Redigerer Glencore Nikkelverk

{{infoboks firma}}
[[Fil:Xstrata, Krs.JPG|thumb|right|300px|Fabrikkområdet i Kristiansand sett fra Tinnheia]]
[[Fil:Falconbridge xstrata krsand IMG 6220.jpg|thumb|right|300px|Falconbridge sett fra Myren Gård]]
'''Glencore Nikkelverk''' (tidligere '''Xstrata Nikkelverk AS''' og '''Falconbridge Nikkelverk''') er et [[raffineri]]ngsverk i [[Kolsdalen]] utenfor [[Kristiansand]] sentrum. Verket ble grunnlagt i 1910, og ble i 2006 kjøpt av [[Xstrata]] som siden er fusjonert med [[Glencore]]. Verket foredler [[nikkel]], [[kobber]] og [[kobolt]], samt mindre mengder edelmetaller som finnes i råvarene. [[Svovelsyre]] produseres som et biprodukt.

Med omkring 500 ansatte er bedriften blant Sørlandets største industriarbeidsplasser. Glencore Nikkelverk er det største nikkelverket innenfor EU/EØS-området, og leverer 7 prosent av verdens nikkelproduksjon.<ref>{{Kilde www|forfatter=Lie, Øyvind|tittel=EU-regel truer nikkelverkets eksistens|url=http://www.tu.no/industri/2012/03/07/eu-regel-truer-nikkelverkets-eksistens|utgiver=Teknisk Ukeblad|dato=2012-03-10}}</ref> 
I 2007 ble det eksportert nikkel for vel 20 milliarder kroner.<ref name=fvn/>

== Historie ==
Bedriften ble grunnlagt som '''Kristiansands Nikkelraffineringsverk A/S''' i 1910 av blant andre [[Samuel Eyde]], [[Anton Grønningsæter]], [[Jacob Børresen]] og [[Victor Hybinette]]. Hybinette hadde oppfunnet og tatt [[patent]] på en prosess for raffinering av [[nikkel]] ved [[elektrolyse]]: [[Hybinette-prosessen]].<ref name="egenpres"/> Hybinette-prosessen var i bruk helt til 1975, da den ble erstattet av den såkalte KL-prosessen, som fremdeles er i bruk i en modifisert utgave (KLA-prosessen).<ref name=NIVA/>

Råvarene til verket kom i begynnelsen fra [[Flåt gruver]] ved [[Evje]], rundt 70&nbsp;km nord for Kristiansand, hvor det ble utvunnet nikkelmalm fra 1872 til 1946.<ref>[https://avtrykk.no/flat-nikkelgruve-i-evje Flåt nikkelgruve i Evje], ''Avtrykk.no'', 25.6.2019</ref> Allerede i tiden etter første verdenskrig var det imidlertid klart at gruvene ikke kunne levere like mye som nikkelverket trengte.<ref name=hist/> Verket opplevde også en større brann, og slet med lave nikkelpriser på verdensmarkedet og generelt vanskelige økonomiske tider. I 1929 takket eierne derfor ja til et oppkjøpstilbud fra kanadiske [[Falconbridge|Falconbridge Nickel Mines]], og verket ble hetende Falconbridge Nikkelverk AS. Falconbridge hadde oppdaget store forekomster av nikkelholdig malm i [[Sudbury]], [[Canada]], som kunne sendes til Kristiansand for raffinering.<ref name=hist />

Allerede i 1966 installerte verket databasert prosesstyring, angivelig som den første bedriften i Norge.<ref name="egenpres" /> Med videre effektivisering har bemanningen gått ned fra rundt 1&nbsp;600 personer i 1974 til rundt 500 i 2008, samtidig som produksjonen har blitt tre ganger så stor, utslippene til luft og vann har blitt nesten borte, og strømforbruket har blitt redusert med 60 %.<ref name=fvn />

I oktober 2006 ble Falconbridge Ltd kjøpt opp av [[Xstrata]]. 7 år senere, i 2013, fusjonerte Xstrata med Glencore. Glencore sysselsetter nær 190&nbsp;000 og har virksomheter innenfor et vidt spekter av næringer,- mineraler og gruver, olje, korn, produksjon av metaller etc. I dag markedsfører bedriften seg som Glencore Nikkelverk AS.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nikkelverk.no/no/OmOss/Pages/historie.aspx|tittel=Historie|besøksdato=17. mai 2020|forfattere=|dato=|forlag=Glencore Nikkelverk|sitat=|arkiv-dato=2020-09-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200924234814/https://www.nikkelverk.no/no/OmOss/Pages/historie.aspx|url-status=yes}}</ref>

== Produksjon og prosess ==
Raffineriet har kapasitet til å foredle 92&nbsp;000 tonn nikkel, 39&nbsp;000 tonn [[kobber]] og 5&nbsp;200 tonn [[kobolt]] årlig. Verket raffinerer også [[sølv]], [[gull]] og andre verdifulle metaller som finnes i mindre mengder i råvarene. Fra [[svoveldioksid]] som dannes i røsteprosessen, produseres det 115&nbsp;000 tonn [[svovelsyre]].<ref name="Xstrata Nickel"/> 100 % av produksjonen eksporteres.

