Redigerer
Glasgow
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks Skottland sted | navn = Glasgow | gælisk = Glaschu | status = By (''[[Bystatus#Engelsktalende land|city]]'') | region = [[City of Glasgow]] }} [[Fil:Wfm glasgow cityhall.jpg|thumb|Rådhuset i Glasgow ligger ved George Square i hjertet av byen.]] '''Glasgow''' er den største byen i [[Skottland]] og den tredje største i [[Storbritannia]]. Den ligger ved elven [[Clyde]] i den vestlige delen av det sentrale Skottland og utgjør sammen med flere mindre landsbyer regionen [[City of Glasgow]]. Glasgow vokste fra å være et bispesete i [[middelalderen]], og med den senere etableringen av [[University of Glasgow]], til å bli et sentrum for transatlantisk handel i løpet av 1800-tallet. Med den [[industrielle revolusjon]] ble byen et senter for ingeniørvitenskap og skipsbygging. I 1960-årene hadde den et befolkningstall på hele 1,1 million, og var da den fjerde største byen i Vest-[[Europa]], etter [[London]], [[Paris]] og [[Berlin]]. De senere år har innbyggertallet blitt nesten halvert, på grunn av blant annet endringer av bygrensene og generell nedgang i folketallet. [[Stor-Glasgow]] hadde ca. 1,1 million innbyggere i 2004. I dag er byen kjent som Skottlands kommersielle hovedstad, og den er det tredje største turistmålet i [[Storbritannia]] etter [[London]] og [[Edinburgh]]. Byen har også en rekke utdanningsinstitusjoner, blant annet fire universiteter, som alle ligger innen 16 kilometer fra bysentrum: * [[University of Glasgow]] * [[University of Strathclyde]] * [[Glasgow Caledonian University]] * [[University of Paisley]] == Historie == [[Fil:TenementGlasgowSouthSide.jpg|thumb|right|Leilighetsbygning i rød sandstein som er typisk for de eldre boligstrøkene i Glasgow.]] [[Fil:Modernclyde.JPG|thumb|right|Det nye kurs- og konferansesenteret som ligger ved elvebredden til [[Clyde]]. I bakgrunnen kan en se en av heisekranene som ble brukt til å heise lokomotiv ombord i båter, som i dag står som et symbol på en tidligere storhetstid.]] [[Fil:Wfm buchanan street.jpg|thumb|right|[[Buchanan Street]] er en av hovedgatene i Glasgow. Til høyre skimtes statuen av [[Donald Dewar]].]] Navnet kommer fra [[skotsk gælisk]] ''glas gu'', som betyr «grønn senkning». ''Glas gu'' er første gang funnet i kilder fra 1116, men før dette hadde bosetningen navnet ''Cathures'', som var et [[kumbrisk]] navn. Det moderne navnet har fremdeles et visst hold da byen har over 70 parker, den eldste er [[Glasgow Green]] som er fra det [[15. århundre]]. Stedet der Glasgow ligger har blitt brukt som bosted fra forhistorisk tid på grunn av at det var et egnet [[vadested]] over Clyde, noe som også gjorde at det var et naturlig sted for [[laks]]efiske. Byen ble grunnlagt av [[Kentigern av Glasgow]] i det [[6. århundre]], Kentigern fikk også bygget en kirke i området. Denne kirken ligger på samme sted som katedralen ligger i dag. Glasgow var i middelalderen det nest største [[bispedømme]]t i Skottland. Byen vokste opp gjennom middelalderen, og opprettelsen av [[University of Glasgow]] i [[1451]] og oppgraderingen av bispedømmet til erkebispedømme førte til at byen fikk større religiøs og utdanningsmessig betydning. Etter at [[Skottland]] og [[England]] (med [[Wales]]) inngikk [[Acts of Union 1707|Acts of Union]] i [[1707]], som førte til opprettelsen av kongedømmet [[Storbritannia]], fikk Skottland tilgang til store markeder i [[det britiske imperiet]]. På grunn av at Glasgow hadde gode havner ble byen en viktig handelsby for internasjonal handel med [[tobakk]], [[sukker]] og [[bomull]] til Amerika. Særlig viktig var det at Glasgow, i motsetning til andre skotske havnebyer som [[Dundee]] og Aberdeen, hadde enkel tilgang til [[Atlanterhavet]]. Flere av de viktigste gatene i Glasgow er oppkalt etter handelsfolk