Redigerer Gjevjon

[[Fil:Copenhagen statue of Gefion.jpg|thumb|300px|Detaljer fra ''[[Gefionspringvandet]]'' i København, av [[Anders Bundgaard]] (1908)]]
'''Gjevjon''' eller ''Gefjon'' ([[norrønt]]: ''Gefjon'' eller ''Gefjun'')<ref>Lind, Idar: ''Norrøn mytologi frå A til Å''. Oslo: Samlaget. Side 73 ISBN 978-82-521-7141-9</ref> er en gudinne i [[norrøn mytologi]]. Ifølge den eneste kjente [[myte]] av betydning som hun opptrer i pløyde hun opp den danske øya [[Sjælland]] av jord fra [[Sverige]] og etterlot seg således de innsjøene [[Mälaren]] og [[Vänern]]. Hun er assosiert med [[jomfrudom]] og opptrer som en av gudinnen [[Frigg (gudinne)|Friggs]] terner. Hun har antagelig vært en [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhetsgudinne]] assosiert med [[plog|pløying]] som hovedsakelig har vært knyttet til østnordisk kult og mytologi.<ref>Bæksted, Anders (1996): ''Nordiske guder og helte'', side 180</ref> Navnet Gjevjon er videreført i en rekke danske stedsnavn: [[Gentofte kommune|Gentofte]], Gefinge og Gefnevad.<ref name=Steinsland_239>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion : Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005. Side 239</ref>

Gjevjon er knyttet til den [[Danmark|danske]] sagnkongen [[Skjold (sagnkonge)|Skjold]] og den [[Sverige|svenske]] sagnkongen [[Gylve]]. Gjevjon er attestert i ''[[Den eldre Edda]]'', satt sammen på [[1200-tallet]] fra eldre, muntlige kilder; ''[[Den yngre Edda]]'' og ''[[Heimskringla]]'' (sagaene om de norske kongene), skrevet på 1200-tallet av [[Snorre Sturlason]]; hun kjennes fra [[kvad]]ene; og opptrer som forklaring eller sammenligning for en rekke [[Gresk mytologi|gresk]]-[[Romersk mytologi|romerske]] gudinner i en del norrøne oversettelser av [[latin]]ske bøker på [[middelalderen]].

Både ''Den yngre Edda'' og ''Heimskringla'' forteller om Gjevjons hovedmyte, at hun pløyde vekk det som i dag er innsjøene Mälaren og Vänern, og med denne jorda formet hun øya Sjælland i Danmark. I tillegg beskriver ''Den yngre Edda'' at ikke bare var Gjevjon jomfru, men alle som dør som jomfru blir hennes ledsagere. ''Heimskringla'' forteller at Gjevjon giftet seg med sagnkongen Skjold. Sistnevnte hadde sitt sete i [[Lejre]] på Sjælland, og det kan være av den grunn at Snorre knytter forbindelsen mellom Skjold og Gjevjon. Skjold ble beskrevet som en sønn av [[Odin]], og han fikk Danmark av faren og etter ham og Gjevjon stammer slekten [[skjoldungene]] slik Odins andre sønn Yngve fikk Danmark, og etter ham stammer slekten ynglingene.

Forskere har fremmet teorier [[etymologi]]en om Gjevjons navn, assosiert med fruktbarhet og ploging, betydningene av hun nevnes som jomfru når mytene også forteller det motsatte. Forskerne har også studert de fem mulige hentydninger til henne i det [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]e diktet ''[[Beowulf]]''; og sett mulig forbindelse mellom Gjevjon og [[Grendel]]s mor; og på muligheten at Gjevjon er et annet navn for gudinnene [[Frigg (gudinne)|Frigg]] og [[Frøya (gudinne)|Frøya]].

