Redigerer Glommalinjen

[[Fil:Høytorp fort søndre kommandostandplass.jpg|thumb|Søndre kommandostandplass ved [[Høytorp fort]]{{Byline|Tommy Gildseth}}]]
[[Fil:Kasernen ved Urksog fort.jpeg|thumb|Kasernen ved [[Urskog fort]]{{Byline|Tommy Gildseth}}]]
[[Fil:Langenes_brogalleri.jpg|thumb|Langenes brogalleri ved [[Langenes batteri]]{{Byline|Tommy Gildseth}}]]
'''Glommalinjen''' var et omfattende forsvarsverk i [[Norge]] som ble begynt bygget på slutten av [[1800-tallet]]. Det strakte seg 280 km langs vestsiden av Glomma fra [[Halden]] i sør og opp til [[Kongsvinger]] i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden [[Oslo]] mot angrep, først og fremst fra [[Sverige]]. Glommalinjen var Norges desidert største befestede landforsvarslinje. 

Grensebefestningene ble bygget som følge av svært anstrengte forhold mellom Norge og Sverige. Etter at Norges regjering i 1895 måtte gjøre retrett etter sabelrasling fra den svenske [[Sveriges riksdag|Riksdagen]], ble norsk forsvarsbevissthet større. Det var først og fremst [[Georg Stang]], generalinspektør og sjef for festningsartilleriet, som var «ildsjelen» bak Glommalinjen. Det var fire hovedfestninger:
* [[Fredriksten festning|Fredriksten]], herunder [[Hjelmkollen fort]]
* [[Ørje-fortene|Ørje]], herunder Lihammeren og Ørjekollen fort
* [[Urskog fort|Urskog]] (også omtalt som Dingsrud fort)
* [[Kongsvinger festning|Kongsvinger]], herunder [[Vardåsen og Gullbekkåsen fort]]


I januar [[1901]] leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»

Komiteen pekte på at gjeldende planer var basert på direkte forsvar av selve hovedstaden, og at store områder sønnenfor på begge sider av Kristianiafjorden lå åpent, med bare mindre befestninger ved de viktigste overgangene over Glomma, og trakk følgende konklusjon:
«Muligheden af et angreb paa Norge endog forud for et angreb paa Sverige er ikke længere udelukket, og tør det være overmaade vanskeligt at forudsige noget om, hvorvidt et saadant angreb kun kan blive at betegne som sekundært».

Glommalinjen ble bygd ut med fire batterier i 1899, senere med åtte i perioden 1902 og 1903. Fossumavsnittet var et av avsnittene i Glommalinjen, og det eldste batteriet finnes på [[Kjellås batteri]] i [[Skiptvet]]. Sammen med [[Staås batteri|Staåsbatteriet]] høyere opp i elva skulle det forhindre elvekryssing ved det strategiske fergeleiet ved Grønsund. Batteriet er delvis sprengt ned i fjell, og det har til sammen åtte standplasser for kanoner med brystvern. Fra 1902 ble det bemannet med Posisjonsartilleribataljonen. Feltartilleriet var modernisert med hurtigskytende kanoner, og i tillegg var det anskaffet 26 10,5 cm mobile posisjonskanoner. 

Nasjonal krenkelse og frykt for krig skapte en viss folkelig støtte for grensefestningene. I takt med kravet om unionsoppløsning økte krigsfrykten til den kulminerte i [[1905]]. Enda det ikke var noen faktisk fare for krig, var det svært spent forhold mellom de to land. Full mobilisering omfattet ca. 30 000 mann i grenseområdene på Østlandet. I Trøndelag ville Trondhjemske kombinerte linjebrigade og 3.&nbsp;Kombinerte landvernsbrigade sammen med landstormens avdelinger utgjøre ca. 10&nbsp;000 mann. Tromsø stift forsvar ville mobilisert ca. 4000 mann felttropper, og den totale norske mobiliseringen ville til sammen omfatte ca. 67&nbsp;000 mann mot angrep fra Sverige.

Historikere har antydet at den samlede planlagte svenske angrepsstyrken ville ha utgjort ca. 104&nbsp;000 mann, fordelt med ca. 75&nbsp;000 mann til angrep øst [[Oslofjorden]], ca. 9&nbsp;000 til landsetning vest Oslofjorden, og 20&nbsp;000 mann til innmarsj i [[Trøndelag]].

I 1905 fikk de fire hovedbefestningene, [[Fredriksten festning|Fredriksten]], [[Ørje-fortene|Ørje]], [[Urskog fort|Urskog]] og [[Kongsvinger festning|Kongsvinger]] en viktig rolle i unionsoppløsningen. Sverige var lite begeistret for at Norge hadde festninger i nærheten av grensen til Sverige, og som pekte mot Sverige. Den svenske regjeringen framla som et krav at moderne norske festninger skulle fjernes. Under [[Karlstadkonvensjonen]] ble disse festningene det store stridsspørsmålet, ettersom flere militære skikkelser og en ikke uvesentlig del av befolkningen mente at festningene hadde en vesentlig symbolsk verdi for Norge. [[Christian Michelsen]] deltok i forvirringen ved å unnlate ordet «moderne» og så å appellere til [[Frankrike]] og [[Russland]] for å legge press på Sverige om å ikke rive flere hundre år gamle festninger. Resultatet av Karlstadkonvensjonen ble at Ørje og Urskog ble demolert, mens Fredriksten måtte fjerne de moderne tilbyggene, herunder [[Hjelmkollen fort]]. Kongsvinger trengte ikke demolere noe, men kunne ikke bygges ut heller.

Den fullstendige Glommalinjen ble imidlertid først utbygget etter [[1907]], og var operativ frem til [[1930-tallet]]. [[Greåker fort|Greåker batteri]] fra 1902 ble utbygget til fort i denne perioden, sammen med [[Ravneberget fort]], og de to ble to hoveddeler av Sarpsborg festning, som ellers besto av [[Isesjøbatteriet]], samt flere andre batterier. I tillegg til Sarpsborgavsnittet var også [[Fossumstrøkets festning]], med [[Trøgstad fort]], [[Høytorp fort]], [[Fossum brogalleri]] og [[Langenes batteri]] et vesentlig forsvarsverk fra tiden etter unionsoppløsningen. 


== Litteratur ==
* Jostein Flåøien, ''Fossumstrøkets festning – Norges største innlandsfestning etter 1905'' Foreningen for Høytorp fort 2009
* Oberst Georg Stang, ''Glommenlinjen'' Aschehoug 1908.
* Berg Roald: ''Profesjon, union, nasjon: 1814-1905'', bind 2 av Norsk forsvarshistorie.
* Aarbrek Vidar: ''[https://docplayer.me/3875212-Foredrag-i-oslo-militaere-samfund-7-mars-2005-de-landmilitaere-forberedelsene-i-1905.html De landmilitære forberedelser i 1905]'', foredrag Oslo militære samfund, 7. mars 2005

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}


{{Grensebefestningene 1895 -1915}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grensebefestningene 1895–1915]]
[[Kategori:Festningsverk i Innlandet]]
[[Kategori:Festningsverk i Østfold]]