Redigerer
Gliaceller
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Gliaceller''' er [[celle]]r som danner gliavevet, også kalt nevroglia, sammen med [[nervecelle]]ne. Dette er et støttevev som bare finnes både i [[sentralnervesystemet]] og i det [[perifere nervesystemet]]. Målt i volum fyller gliacellene over halvparten av menneskehjernen, med 9-10 gliaceller for hver nervecelle. Jo mer kompleks en art er, jo flere gliaceller er det for hver nervecelle. [[Mennesket]] er den art som har forholdsvis flest. Gliacellene kan deles inn i fire typer: *[[Astrocytt]]ene er de største, og omgir [[synapse]]ne (= kontaktpunktene mellom nervecellene). Astrocyttene regulerer dermed kommunikasjonen mellom nervecellene og sørger for å fjerne overskytende signalstoffer. Erindringer lagres i hukommelsen ved at synapsene styrkes i bestemte nervebaner. I cellekulturer med både nerveceller og astrocytter, dannes syv ganger flere synapser enn i kulturer med bare nerveceller. Astrocyttene produserer nemlig en gruppe [[protein]]er kalt [[trombospondiner]] som stimulerer både dannelse og vekst i synapsene. Forskeren [[Marian Diamond]] fant en uvanlig tetthet av gliaceller i hjernebarken hos [[Albert Einstein]]. Imidlertid er det ikke kjent om dette kan ha vært grunnen til hans genialitet. Obduksjoner av pasienter som led av dyp [[Depresjon (sykdom)|depresjon]] da de døde, har påvist tap av et stort antall astrocytter i deler av [[pannelapp]]en, som regulerer humøret. *[[Oligodendrocytt]]ene danner [[myelin]], kjeder av [[fett]]. Uten dem oppstår [[sklerose]]. Tap av oligodendrocytter i [[amygdala]] har vært påvist ved obduksjon av deprimerte pasienter. *[[Mikrogliaceller]] er [[immunceller]]. Blir de overaktivisert, oppstår kroniske nervesmerter, slik [[kreft]]pasienter kan oppleve etter [[kjemoterapi]]. Slike smerter kan ikke engang lindres med [[morfin]], siden morfinen bare påvirker selve nervecellene, mens årsaken sitter i mikrogliacellene.<ref>''Illustrert vitenskap'', nr 3/2006</ref> *[[Ependymceller]] er celler som kler [[ventrikkelsystemet]] i hjernen og [[spinalkanalen]]. ==Referanser== <references /> {{stubb}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nevroanatomi]] [[Kategori:Bindevevsceller]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Gliaceller
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Spire
(
rediger
)
Mal:Spire/stil.css
(
rediger
)
Mal:Stubb
(
rediger
)
Modul:Article
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Spirer 2024-05
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon