Redigerer Glesbygdsverket

'''Glesbygdsverket''' var en svensk statlig myndighet som arbeidet med utviklingen i [[Sverige]]s [[glesbygd]]er, [[landsbygd]]er og [[skjærgård]]er.
Verket var tilknyttet [[Näringsdepartementet]] under näringsminister [[Maud Olofsson]]. Kontoret var plassert i [[Östersund]] med ca. 35 arbeidsplasser. 

Glesbygdsverket ble etablert som ''Glesbygdsmyndigheten'' i 1991 og erstattet den da tidligere statlige glesbygdsdelegasjonen som tiltrådte i 1977 etter initiativ fra daværende [[industriminister]] [[Nils G. Åsling]] ([[Centerpartiet]]). Myndigheten fikk sitt nåværende navn i 1995.

Glesbygdsverket ble avviklet sammen med [[Institutet för tillväxtpolitiska studier]] og [[Nutek]] den [[31. mars]] [[2009]]. De arbeidsoppgaver som var tillagt disse enhetene ble slått sammen med oppgavene knyttet til kommersiell service hos [[Konsumentverket]] og ble overført til [[Tillväxtverket]] samt [[Myndigheten för tillväxtpolitiska utvärderingar och analyser]].<ref>[http://www.regeringen.se/content/1/c6/11/09/44/78e9c166.pdf Budgetpropositionen för 2009, Utgiftsområde 19: Regional tillväxt]{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }} s. 43.</ref>

==Historie==
Glesbygdsdelegasjonen fikk i 1977 i oppdrag å ta for seg glesbygdens spesielle problemer, som [[sysselsetting]] og [[service]], hvilket var en fortsettelse på den  [[regionalpolitik]] som ble initiert etter  1950- og 1960-tallets rasjonaliseringer innen [[landbruk|jord-]] og [[skogsdrift]], samt den store folkeforlyttingen til de store byene som Sveriges forandring til et [[velferdssamfunn]] skapte for landsbygda i nordre og midtre deler av Sverige.<ref name="jämten">Stålberg, Marianne (1991). "Glesbygdsmyndigheten" i [[Sten Rentzhog]]: ''Jämten 1992''. Östersund: [[Jämtlands läns museum]], side. 196-201.</ref> Glesbygdsdelegasjonen var en [[komité]] under [[industridepartementet]] på hele 1980-tallet og var først og fremst opptatt av ulike prosjekter og sammen med [[Folkrörelserådet]] var delegasjonen den drivende kraften bak kampanjen ''[[Hela Sverige ska leva]]''<ref name="jämten"/>, der delegasjonen oppfordret myndighetene til å samarbeide om utviklingen på landsbygda.<ref>{{kilde www|url=http://www.helasverige.se/doc.ccm?id=97 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-09-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090207231938/http://www.helasverige.se/doc.ccm?id=97 |arkivdato=2009-02-07 }} Organisation - historik</ref>

Delegasjonen fikk større innflytelse i løpet av 1980-tallet og i begynnelsen av 1990-tallet besluttet [[Sveriges riksdag]] å opprette Glesbygdsmyndigheten, med sete i Östersund, for å samordne glesbygds- och landsbygdsprosjekt. Etter innvielsen den 2. april 1991, der blant annet daværende industriminister [[Rune Molin]] ([[Socialdemokraterna]]) holdt tale, kom den nye organisasjonen til nesten kun å befatte seg med såkalte pilotprosjekt. Målsetningen for den nye organisasjonen var først og fremst å utvikle seg til et "nationell kunskapscentrum för glesbygdsfrågor", formidle informasjon til myndigheter, organisasjoner og den vanlige mann, og overvåke hvilke konsekvenser ulike statlige tiltak vil få for glesbygden samt å "göra glesbygden och skogslänen attraktiva för människor att bo och leva i"<ref name="jämten"/>. De ulike pilotprosjektene ble redusert i takt med at [[länsstyre]]lsene utviklet sine egne prosjektorganisasjoner.<ref>{{kilde www|url=http://www.glesbygdsverket.se/site/textversion.aspx?id=7121 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-09-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20041106041122/http://www.glesbygdsverket.se/site/textversion.aspx?id=7121 |arkivdato=2004-11-06 }} Glesbygdsverket 10 år</ref>

I forbindelse med Sveriges innteden i [[EU]] i 1995 fikk organisasjonen en rekke nye arbeidsoppgaver knyttet til utredninger, analyser og samordning.

===Generaldirektører===
*Marianne Stålberg 
*Pia Enochsson 1998-2003 
*Kerstin Wallin 2004-2009

==Kritikk==
Glesbygdsverket ble kritisert for å være en holdningskapende virksomhet, av såvel debattører, enkelte politikere og statlige utredninger. I en intern rapport ble det eksempelvis sagt om Glesbygdsverket at "opinionsbildning är deras kärnverksamhet", noe den stedfortredende generaldirektøren senere dementerte.<ref>{{kilde www|url=http://www.op.se/parser.php?level1=2&level2=6&id=724222 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-09-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070515133201/http://www.op.se/parser.php?level1=2 |arkivdato=2007-05-15 }} Intern rapport hotar statliga jobb</ref> De socialdemokratiske riksdagsmedlemmene [[Hillevi Larsson]], [[Britt-Marie Lindkvist]], [[Nalin Pekgul]] og [[Siw Wittgren-Ahl]] fra Stockholm, Göteborg og Malmö mente i en debattartikkel i [[Dagens Nyheter|DN]] 1999 at som motpol til Glesbygdsverket burde et særskilt "Storstadsverk" opprettes for å balansere den stalige holdningsskapningen.<ref>{{kilde www|url=http://www.pol.gu.se/file/Person/Rothstein/Samfunnsforsk.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-09-23 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050813234712/http://www.pol.gu.se/file/Person/Rothstein/Samfunnsforsk.pdf |arkivdato=2005-08-13 }} Från reformbyråkratier till ideologiska statsapparater</ref> Andre riksdagsmedlemmer, som for eksempel [[Tobias Krantz]] ([[Folkpartiet]]), har ved flere tilfelle argumentert for å avskaffe organisasjonen.

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Svenske myndigheter]]
[[Kategori:Opphør i 2009]]