Råstoffet er sulfidholdig malm fra [[Sudbury]] i [[Canada]], som inneholder jern, nikkel, kobber, kobolt, platina og andre tunge metaller. I Canada anrikes malmen gjennom [[flotasjon]], og jern fjernes gjennom magnetisk separasjon. Resultatet er en såkalt «matte» som inneholder rundt 52 % nikkel, 24 % kobber, 21 % svovel og 1 % kobolt, og denne sendes til nikkelverket i Kristiansand.<ref name="Stølevik"/>

Prosessen i Glencore Nikkelverk starter med at matten blir knust til et fint pulver, som blir sendt til en klorlutingsprosess. I prosessen dannes en nikkelrik kloridoppløsning, og litt forenklet er den viktigste reaksjonen
: {{kjemi|Ni|3|S|2}} + 3{{kjemi|Cl|2}} {{eqm}} 3{{kjemi|Ni|2+}} + 6{{kjemi|Cl|-}} + 2S.
Kloridoppløsningen vil også inneholde kobolt, som skilles ut i en væske-væske-ekstrasjonsprosess. Etter noen rensesteg står man igjen med en ren nikkelkloridløsning, som sendes til [[elektrolyse]] for å gi rent nikkel.

Uløst materiale fra klorlutingsprosessen er i hovedsak kobbersulfider, som blir omdannet til kobberoksid i en røsteprosess (oppvarming med tilgang på oksygen). Igjen, litt forenklet;
: 2CuS + 3{{kjemi|O|2}} {{eqm}} 2CuO + 2{{kjemi|SO|2}}.
Kobberoksidet løses så i svovelsyre, for å gi en elektrolyttløsning;
: CuO + {{kjemi|H|2|SO|4}} {{eqm}} {{kjemi|Cu|2+}} + {{kjemi|SO|4|2-}} + {{kjemi|H|2|O}},
som kan elektrolyseres for å gi rent kobber.<ref name=skole/> I praksis er det en rekke prosessteg involvert for også å skille ut kobolt og edelmetaller, og for å øke renhetsgraden av hvert metall.<ref name=NIVA /><ref name="Stølevik" /><ref name="stalguiden"/>

Overskuddsenergi fra svovelsyrefabrikken leveres til fjernvarmeanlegget til [[Agder Energi]].

== Se også ==
* [[Ringerikes Nikkelverk]]

==Referanser==
<references>
<ref name="egenpres">[http://www.xstratanikkelverk.no/NO/Publikasjoner/Documents/X_bedriftsbrosjyre_N&#91;1&#93;{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.pdf Bedriftsbrosjyre Xstrata Nikkelverk AS, Teknologi, mennesker og miljø, juni 2010]{{Død lenke|dato=mars 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

<ref name=fvn>Fædrelandsvennen 18. januar 2008, første del, side 12</ref>

<ref name=hist>{{Kilde www |url=http://www.xstratanickel.no/NO/OMOSS/Sider/Historie.aspx |tittel=Xstrata Nickel : Historie |besøksdato=2012-10-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130708093712/http://www.xstratanickel.no/NO/OmOss/Sider/Historie.aspx |arkivdato=2013-07-08 |url-status=død }}</ref>

<ref name=NIVA>[http://vestagder.miljostatus.no/dm_documents/miljogifter_innsjosedimenter_fisk_agder_endelig-versjon_xO81o.pdf NIVA-rapport 4334-2001]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Vedlegg D. Industridata, D.3 Falconbridge Nikkelverk AS, s. 49</ref>

<ref name=skole>{{Kilde www|tittel=Falconbridge – en oversikt|url=http://www.samfundet.org/uploads/File/skole-krs/falconbridge/00.htm|utgiver=9. klasse ved Samfundets skole, Kristiansand|dato=februar 2000|besøksdato=2012-10-04}}</ref>

<ref name="stalguiden">[http://www.stalguiden.com/_member/Metallurgisk_ordbok.htm Falconbridge-prosess i Metallurgisk ordbok] {{Wayback|url=http://www.stalguiden.com/_member/Metallurgisk_ordbok.htm |date=20120502064506 }}</ref>

<ref name="Stølevik">{{Kilde www|forfatter=Edvald Reidar Stølevik|tittel=Nikkel kobber og kobolt fra nedslag av asteroide i Canada|url=http://www.nt.ntnu.no/users/stolevik/verdt_aa_vite_28_2011.pdf|dato=2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20131217065126/http://www.nt.ntnu.no/users/stolevik/verdt_aa_vite_28_2011.pdf|arkivdato=2013-12-17}}</ref>

<ref name="Xstrata Nickel">{{Kilde www |url=http://www.xstratanickel.no/NO/OmOss/Sider/Produkter.aspx |tittel=Xstrata Nickel: Produkter |besøksdato=2012-10-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131217062730/http://www.xstratanickel.no/NO/OmOss/Sider/Produkter.aspx |arkivdato=2013-12-17 |url-status=død }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Arkivportalen|type = |id = no-a1450-05000000279082}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk industri]]
[[Kategori:Næringsliv i Kristiansand]]
[[Kategori:Etableringer i 1910]]