== Etymologi ==
[[Fil:Frederiksborg Slot Hilleroed Denmark ceiling1.jpg|thumb|''Gjevjon pløyer jorden i Sverige'', takmaleri i [[Frederiksborg slott]] av [[Lorenz Frølich]]]]
Navnet Gjevjons etymologi har lenge vært omdiskutert. I moderne tid er forleddet ''Gef-'' blitt knyttet til det lignende ordet ''Gef-'' i navnet ''Gevn'' (norrønt: ''Gefn''), som er et av mange alternative navn for gudinnen Frøya. Dette navn betyr «hun som gir (velstand/glede/fruktbarhet)».<ref>Sturtevant (1952:166).</ref> Forbindelsen mellom de to navnene har ført til at tolkningen av Gjevjons navn er «den givende».<ref>Orchard (1997:52).</ref> Navnene Gjevjon og Gevn er også blitt knyttet til de eldre [[Germansk mytologi|germanske]] gudinneparene ''Alagabiae'' eller ''Ollogabiae'' som er assosiert med [[matronekult]]en innenfor den [[Romerriket|romerske]] området.<ref>Davidson (1998:79).</ref>

[[Albert Morey Sturtevant]] har pekt på at det eneste andre kvinnenavnet i den norrøne litteraturen med endelsen ''-un/-on'' er ''Njǫr-un'' som opptrer i ''Nafnaþulur'' i siste del av ''[[Skaldskaparmål]]''. Han foreslår at forstavelsen ''Njǫr-'' kan være beslektet med ''*ner-'' som i ''*Ner-þuz'' (''[[Nerthus]]''), som igjen er beslektet med [[Njord]] (norrønt: ''Njǫrðr''). På den bakgrunn mener han at de to navnene med forskjellige forstavelser ''Gef-n'' og ''Gef-(j)un'' er to utgaver av samme navn.<ref>Sturtevant (1952:167).</ref>

== Gjevjon i mytologien ==
[[Fil:Lokasenna by Lorenz Frølich.jpg|thumb|I ''Lokketretten'' ble Gjevjon beskyldt av vrange Loke for å løsaktig. Illustrasjon fra 1895 av [[Lorenz Frølich]].]]
Den eneste myte hvor Gjevjon har en sentral rolle er opphavsmyten til hvor Sjælland ble dannet ved jord fra Sverige. Myten kjennes i to utgaver. Den ene finnes i ''[[Gylvaginning]]'' i ''Den yngre Edda'', og den andre i ''[[Ynglingesaga]]''. Begge ble nedskrevet på begynnelsen av 1200-tallet.

''Ynglingesaga'' forteller kortfattet at Odin på Odinsøy ([[Odense]]) sendte Gjevjon over sundet for å finne mer land, og hun fikk ett plogsland av sveakongen Gylve. Da dro hun til [[Jotunheimen]]e (Snorre tenkte seg [[Jotner|jotnenes]] heimer lå et sted nord og øst for Sverige og i norrøn tid ble navnet alltid benyttet i flertall). Her fikk hun fire sønner med jotne som hun gjorde om til [[okse]]r. Hun spente dem for [[plog]]en, dro landet ut i havet og mot Odinsøy. Dette landet heter Sjæland og der bodde hun siden. Det landet hun pløyde ble et innsjø som heter Mälaren og formen på Sjælland ligner på formen på Mälaren (ikke like påfallende for oss i dag). Odin ga henne sin sønn Skjold til ekte og de bosatte seg i Lejre.<ref>Snorre: ''Heimskringla'' (''Snorres kongesagaer'' bd I), ''Ynglingesaga'', Oslo 6. utg. 2003. Side 6-7.</ref>

I ''Gylvaginning'' (''Gylves synskverving'') opptrer Gjevjon innledningsvis da kong Gylve ga henne jord da han ble lei maset hennes. Her henvises hun til som «rejarkjerring», eller «farende kone», muligens en hentydning til en løsaktig kvinne. Den samme fortelling som i ''Ynglingesaga'' gjentas: hun skulle få det land som hun kunne pløye med fire okser i løpet av en dag og en natt. Snorre støtter seg på et stramt skaldekvad av [[Brage den gamle]]:

:''Bort frå Gylve Gjevjon''
:''glad drog Danmarks auke''
:''så av sterke stutar''
:''stod ein røyk av sveitte;''
:''uksane bar åtte''
:''augo og fire hovud;''
:''viljug dei vandra framfor''
:''vide røva grasøy.''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 272-273 i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse. Den norrøne teksten benytter for ''augo'' omskrivningen ''ennitungl'' = pannestjerner, en [[kjenning]] for øyner.</ref>

I ''[[Loketretten]]'' er Gjevjon en av de som deltok i [[Æge]]s gilde. I dette diktet vises [[Loke]]s vrangside, og han æreskjeller samtlige av gudene. Gjevjon bryter inn for å komme [[Idunn]] til unnsetning da hun spør hvorfor Loke bringer med seg så slem stemning. Loke ber henne holde munn da hun selv har kastet seg i favnen på en mann for et smykke. 
:''Ti nå du, Gjevjon!''
:''tror du jeg glemmer''
:''at du lot deg lokke:''
:''han bød deg smykket.''
:''den bleike fyren.''
:''og du la lårene over.''
::''Loketretten'' 20

