologi==
Innen [[dermatologi]] (hud) deles glukokortikoidene inn i fire grupper etter styrke. Ofte vil behandling av for eksempel [[eksem]] innebære et behandlingsregime hvor man veksler mellom de ulike gruppene etter som sykdomsaktiviteten varierer.

{| cellpadding=3 cellspacing=3 border=1 style="border-collapse:collapse"
|+ 
|bgcolor="#dddddd"| '''Gruppe'''
|bgcolor="#dddddd"| '''Styrke'''
|bgcolor="#dddddd"| '''Eksempler på preparater'''
|-
| I
| Milde
| [[Hydrokortison]] (''Mildison'')
|-
| II
| Middels sterke
| [[Hydrokortisonbutyrat]] (''Locoid''), [[Desonid]] (''Apolar'')
|-
| III
| Sterke
| [[Betametason]] (''Betnovat'', ''Bettamousse''), [[Desoksymetason]] (''Ibaril''), [[Flucinolonacetonid]] (''Synalar''), [[Flucinonid]] (''Metosyn''), [[Mometason]] (''Elocon''), [[Flutikason]] (''Flutivate'')
|-
| IV
| Ekstra sterke
| [[Klobetasol]] (''Dermovat'')
|-
|}

== Referanser ==
<references />
<!--
Kortform siteringsmaler til bruk i denne artikkelen
{{sfn | Rang | 2012 | p=}}
{{sfn | Rang | 2003 | p=}}
-->
== Litteratur ==
* {{cite book|ref=harv|first1=H. P.|last1=Rang|first2= M. M.|last2=Dale|first3= J. M.|last3= Ritter|first4= P. K.|last4=Moore|title= Pharmacology|edition=5|publisher= Elsevier Limited| location=Edinburgh New York |date= 2003|isbn= 0-443-07145-4}}
* {{cite book|ref=harv|first1=H. P.|last1=Rang|first2= M. M.|last2=Dale|first3= J. M.|last3= Ritter|first4= R. J.|last4=Flower|first5=G.|last5=Henderson|title= Rang and Dale's pharmacology|url=https://archive.org/details/rangdalespharmac0000rang|edition=7|publisher= Elsevier/Churchill Livingstone| location=Edinburgh New York|date= 2012|isbn= 978-0-7020-3471-8}}

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hormoner]]
[[Kategori:Glukokortikoider]]