Redigerer Glommavassdraget

[[Fil:Europäische-Wasserscheiden-NO.jpg|thumb|Kartet viser viktige vannskiller i Europa. Høyere ordens vannskiller (mellom ulike [[bihav]] til [[Atlanterhavet|Atlanteren]]) er vist i rødt; lavere ordens vannskiller (mellom ulike elver som drenerer til samme bihav) i grått. De respektive [[tilsigsfelt]]ene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)]]
'''Glommavassdraget''' er [[Norge]]s største og lengste [[vassdrag]], med et nedbørsareal på {{n|41917}}&nbsp;[[km²]]<ref name="størst"/> (13 % av Norges areal).<ref name=SNL/> Vassdraget inkluderer [[elv]]ene [[Glomma]], [[Gudbrandsdalslågen|Lågen]] og [[Vorma]] med bielver, samt en rekke større og mindre [[innsjø]]er. Blant annet inngår de store innsjøene [[Mjøsa]] (Norges største) og [[Øyeren]]. Glommavassdraget står for 8,7 % av Norges vannkraft.<ref name=SNL/>

Glommavassdragets nedbørfelt omfatter arealer i fylkene [[Sør-Trøndelag]] (1&nbsp;757&nbsp;km²<ref name="Skauge" />), [[Oppland]] (16&nbsp;294&nbsp;km²<ref name="Skauge" />), [[Hedmark]] (19&nbsp;253&nbsp;km²<ref name="Skauge" />), [[Akershus]] (2&nbsp;828&nbsp;km²<ref name="Skauge" />) og [[Østfold]] (1&nbsp;790&nbsp;km²<ref name="Skauge" />), foruten et mindre areal på svensk side av [[riksgrensen]] mellom Norge og [[Sverige]]. nedbørfeltet strekker seg inn i fjellområdene ved grensen til Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylker. [[Djupvatnet (Stranda)|Djupvatnet]] ved [[Geiranger]] og østsiden av fjellet [[Dalsnibba]] er vassdragets nordvestligste punkt. Vannskillet mellom [[Stryn]] og [[Skjåk]] går vest for fylkesgrensen ifølge NVEs kart.<ref name="SNL">[https://snl.no/Glomma Glomma], [[Store norske leksikon|SNL]], lest 31. august 2014.</ref><ref>{{NVE Atlas|dato=31. august 2014}}</ref> I nord og øst går vannskillet i nærheten av [[Mustjønna]] i Tydalsfjellene.<ref>[http://www.retten.no/lokale_nyheter/article6086600.ece «Til kilden»], [[Arbeidets rett]].no, 01.06.2012</ref> Vannskillet mellom [[Vingersnoret]] og [[Vrangselva]] er så lavt at ved flom og høy vannstand i Glomma renner vann fra [[Vingersjøen]] ut i Vrangselva.<ref name="Werenskiold" /> Etter siste istid rant trolig hovedelven Glomma langs Vrangselvas løp sørover inn i Sverige. Under flom, kanskje for 7000 år før vår tidsregning, brøt Glomma gjennom en morene som sperret ved Kongsvinger og tok veien vestover.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Pettersson, Lars-Evan| utgivelsesår = 2001 | tittel = Glommas bifurkasjon ved Kongsvinger | isbn = 8241004338 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges vassdrags- og energidirektorat | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110504066 | side = }}</ref>

Vorma har mindre massetransport enn Glomma fordi Mjøsa fungerer som sedimentasjonsbasseng for faste partikler transport i Lågens vannmengder.<ref name="Skauge"/>

Fordi erosjonen er kraftigere vest og nord for vannskillet (mot Vestlandet og Trøndelag) flyttes vannskillet stadig mot øst og innskrenker Glommavassdragets nedbørfelt. Noen elver som tidligere drenerte østover, drenerer nå vestover for eksempel øverst i [[Romsdalen]] der blant annet sideelvene [[Verma (elv)|Verma]] og [[Ulvåa (Rauma)|Ulvåa]] danner [[agnordal]]er til [[Rauma]].<ref name="Reusch" />