Odin bryter inn ved å advare Loke med å legge seg ut med Gjevjon for hun kjenner [[skjebne]]n like godt som han selv gjør det. Den «bleike fyren» er antagelig en henvisning til en av [[Dverg (mytologi)|dvergene]] som var [[smed]]er og smykkekunstnere, og «dermed sto de laglig til for beskyldninger om tvilsomme handelsmetoder med kvinnelige kunder.»<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion : Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005. Side 240</ref>

== Teorier ==
=== Likheter med Frøya ===
[[Fil:Freya_(1901)_by_Anders_Zorn.jpg|thumb|right|En teori er at Gjevjon er identisk eller et aspekt av Frøya. «Freja» (1901), oljemaleri av [[Anders Zorn]].]]
Gjevjons funksjon som gudinne framgår ikke klart av det overleverte kildematerialet, men [[Gro Steinsland]] har foreslått at Gjevjon kan ha fungert som en form for fruktbarhetsgudinne. I henhold til navnets betydning, «den som gir», er i religionshistorisk perspektiv et vanlig navn for en fruktbarhetsgudinne. Den myten som er bevart av henne kan ha sammenheng med urgamle jordbruks- og pløyeritualer.<ref name=Steinsland_239/> [[Britt-Mari Näsström]] går et skritt videre og tolker henne som et aspekt av [[Frøya (gudinne)|Frøya]]. Denne tolkningen bygger hun på de mange trekk som de to gudinnene har til felles, herunder Frøyas tilnavn ''Gevn''. [[Anne Holtsmark]] peker på at i gamle oversettelsen ble Gjevjons navn konsekvent benyttet som ekvivalent for de klassiske gudinnene [[Diana (gudinne)|Diana]]/[[Artemis]] mens [[Venus (gudinne)|Venus]]/[[Afrodite]] ble til Frøya. Når den eldste latinske Norgeshistorien, ''[[Historia Norvegiæ]]'', oversetter skaldekvadet ''Ynglingatals'' «dísarasl» kalles denne helligdommen for ''fanum Dianæ''. Når Diana på norrønt ble til Gjevjon må det ha vært for at denne gudinnen ble dyrket med ritualer som minnet om dyrkingen av Diana.<ref>Holtsmark, Anne (1990): ''Norrøn mytologi. Tru og mytar i vikingtida''. Samlaget side 99</ref> Holtsmark mener likevel at Gjevjon er en inkarnasjon av Frøya og at utskillelsen mellom dem og oppfattelsen av dem som to ulike gudinner er noe som må ha skjedd i senhedensk tid.

[[Rudolf Simek]] mener dog at selv om Gjevjon ikke nødvendigvis ble oppfattet som identisk med Frøya vil han likevel karakterisere henne som en av flere fruktbarhets- og verneguddommer. Navnet alene, «den som gir», er tilstrekkelig for tolkningen.<ref name=SIMEK102>Simek (2007:102)</ref> [[Peter A. Munch]] mente at det kunne være mulig at Gjevjon, som Saga, tilsvarte Odins hustru Frigg.<ref>Munch, Peter A. (1926): [http://oaks.nvg.org/norc.html#sagra ''Norse Mythology: Legends of Gods and Heroes'']. [http://files.meetup.com/262110/munch-pdf.pdf Hele boken finnes som PDF]  {{Wayback|url=http://files.meetup.com/262110/munch-pdf.pdf |date=20110714070329 }}</ref>

=== Pløying, folklore og fruktbarhet ===
[[Fil:Gefion fountain by Anders Bundgaard II.jpg|thumb|Gjevjon pløyer med sønnene sine.]]
Et tilbakevendende tema i flere europeiske legender og folkesagn består i at en mann eller oftere en kvinne får til oppgave å tilegne seg så mye landområde som vedkommende kan makte i løpet av et gitt tidsrom. Dette motivet kjennes blant annet fra den latinske forfatteren [[Titus Livius]]’ romerske historie (begynnelsen av [[100-tallet]] e.Kr.), fra den greske historikeren [[Herodot]] (400-tallet f.Kr.), fra flere nordeuropeiske sagn, deriblant seks fra [[Jylland]] og et fra [[Tyskland]], hvor det brukes plog i liket med Livius’ fortelling. I andre fortellinger blir det hvor langt man har gått til fots eller ridd til hest.<ref>Davidson (1990:52—53).</ref>