som ble rike på handel med tobakk fra [[De tretten koloniene|koloniene i Amerika]] frem til [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] startet i [[1775]]. Etter dette ble handelen konsentrert om de britiske koloniene i [[Karibia]]. I begynnelsen av det [[18. århundre]] besøkte forfatteren [[Daniel Defoe]] Glasgow og uttalte at byen var «den fineste og best bygde byen i Storbritannia, med unntak av [[London]]». På denne tiden var byens befolkning rundt {{formatnum:12000}} og den hadde ennå ikke gjennomgått de store omveltningene som [[opplysningstiden]] og [[den industrielle revolusjon]] førte med seg. Etter industrialiseringen produserte Glasgow blant annet [[tekstil]]er og [[stål]] som ble eksportert. Etter at [[Forth og Clyde-kanalen]] og [[Monklandkanalen]] ble åpnet i henholdsvis [[1790]] og [[1791]], fikk byen enkel tilgang på [[jernmalm]] og [[kull]] fra gruver i [[Lanarkshire]]. Etter et omfattende arbeid med å mudre opp Clyde ble skipsbygging en stor industri langs elven og flere berømte skip har blitt bygget i eller ved Glasgow, som for eksempel [[RMS «Lusitania»]], [[RMS «Queen Elizabeth»]], [[RMS «Queen Elizabeth 2»]] og det kongelige skipet [[HMY «Britannia»]]. Byen hadde også en omfattende industri som bygget [[lokomotiv]]er. Glasgow passerte [[Edinburgh]] som den største byen i Skottland i [[1821]] og ble omtalt som «the Second City of the Empire» («Den andre byen i riket»), hvor den første byen var London. På denne tiden ble flere av de mest markante bygningene og infrastrukturen i Glasgow bygget opp, byen fikk blant annet undergrunnsbane, [[Glasgow undergrunnsbane]], i [[1896]]. Det ble også bygget en [[akvedukt]] fra [[Loch Katrine]] til byen i [[1859]] som forsynte, og fremdeles forsyner, innbyggerne med drikkevann. Fra 1840-årene og utover kom et stort antall [[Irland|irske]] tilflyttere for å søke lykken i Glasgow. Det var særlig [[Hungersnøden i Irland 1845–1849]] som utløste dette og denne innvandringen fra Irland har fortsatt fram til våre dager. Innvandringen fra Irland har særlig kommet fra grevskapet [[Donegal (grevskap)|Donegal]] i [[Ulster]]) til det vestlige Skottland og [[City of Glasgow]] [[Skottlands regioner|regionen]] og [[Lanarkshire]]. Også fra [[Det skotske høylandet]] har det vært en stor forflytning til byen, blant annet som følge av [[Highland Clearances|ryddingen av Det skotske høylandet]]. Både irene og innflytterne fra Høylandet førte til en eksplosiv vekst av katolisismen i Glasgow.<ref>{{Cite web|url=http://www.theglasgowstory.com/storyc.php |title=Industrial Revolution: 1770s to 1830s |publisher=Theglasgowstory.com |accessdate=25. august 2012}}</ref><ref>{{Cite web |url=http://www.brad.ac.uk/acad/diaspora/reviews/scottish.shtml |title=Irish Immigrants and Scottish Society in the Nineteenth and Twentieth Centuries |publisher=Brad.ac.uk |accessdate=25. august 2012 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120613220231/http://www.brad.ac.uk/acad/diaspora/reviews/scottish.shtml |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.brad.ac.uk/acad/diaspora/reviews/scottish.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-25 |arkiv-dato=2012-06-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120613220231/http://www.brad.ac.uk/acad/diaspora/reviews/scottish.shtml |url-status=yes }}</ref> Veksten i den katolske befolkningen førte til at [[Glasgow erkebispedømme]] ble opprettet 4. mars 1878 da det tidligere [[Apostolisk vikariat|apostoliske vikariatet]] for Skottlands vestlige distrikter, opprettet i 1827, ble delt i tre bispedømmer. Tidlig på 1900-tallet slo også mange [[Litauen|litauiske]] flyktninger seg ned i Glasgow og på sitt høydepunkt på 1950-tallet var det litauiske miljøet på rundt {{formatnum:10000}} i Glasgow-området og har siden blitt assimilert inn i byens katolske miljø.