{{sitat|Glommen er som en stor hval angrebet af rovgriske smaahvaler, staurvagner; lig saadanne har de iltre, kraftige, nordenfjeldske smaaelve ædt sig ind i Glommens- gebet.|[[Hans Reusch]].<ref name="Reusch">{{Cite journal|last=Reusch|first=Hans|year=1905|title=En eiendommelighed ved Skandinaviens hovedvandskille (A pecularity of the Scandinavian divide)|url=http://www.geologi.no/images/NJG_articles/NGT_01_1_01__1-15.pdf|journal=Norsk geologisk tidsskrift|volume=vol. 1, no. 1|pages=1-15|via=}}</ref>}}

Omtrent halvparten av Glommas nedbørfelt er skogkledd. Lågen og Vormas nedbørfelt er dekket av en fjerdedel skog. nedbørfeltet omfatter [[Dovrefjell]]s sørskråning og sørover, deler av [[Breheimen]] med [[Jostedalsbreen]]s nordende og store deler av [[Jotunheimen]]. I nedbørfeltet er vinteren stort sett lang og kald, og mye av nedbøren faller som snø. Den naturlige vannføringen er svært liten på ettervinteren. Snøsmelting i kombinasjon med regn kan gi stort flom og uregulert kan flommen gå opp mot 19 meter over laveste vannføring. Ved flom har vannføringen i Sarpsfossen vært på opp mot 3500 m<sup>3</sup>/sekund mot normal vannføring på 200–300 m<sup>3</sup>/sekund.<ref name="Werenskiold">{{ Kilde bok | forfatter = Werenskiold, Werner  | utgivelsesår = 1927 | tittel = Norges geografi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Brøgger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040 | side = }}</ref>

== Soneinndeling ==
[[Fil:Glomma meets tributary Vorma.JPG|thumb|Samløp mellom [[Vorma]] og hovedelven ovenfor [[Årnes]] i [[Akershus]].]]
Glommavassdraget kan deles inn i fire soner, etter nedbørfelt:<ref name="Skauge" />
# Lågen med Mjøsa
# Øvre Glomma (Glomma ned til [[Elverum]])
# Strekningen Elverum til Øyeren, inkludert Vorma
# Nedre Glomma (Øyeren til utløpet)

[[Gudbrandsdalslågen]] med [[Mjøsa]] med tilløp og elva [[Vorma]] med sidelever renner ut i [[Glomma]] ved [[Vormsund]] i [[Akershus]]. Denne vestre delen av Glommavassdraget har et nedbørfelt på {{n|17412}}&nbsp;[[km²]]<ref name="størst"/> hvorav størsteparten (16&nbsp;294&nbsp;km²<ref name="Skauge"/>) ligger i [[Oppland]] fylke.

== Referanser ==
<references><ref name="størst">{{Kilde www
 |ref= 
 |url=http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Lengste-dypeste-storste-/Elver-med-storst-nedborsfelt/ 
 |tittel=Elver med størst nedbørfelt 
 |besøksdato=2015-06-03 
 |utgiver=[[NVE]] 
 |dato=2009-04-01 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150908050147/http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Lengste-dypeste-storste-/Elver-med-storst-nedborsfelt/ 
 |arkivdato=2015-09-08 
}}</ref><ref name="Skauge">{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.nve.no/Global/Publikasjoner/Publikasjoner%202000/Diverse%202000/flommenkommer.pdf
 |tittel = Flommen kommer ... Sluttrapport fra HYDRA - et forskningsprogram om flom
 |forfatter = O. Eikenæs, A. Njøs, T. Østdahl og T. Taugbøl.
 |besøksdato = 2015-06-03
 |utgiver = Styringsgruppa for HYDRA, Oslo. Publ. av [[NVE]]
 |dato = 2000
 |url-status=død
 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20140903095609/http://www.nve.no/Global/Publikasjoner/Publikasjoner%202000/Diverse%202000/flommenkommer.pdf
 |arkivdato = 2014-09-03
 }}</ref>
</references>

{{Glommavassdraget}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Glommavassdraget| ]]