[[Hilda Ellis Davidson]] mener at Gjevjon har vært en fruktbarhetsgudinne særlig knyttet til pløying. Hun mener at gudinnens viktigste funksjon har vært å gi lykke og velstand til et landområde ved å pløyde rundt det. Overordnet sett har hun inngått i en kultkompleks som assosierte både land og vann.<ref name=DAVIDSON57>Davidson (1999:57).</ref> Som støtte for teorien peker hun på en del bevarte folkloristiske tradisjoner i nordlige og østlige Europa som ble samlet inn i middelalderen og fram til 1800-tallet som med stor sannsynlighet er en levning fra den [[Hedendom|hedensk]] dyrkelsen av Gjevjon. Davidson peker på en fortelling fra [[Island]] hvor en kvinnelig nybygger opptrer. Hennes ektemann døde på sjøreisen til det nye landet. Hun tilegner seg retten til sin jord ved å drive en ku rundt om det. Davidson henviser til ''[[Landnåmabok]]'' at det var en anerkjent måte for å kvinne å gjøre krav på land, og at «hun kunne i kreve mer enn hva hun kunne omsirkle på denne måten i løpet av soloppgang og solnedgang på en vårdag.» Davidson kommenterer at «det høres ut som et rituale for å overta land framfor en juridisk krav, tilsvarende skikken for menn å tenne ild når de tar nytt land, og det er mulig at kvinners skikk var knyttet til fruktbarhetsgudinnen.»<ref name=DAVIDSON53>Davidson (1999:53).</ref> I tillegg merker Davidson seg at Sjælland er den mest fruktbare region av Danmark.<ref name=DAVIDSON53/>

Davidson framhever også yngre tradisjoner, eksempelvis en skikk fra [[Russland]] hvor kvinner med løsthengende hår og kledd i hvitt trakk en plog tre ganger rundt landsbyen når det var et alvorlig sykdomsutbrudd. I [[England]] og [[Danmark]] kjennes det til flere lokale tradisjoner o forbindelse med såingen av åkrene om våren, som tradisjonen med «Plough Monday» i østlige England hvor grupper av unge menn den første arbeidsdagen etter jula dannet opptok hvor de trakk en plog fra hus til hus. Davidson mener at Gjevjon med sin omskapte sønner utgjør en passende skytsgudinne for denne typen seremoni.<ref name=DAVIDSON56>Davidson (1999:56).</ref> I de germanske områdene av Europa finnes det flere bevarte tradisjoner om overnaturlige kvinner som reiste gjennom landet med en plog. Disse går under flere ulike navn, blant annet ''Holde'' og ''Holle'' (Vestlige og sentrale Tyskland) og ''Berchte'' og ''Perchte'' i sørlige Tyskland, [[Østerrike]] og [[Sveits]]. Disse fortellingene kan være en rest fra førkristne tradisjoner om at fruktbarhetsgudinnen som reiste rundt i følge av små barn for å velsigne landet. Disse barna har blitt tolket forskjellig, eksempelvis som de som var døde innen de ble døpt; de som var blitt erstattet av byttinger; eller sjelene til ennå ufødte barn. Ifølge flere fortellinger blir den som hjelper kvinnen, om plogen går i stykker, rikelig belønnet.<ref name=DAVIDSON57 />

Davidson mener også at det kan finnes paralleller i ikkegermanske tradisjoner, selv om det ikke er like lett å følge henne her, som i de [[Keltere|keltiske]] forestillingene knyttet til [[Walisisk litteratur|den walisiske myten]] om ''[[Kvinnen i sjøen]]''.<ref name=DAVIDSON56/>

