Redigerer Glafyra

'''Glafyra''' ([[gresk]]: Γλαφύρα) var en [[Antikkens Hellas|gresk]] [[hetære]] eller [[kurtisane]] på 100-tallet f.Kr.<ref>Syme, Ronald (1995): ''Anatolica: Studies in Strabo'', Clarendon Press, s. 144</ref><ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0062%3Aalphabetic+letter%3DG%3Aentry+group%3D4%3Aentry%3Dglaphyra-harpers «Glaphyra»] i: Peck, Harry Thurston (1898): ''Harpers Dictionary of Classical Antiquities''</ref> Hun var fra [[Kappadokia]] i [[Anatolia]] av uklar bakgrunn.<ref>Watkins, John (1806): [http://books.google.no/books/about/A_biographical_historical_and_chronologi.html?id=Sxs2AAAAMAAJ&redir_esc=y ''A biographical, historical and chronological dictionary''], artikkel om Glaphyra</ref> Glafyra var kjent og feiret i [[antikken]] for sin skjønnhet, sjarme<ref>Syme, Ronald (1995), s. 144 & 148</ref> foruten at hun også hadde et rykte for å være forførende.<ref name=" Syme167">Syme, Ronald (1995), s. 167</ref>

Hun var gift med en framstående greker fra Kappadokia ved navn Arkelaos, yppersteprest ved tempelet og hersker i byen [[Komana (Kappadokia)|Komana]].<ref name="Archelaus">[http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0272.html «Archelaus»]   {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0272.html |date=20121012091837 }} i Smith: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', v. 1, s. 263</ref> Han tjente den romerske krigsgudinnen [[Bellona (gudinne)|Bellona]]. Via sin mann var antagelig Glafyra herskerinne av Komana. Arkelaos' far hadde samm navn, som døde i 55 f.Kr., hadde samme posisjon i Komana, og skal ha vært i samme slekt som [[Mitridates VI av Pontos]] (død 63 f.Kr.).<ref>[http://www.tyndalehouse.com/egypt/ptolemies/berenice_iv.htm «Berenice IV»]   {{Wayback|url=http://www.tyndalehouse.com/egypt/ptolemies/berenice_iv.htm |date=20110218181448 }}, genealogi</ref>

Glafyra fødte Arkelaos to sønner:
* [[Arkelaos Sisines]], også kjent som den siste kongen av Kappadokia fra 36 f.Kr. og til sin død i 17 f.Kr.<ref name="Dueck">Dueck, Daniela; Lindsay, Hugh; Pothecary, Sarah (2005): [http://books.google.no/books/about/Strabo_s_Cultural_Geography.html?id=UKpWm2cXNmwC&redir_esc=y ''Strabo's Cultural Geography: The Making of a Kolossourgia''], Cambridge University Press, s. 208</ref>
* Sisines

I [[47 f.Kr.]] sørget den romerske hærføreren [[Julius Cæsar]], etter [[Cæsars borgerkrig|å ha beseiret]] sin fiende [[Pompeius]], å avsette og frata Arkelaos hans posisjon som yppersteprest og hersker over Komana.<ref name="Archelaus"/> Arkelaos ble erstattet av en annen gresk adelsmann ved navn Lykomedes.<ref>Dueck, ''Strabo’s Cultural Geography, s. 197</ref> Pompeius hadde vært familiens beskytter.<ref name=" Syme167"/> En tid senere døde Arkelaos, men datoen er ikke kjent, og Glafyra ble værende i Kappadokia med sine to sønner.

Flere år senere ble Glafyra en av elskerinnene til den romerske hærføreren og Cæsars allierte [[Marcus Antonius]]. Ved sin skjønnhet, ynde og ikke minst sine evner til overtalelser, sørget Glafyra for å få Antonius til å installere hennes eldste sønn som konge av Kappadokia.<ref name=" Syme148">Syme, ''Anatolica: Studies in Strabo'', s. 148</ref> Av den grunn fjernet og henrettet Antonius den eksisterende kongen, [[Ariarathes X av Kappadokia]], i [[36 f.Kr.]] I dennes sted ble Arkelaos Sisines installert som hans etterfølger. Med sin første hustru fikk Arkelaos Sisines to døtre, den ene ble oppkalt etter moren, Glafyra, og hun ble gift med en sønn av [[Herodes den store]]. Etter henne fikk han flere etterkommere.<ref>Temporini, H. & Haase, W. (1980): ''Aufstieg und Niedergang der römischen Welt: Geschichte und Kultur Roms im Spiegel der neueren Forschung'', Walter de Gruyter, s. 1159</ref>

Glafyra synes å ha vært en mektig kvinne ved det kongelige hoff og med innflytelse over de interne politiske forholdene i Kappadokia. Det er indirekte bevitnet ved de hånsord som ble avgitt på samme tid som [[slaget ved Actium]] i [[30 f.Kr.]] av [[Augustus|Octavianus]] rettet mot Marcus Antonius.<ref name=" Syme148"/>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/1380.html «Glaphyra»] i: Smith: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', v. 2, s. 272
*Syme, Ronald (1995): [http://books.google.no/books/about/Anatolica.html?id=I7kSRCcu4xoC&redir_esc=y ''Anatolica: Studies in Strabo''], Oxford University Press
* Dueck, Daniela; Lindsay, Hugh; Pothecary, Sarah (2005): [http://books.google.no/books/about/Strabo_s_Cultural_Geography.html?id=UKpWm2cXNmwC&redir_esc=y ''Strabo's Cultural Geography: The Making of a Kolossourgia''], Cambridge University Press

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske kvinner fra oldtiden]]
[[Kategori:Greske hetærer]]
[[Kategori:Kurtisaner]]