Redigerer Glødelampe

[[Fil:2006-02-01 Bulb.jpg|thumb|Glødelampe med klar glasskuppel, glødetråd av [[wolfram]] og Edisonsokkel med gjenger. ]]
[[Fil:Incandescent light bulb.svg|thumb|En glødelampe består av:<br /> 1. [[Glass (materiale)|Glass]]kuppel, 2. [[Inertgass]], 3. Wolframtråd, 4. [[Elektrisk leder]], 5. Leder, 6. Støttetråd, 7. Glasstøtte, 8. Leder, 9. Gjenger, 10. [[Elektrisk isolator|Isolering]], 11. Elektrisk kontakt]]
En '''glødelampe''' er en [[lampe]] som sender ut [[lys]] ved at [[elektrisitet| strøm]] sendes i gjennom en tynn [[elektrisk ledning|leder]]. Lederen vil begynne å gløde på grunn av stor strømstyrke i forhold til tverrsnittet. Den [[Elektronisk krets|elektriske kretsen]] er til en viss grad selvregulerende ved at motstanden i glødetråden øker når den begynner å gløde. Glødetråden er som regel laget av metallet [[wolfram]].

Glødetråden er adskilt fra luften med en glasskuppel som er [[Vakuum|tømt for luft]] slik at glødetråden ikke [[Oksidasjon|oksidere]]r og raskt brenner opp. I de første glødelampene var det vakuum i glasskuplene. I dag brukes gjerne spesielle [[Inertgass|inerte gasser]], ofte [[halogen]], i lyspærer.

== Historikk ==
En rekke oppfinnere arbeidet over lang tid med glødelamper. Ideen bak et ikke-brennende filament kom fra [[Carl Auer von Welsbach]], som utviklet ideen fra [[glødenett]]et i [[gasslampe]]r. I 1854 lagde [[Heinrich Göbel]] «den første glødetrådlampen med tråd av forkullet bambusfiber. Joseph Wilson Swan var den første som laget en teknisk brukbar lampe som ble fremstilt fabrikkmessig».<ref>[https://snl.no/lysp%C3%A6re «+Utvikling av lyspæren»], ''Store norske leksikon''.</ref> Amerikaneren [[Thomas Edison]] var oppfinneren som laget en praktisk anvendbar glødelampe sammen med et strømforsyningssystem, og han fikk dermed uforholdsmessig mye av æren for denne oppfinnelsen.

I Norge begynte man å produsere lyspærer i 1916, da det ble etablert en fabrikk i Drammen. Denne ble i 1919 overtatt av den tyske lyspæreprodusenten [[Osram]]. Økt etterspørsel etter lyspærer i mellomkrigstiden førte til at to nye lyspærefabrikker ble etablert i 1932. Norske Philips startet en i Brenneriveien i Oslo, mens [[Norsk Elektrisk Glødelampefabrikk]] «Noreg» ble etablert i Arendal.

== Miljøtiltak for glødelamper ==
Når en glødelampe lyser opp, går ca. 95% av energien ut som varme til omgivelsene. Bruk av glødelamper har fått mye kritikk på grunn av lav energieffektivitet, og flere land har bestemt seg for å forby bruken av glødelamper fra 2010 ([[Australia]] og [[New Zealand]]), og 2012 ([[Canada]] og enkelte stater i [[USA]]). [[Den europeiske union|EU]] innførte forbud mot matte glødelamper og klare glødelamper over 100 W i 2009, forbud mot glødelamper på 75 W i 2010 og forbud mot glødelamper på 60 W i 2011. EU innførte forbud mot alle glødelamper i 2012, skjerpede krav til lavenergilamper og LED-lamper i 2013, retningsbestemte halogenpærer til nettspenning ble forbudt fra 1. september 2016 og forbudet ble utvidet til å gjelde ikke-retningsbestemte halogenpærer til nettspenning fra 1. september 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://europalov.no/rettsakt/utfasing-av-tradisjonelle-lyspaerer/id-2421|tittel=Utfasing av tradisjonelle lyspærer|utgiver= europalov|besøksdato=2019-05-13}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.lyco.co.uk/advice/the-light-bulb-phase-out-schedule/|title=The light bulb phase out schedule / Lighting Advice - Lyco|author=|date=|website=www.lyco.co.uk|accessdate=30. april 2018|url-status=live|archiveurl=https://web.archive.org/web/20171027025028/https://www.lyco.co.uk/advice/the-light-bulb-phase-out-schedule/|archivedate=27. oktober 2017|df=}}</ref> Norge følger EUs regelverk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nve.no/energibruk-og-effektivisering/okodesign-og-energimerking-av-produkter/nyheter-og-horinger-okodesign-og-energimerking/visse-typer-halogenpaerer-fases-ut-fra-1-september-2018/|utgiver=NVE|tittel=Visse typer halogenpærer fases ut fra 1. september 2018 |besøksdato=13. mai 2019}}</ref>

[[Halogenlampe]]- og sparepærer som [[Lysrør|lysrør]] og [[Lysdiode|lysdioder]] (LED) er alternativer til glødelampen, med lysdioden som den mest energieffektive i denne sammenheng.

I den senere tid har [[Lysdiode|LED]]-teknologien kommet opp som en mulig arvtaker til glødepæren i fremtiden. På enkelte områder er den allerede standard. LED har den fordelen at den bruker under 20% av energien til glødepæren for samme lysmengden. I tillegg forskes det på utvikling av lyspærer som bruker såkalt [[feltemisjon]].

Overskuddsenergi fra glødelamper er i praksis varme, noe kjølige land som Norge trenger store deler av året. Tidligere var det ikke store miljøgevinsten å bytte ut glødelamper med mer effektiv belysning, men med moderne varmepumpeteknologi, som mange bygninger etterhvert drar nytte av, er det stor gevinst å skifte til dagens energieffektive LED-pærer. En varmepumpe utnytter tilført energi mye bedre enn en tradisjonell varmeovn, som en lyspære best kan sammenlignes med. Ved å skifte til LED-pærer i utendørsbelysning, hvor overskuddsvarme overhodet ikke har noen praktisk nytte, vil gevinsten være enda større.

== Se også ==
* [[Halogenlampe]], halogenlampe er en glødelampe hvor kapselen er fylt med en halogengass.
* [[Lysdiode]], lysdiode (LED) er en halvleder-diode som lyser med et inkohorent monokromatisk lys når en likerettet spenning påføres.
* [[Lysrør]], Lysrør lyser ved å ionisere gass i lysrøret slik at den blir elektrisk ledende.
* [[Lampe]]
* [[Normalpæren]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elektriske lyskilder]]
[[Kategori:Introduksjonsår ikke oppgitt]]