<ref>{{Cite news| url=http://www.guardian.co.uk/g2/story/0,,1692714,00.html| title=Lithuanians in Glasgow|date=23. januar 2006| author=The Guardian| accessdate=25. august 2012 | location=London}}</ref> Også mange fra [[Italia]] bosatte seg i Glasgow på denne tiden, fra [[Italias provinser|provinser]] som [[Provinsen Frosinone|Frosinone]] mellom Roma og Napoli og [[Lucca]] i det nordvestlige [[Toscana]], og mange av dem arbeidet som iskremselgere.<ref>{{Cite book| url=http://books.google.com/books?id=GGhvmMCbQLUC&pg=PA39&lpg=PA39&dq=italians+scotland+%22hokey+pokey%22&source=web&ots=l_dzI1MviK&sig=D9WM0_yJU5aCPHC4ccYUqMlei7c#PPA39,M1| title=A History of Scotland| chapter=Departures and Arrivals|accessdate=25. august 2012|page=39|last=Gray|first=Alastair|coauthors=Moffat, William|publisher=Oxford University Press|location=Oxford|year=1989|edition=Rev ed. edition|origyear=1985|isbn=978-0-19-917063-0}}</ref> {{Utdypende|Sekterismen i Glasgow}} Dette har ført til at Glasgow har en stor [[Den katolske kirke|katolsk]] befolkning. Den irske påvirkningen i byen er fremdeles synlig, for eksempel gjennom fotballaget [[Celtic FC]]. Den religiøse delingen av byen har ført til visse [[Sekterismen i Glasgow|sekteriske problemer]].<ref>[http://www.theguardian.com/commentisfree/2014/jan/26/anti-irish-hatred-modern-scotland Anti-Irish hatred has no place in modern Scotland], [[The Guardian]] 26. januar 2014, besøkt 26. januar 2014</ref> Det [[20. århundre]] førte med seg både nedgangstider og gjenoppbygging av byen. Etter [[første verdenskrig]] led Glasgow av de økonomiske nedgangstidene som fulgte. Dette førte til en økning i den radikale [[sosialisme]]bevegelsen og en bevegelse kalt «Red Clydeside» ble skapt. Denne bevegelsen kjempet blant annet for lavere husleie i de ofte overfylte og forurensede boligstrøkene, samt 40 timers arbeidsuke, i denne perioden var det flere omfattende [[streik]]er. Den [[31. januar]] [[1919]] brøt det ut opptøyer i sentrum av byen og så mye som {{formatnum:90000}} mennesker var samlet. I frykt for en [[bolsjevik]]lignende revolusjon, og med [[den russiske revolusjon]]en og [[novemberrevolusjonen]] i [[Tyskland]] friskt i minnet, sendte myndighetene inn soldater og [[stridsvogn]]er fra England. Man ville ikke sende inn skotske tropper på grunn av at man fryktet at disse kunne sympatisere med opprørerne, derfor ble skotske tropper som var i byen nektet å forlate brakkene. Flere, også kvinner og barn, ble skadet i opptøyene og flere av de antatte lederne ble arrestert og senere dømt til flere måneder i fengsel. Forholdene i byen bedret seg frem mot utbruddet av [[andre verdenskrig]] og vokste på de økonomiske oppgangstidene som fulgte etter krigens slutt. På [[1960-tallet]] opplevde imidlertid byen at økende konkurranse fra land som [[Tyskland]] og [[Japan]] førte til at flere av de store industrivirksomhetene i byen tapte inntekter. Som et resultat av dette gikk Glasgow inn i en lengre periode med økonomisk nedgang, høyere arbeidsledighet, forfall, befolkningsnedgang, økende helsemessige problemer og stort press på velferdsgoder. Flere forslag om hvordan byen skulle gjenskape sin gamle storhet ble fremmet. Ett av disse forslagene gikk ut på å rive ned store deler av bygningene i sentrum av byen for å skape et mer strømlinjeformet sentrum, dette ble ikke tatt til følge. Imidlertid ble store deler av boligområdene nær sentrum revet på grunn av at disse hadde utviklet seg til å bli [[slum]]områder. Til sammen ble omkring {{formatnum:750000}} av byens innbyggere flyttet til nye byer som ble opprettet i utkantstrøkene, eksempler på slike byer er [[Castlemilk]], [[Drumchapel]] og [[Easterhouse]]. Flere av de nye byene lå utenfor bygrensene. Denne utflyttingen er mye av bakgrunnen for det tilsynelatende dramatiske