=== Jomfrugudinne ===
[[Fil:Gefion pflügt mit ihren Stieren Seeland by Karl Ehrenberg.jpg|thumb|Gjevjon pløyer opp Sjælland, illustrasjon av Karl Ehrenberg (1882).]]
I de tekster hvor norrøne guddommer ble sammenlignet klassiske greske og romerske guddommer ble Gjevjon normalt sammenlignet med Diana og Artemis. Begge disse ble assosiert med jomfruer og jomfrudom. I ''Gylvaginning'' i ''Den yngre Edda'' omtales ikke bare som en møy, men det fortelles også i avsnittet om ''Åsynjene'' at alle ugifte møyer som dør skal tjene henne: «Ei fjerde er Gjevjon. Ho er møy, og alle som døyr ugifte, tener henne.»<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 305.</ref> Denne statusen blir motsagt av andre kilder, eksempelvis framgår det Heimskringla at Gjevjon gifte seg med sagnkongen Skjold og fra henne og Skjold nedstammer skjoldungene. I hovedmyten om henne avler hun fire sønner med jotne. I Loketretten ble hun beskyldt av Loke for å ha hatt utallige elskere.

[[John Lindow]] mener denne motsigelsen skyldes en tilføyelse i senere utgaver av verket. Det bygger han på at fortellingen om Gjevjon og Gylve mangler i en utgave av teksten, og at den ikke var en del av [[Snorre Sturlason]]s opprinnelige utgave. Lindow mener at hvis det faktisk var en senere tilføyelse kunne denne forfatteren enten ikke ha vært oppmerksom på assosiasjonen mellom Gjevjon og Diana/Artemis, eller at han med overlegg framstilte den hedenske gudinne som en [[Prostitusjon|skjøge]]. Lindow mener at Lokes beskyldninger mot Gjevjon tyder på at forestillingene om Gjevjons seksuelle aktiviteter var utbredte.<ref name=LINDOW136>Lindow (2001:136).</ref>

[[Rudolf Simek]] mener at ''Loketretten'' er forfattet etter religionsskiftet og at tekstens innhold er så preget av [[stereotyp]]er at den ikke er en god kilde for avdekke kunnskap om førkristne, hedenske forestillinger.<ref name=SIMEK102 />

[[Gro Steinsland]] slår fast at Lokes beskyldninger i ''Loketretten'' om at Gjevjon hadde solgt seksuelle tjenester for et gullsmykke er i tråd med de beskyldninger som rammer samtlige guder i diktet. Steinsland mener at seksuell løssluppenhet ble tillagt de hedenske gudinne av kristne representanter. I ''[[Volsetåtten]]'' er det den kyske bondedatteren, som ikke vil delta i den seksualiserte Volsekulten, som påkaller nettopp Gjevjon. Steinsland mener at det er sannsynlig at Gjevjon opprinnelig representerte det motsatte av det hun senere ble bedømt som, nemlig kyskhet og som en nordisk ungpikegudinne.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn religion : Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005. Side 241</ref>

=== Mulige paralleller ===
[[Fil:Gefion and King Gylphi.jpg|thumb|Gjevjon og kong Gylve. Illustrasjon av Lorenz Frølich (1906).]]
Det er fem mulige omtaler av Gjevjon i det angelsaksiske diktet ''[[Beowulf]]'' som kan indikere en forbindelse mellom Gjevjon og Grendels mor: linje 49, linje 362, linje 515, linje 1394 og linje 1690. Beowulfs kamp kan tolkes som en kamp mot den hedenske jordgudinne om Gjevjon kan tolkes som en dansk [[Ktoniske guder|ktonisk guddom]]. [[Frank Battaglia]], som har fremmet denne spenstige teorien, mener at diktet gjenspeiler en ny samfunnsorden hvor patrilinære slektskapsforhold avløste matrilinære representert ved Grendel og hans mor.<ref>Battaglia (1991:415).</ref> En av Battaglias hovedpoenger er bruken av glosen ''gēafon'', som brukes i linje 49, ikke kunne benyttes overfor et anglo-dansk publikum uten at det for dem var en henvisning til Gjevjons sorg over tapet av Skjold.<ref>Battaglia (1991:418).</ref>

=== Moderne innflytelse ===
Gjevjon opptrer i moderne tid på en prominent plass som den [[allegori]]ske mor Norge, Sverige og Danmark i det svenske [[Romantikken|romantiske]] diktet ''Gefion, skaldedikt i fyra sånger'' av [[Eleonora Charlotta d'Albedyhll]] ([[1770]]–[[1835]]).<ref>Benson (1914:87).</ref> I [[1908]] ble en statue og en springvann skapt av den danske billedhuggeren [[Anders Bundgaard]] avdekket i [[København]]. Den forstilte opphavsgudinnen som med sin fire sønner i form av okser pløyde Sjælland ut av Sverige.<ref>Mouritsen. Spooner (2004:74).</ref> [[Gefion-familien]] er en [[Asteroidefamilie|asteroidegruppe]],<ref>Barnes-Svarney (2003:96).</ref> som blant annet omfatter [[1272 Gefio]]n (oppdaget i [[1931]] av [[Karl Wilhelm Reinmuth]]<ref>Schmadel (2003:105).</ref>).

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*Barnes-Svarney, Patricia (2003): ''Asteroid: Earth Destroyer or New Frontier?''. Basic Books. ISBN 073820885X
*Battaglia, Frank (1991): «The Germanic Earth Goddess in ''Beowulf''?» samlet i ''Mankind Quarterly'' 31.
*Benson, Adolph Burnett (1914): ''The Old Norse element in Swedish romanticism''. Columbia University Press.
*Byock, Jesse (Trans.) (2006): ''The Prose Edda''. Penguin Classics. ISBN 0140447555
*Bæksted, Anders (1996): ''Nordiske guder og helte '', København ISBN 8756757077
* Davidson, Hilda Ellis (1998): ''[https://web.archive.org/web/20121115054842/http://books.google.com/books?id=9IAyyYi0OC4C&printsec=frontcover&dq=Roles+of+the+Northern+Goddess#v=onepage&q=&f=false Roles of the Northern Goddess]''. Routledge. ISBN 0-415-13611-3
*Davidson, Hilda Ellis (1999): «Gefjon, Goddess of the Northern Seas», samlet i Lysaght, Patricia. Ó Catháin, Séamas. Ó hÓgáin, Dáithí (1999): ''Islanders and Water-Dwellers: Proceedings of The Celtic-Nordic-Baltic Folklore Symposium held at University College Dublin 16-19 June 1996''. DBA Publications Ltd. ISBN 0951969277
* ''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002 i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse
* Eysteinn, Eybjörn (Overs.) (2000): [https://web.archive.org/web/20060207135018/http://www.hi.is/~eybjorn/ugm/volsi.html ''Völsa þáttr: the Story of Völsi'']
* Lindow, John (2001): ''[http://books.google.com/books?id=KlT7tv3eMSwC&printsec=frontcover&source=gbs_navlinks_s#v=onepage&q=&f=false Norse Mythology: A Guide to the Gods, Heroes, Rituals, and Beliefs]''. Oxford University Press. ISBN 0-19-515382-0
*Holtsmark, Anne (1989): ''Norrøn mytologi. Tru og myter i vikingatida''. Oslo: Samlaget ISBN 82-521-3344-4
*Mouritsen, Lone. Spooner, Andrew (2004): ''The Rough Guide to Copenhagen''. Rough Guides. ISBN 1843530708
*Näsström, Britt-Mari (1999): «Freyja - a Goddess with Many Names», samlet i Billington, Sandra, & Green, Miranda (red.) (1999): ''[http://books.google.com/books?id=IoW9yhkrFJoC&printsec=frontcover&dq=The+Concept+of+the+Goddess&lr=#v=onepage&q=&f=false The Concept of the Goddess]''. Routledge. ISBN 0415197899
*Ross, Margaret Clunies (1978): «The Myth of Gefjon and Gylfi and its function in ''Snorra Edda'' and ''Heimskringla''», samlet i ''Arkiv för nordisk filologi'' 93.
* Schmadel, Lutz D. (2003): ''Dictionary of Minor Planet Names'', 5. utgave, illustrert. Springer. ISBN 3540002383
*Simek, Rudolf (overs. av Angela Hall, 2007): ''Dictionary of Northern Mythology''. D.S. Brewer. ISBN 0-85991-513-1
* Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion : myter, riter, samfunn'', Oslo: Pax forlag. ISBN 978-82-530-2607-7
*Sturtevant, Albert Morey (1952): «Regarding the Old Norse name Gefjon», utgitt i ''Scandinavian Studies''; volume 24 (number 4, November). ISSN 0036-5637

== Eksterne lenker ==
* [http://www.kalliope.org/digt.pl?longdid=oehlen2003092106 Adam Oehlenschlägers dikt «Bragis Sang om Gefion» i Kalliope], dansk

{{portal|Litteratur}}
{{Norrøn mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fruktbarhetsgudinner]]
[[Kategori:Jordbruksgudinner]]
[[Kategori:Jomfrugudinner]]
[[Kategori:Åsynjer]]