fallet i innbyggere som Glasgow opplevde fra omkring en og en halv million innbyggere på [[1930-tallet]] til omkring {{formatnum:600000}} i dag. Fra [[1990-tallet]] og utover opplevde byen igjen økonomisk fremgang. Denne fremgangen kom blant annet på grunn av økt turisme, som igjen delvis skyldtes at byen ble [[europeisk kulturhovedstad]] i [[1990]]. Myndighetene pusset bokstavelig talt opp fasaden til byen ved å sandblåse gamle bygninger som var blitt svarte av årevis med forurensning. Dette førte til at de sentrale bystrøk ble mer populære som boområder, noe som igjen førte til et mer levende sentrum. Særlig har områdene rundt Clyde blitt modernisert. Disse områdene bestod hovedsakelig av industriområder som hadde ligget brakk over lengre tid på grunn av nedgangstidene. De senere årene har flere omfattende leilighetskompleks blitt bygget langs elven, i tillegg til en rekke kontorbygg. Langs elven ligger i dag også et stort kurs- og konferansesenter, som også er en mye brukt konsertarena, samt [[Glasgow Science Centre]]. === Heraldikk === [[Fil:Glasgow Coat of Arms.png|thumb|right|Glasgows byvåpen tar opp mange av miraklene som [[Kentigern av Glasgow]] skal ha utført.]] Glasgows byvåpen ble godkjent av [[Lord Lyon King of Arms]] den [[25. oktober]] [[1866]]. Det inkorporer en rekke symboler og emblemer som har sammenheng med livet til Glasgows skytshelgen [[Kentigern av Glasgow|Kentigern]] og som hadde blitt brukt som offisielt segl før 1866. Emblemene symboliserer mirakler som Kentigern skal ha utført. Nederst i byvåpenet står byens motto ''Let Glasgow Flourish'' (la Glasgow blomstre). Dette skal stamme fra en preken holdt av Kentigern. == Kultur == Glasgow har vært vertskap for [[Verdensutstilling]]en i [[1888]], [[1901]], [[1911]] og [[1938]]. Byen var også [[Europeisk kulturhovedstad]] i 1990 og arrangerte [[samveldelekene]] i [[2014]]. Flere populære band, som [[Mogwai (band)|Mogwai]], [[Franz Ferdinand (band)|Franz Ferdinand]], [[Belle & Sebastian]], [[Travis]], [[Texas (band)|Texas]] og [[Simple Minds]] har sitt opphav i Glasgow. === Museer === Byen har flere museer, det fremste er [[Kelvingrove Art Gallery and Museum]], som er den best besøkte turistattraksjonen i Skottland. Museet ligger på vestsiden av byen like ved University of Glasgow. [[Riverside Museum]] er byens nyeste museum, temaet er transport, og museet er lokalisert på et tidligere verftsområde ved elva. === Fotball === Glasgow er hjemby til de to største lagene i Skottland, [[Rangers FC]] og [[Celtic FC]] som begge spiller i [[Scottish Premier League]] og i [[Mesterligaen 2007/2008]]. Lokaloppgjørene mellom disse to klubbene er kjent som [[Old Firm]]. Byen er også hjemby til [[Partick Thistle FC]] og [[Queen's Park FC]]. Glasgow har også de tre største fotballstadionene i Skottland: [[Celtic Park]] ({{formatnum:60832}} seter), [[Hampden Park]] ({{formatnum:52500}} seter) og [[Ibrox Stadium]] ({{formatnum:51082}} seter). Hampden Park er også hjemmebanen til [[Skottlands herrelandslag i fotball]]. == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielt nettsted}} * {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Glasgow}} {{Europeisk kulturhovedstad}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Glasgow| ]] [[Kategori:Europeiske kulturhovedsteder]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Glasgow
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Europeisk kulturhovedstad
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/Skottland
(
rediger
)
Mal:Flagg/Storbritannia
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks Skottland sted
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Offisielt nettsted
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Mal:Wikivoyage
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon