Redigerer Gjesdal

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Gjesdal
| høyeste_topp = [[Strålaus (Gjesdal)]] (1141,6 moh.)<ref name=Kartverket/>
| ordførernavn = [[Frode Fjeldsbø]]
| ordførerparti = [[Arbeiderpartiet|Ap]]
| ordførerår = 2013, 2015, 2019, 2023
}}
'''Gjesdal''' er en kommune i [[Rogaland]] fylke. Den grenser i nord og nordvest mot [[Sandnes]], i øst mot [[Sirdal]] i [[Agder]], i sør mot [[Bjerkreim]], og i vest mot [[Time kommune|Time]].

Gjesdal er regnet som en del av [[Høg-Jæren]]. Gjesdal kommune er en fjell- og innlandsbygd som ligger i overgangen mellom [[Jæren]], [[Dalane]] og [[Ryfylke]], ca. 30 km sørøst for Stavanger.

Arealfordeling: jordbruk: 6%, produktiv skog: 5 %, ferskvann: 8 %, annet areal: 81 %.
Kommunesenteret Ålgård ligger ved [[Europavei 39|E39]], 15 km fra Sandnes. Ca. 75 % av innbyggerne bor her. 35 % av kommunens innbyggere er under 18 år, noe som gir kommunen den yngste befolkningen i Norge.

Den ukentlige lokalavisen for Gjesdal er [[Gjesdalbuen]]. «Gjesdalbu» er en betegnelse på en som kommer fra Gjesdal kommune.

==Historie==

Gjestal skipreide ble opprettet i [[1634]]. Før dette hørte området til [[Gand skipreide]]. Vanligvis hadde hvert [[skipreide]] egen lensmann, men i en periode fra [[1787]] til [[1851]] hadde Gjestal lensmann sammen med Gand, følgelig var [[Sandved]] tingstedet for Gjestal en tid. Den mest lokale delen av rettsapparatet var forlikskommisjonen som Gjestal delte med Time frem til [[1842]]. Folk i Gjestal måtte derfor til [[Lye]] for å få sine saker behandlet.
[[Fil:Ålgård Kirke.jpg|thumb|right|[[Ålgård gamle kirke]] er en langkirke bygget i [[1917]]. Arkitekt var [[Ole Stein]]. {{byline|Rune Sattler}}]]
Gjestal [[formannskapsdistrikt]] ble opprettet i [[1837]]. Fremmøtet på høst- og skattetinget for Gjestal på Sanved [[21. november]] 1837 var stort da det første kommunevalget skulle gjennomføres. Det var ingen selvsagt ting at Gjesdal skulle ha eget formannskap siden det var et sogn under Lye prestegjeld, men dette ble vedtatt enstemmig ved valg på dette tinget på Sandved. Det første formannskapsmøtet ble avholdt på gården Nese på andre siden av Edlandsvatnet fra Ålgård. Formannskapet hadde tre medlemmer og hadde på dette møtet kun en oppgave: Å velge ordfører og varaordfører. Jesper Tjølson Ravndal som var en av to valgmenn fra Gjestal som skulle velge utsendinger til [[Eidsvoll]] i [[1814]], ble ordfører og Lars Svendson Oftedal ble varaordfører, begge med to stemmer.

Kommunevalg ble deretter holdt annethvert år, og halvparten av kommunestyret skulle skiftes ut hver gang. I det andre valget ble det derfor holdt loddtrekning for å bestemme hvem som skulle gå ut av styret. I 1851 ble tingstedet flyttet til Mossige og Norheim i Time etter at tinglaga ble innført og siden Gjestal tilhørte Time tinglag. «Den lange veien til tingstedet i Time» førte til lav valgdeltagelse.

[[Fil:Limagarden.jpg|thumb|left|[[Limagarden]] {{byline|Janne Merethe Lima}}]]Veien fra Sandnes til Ålgård ble forbedret i [[1866]] – [[1869|69]], og dette la et viktig grunnlag for industri på Ålgård. [[Ole Nielsen]] lette etter et sted han kunne flytte sitt spinneri, og den utbedrede veien sammen med kraftkilden som fossen på Ålgård kunne være og tilgangen på ull, gjorde at han flyttet produksjonen i [[1870]] og grunnla Aalgaards Uldspinderi som var grunnlaget for [[De Forenede Ullvarefabrikker]]. Et industrieventyr fulgte og Ålgård vokste raskt. Noe av det samme skjedde i Oltedal, og der skjøt utviklingen fart da [[Oltedal kraftverk]] ble satt i drift i [[1909]] og etterhvert [[Oltesvik kraftverk]]. Flere spinneri ble startet, men etterhvert var det [[Svanedal Ullvarefabrikk]] som ble enerådende i Oltedal frem til [[Gjestal Spinneri]] ble etablert på 1930-tallet. Veiene mellom Ålgård og Oltedal før 1920-tallet var elendige, men Oltedal hadde utskipningshavn i Oltesvik.

[[Andre verdenskrig|Krigen]] i Rogaland sør for [[Boknafjorden]] gikk hovedsakelig for seg i Gjestal. I [[Weserübung]] var det to angrepsmål i Rogaland, Stavanger og [[Egersund]]. Men det var den militære planleggingen på norsk side som skulle legge krigen til Gjestal. [[9. april]] [[1940]] innså oberst Spørck raskt at Stavanger-halvøya var en felle. Mobiliseringen av Rogalandsbataljonen ble raskt flyttet fra [[Sviland]] til Dirdal og Gilja, mens Jegerbataljonen allerede samme dag flyttet til Oltedal. Oberst Spørck startet overføringen av styrkene til [[Setesdal]] da veien via [[Helleland]] var sperret av fremrykkende tyskere fra Egersund. Major Brandt tok med seg en del av styrken, mot oberstens ordrer, og rykket frem til Ålgård, Figgjo og Bråstein.
[[Fil:Dirdal.jpg|thumb|300px|Dirdal sett fra vest med Høgsfjorden i forgrunnen. {{byline|Rune Sattler}}]]
I mellomtiden hadde oberst Spørck fått beskjed om at styrkene i Setesdal hadde kapitulert. Derfor vendte han tilbake, og var i Dirdal [[17. april]], samme dag som «slaget om Ålgård» pågikk. Tyskerne rykket frem på begge sider av elven og rykket frem til Risfjellet klokka 14.00, og derfra fikk de godt tak på de norske stillingene. To timer senere hadde tyskerne tatt Ålgård. En norsk soldat mistet livet ved Figgjo.

17. og [[18. april]] satte oberst Spørck kraftstasjonene i Oltedal, Oltesvik og Maudal ut av drift. Dette avskar tilgangen til elektrisitet over store deler av Jæren og Stavangerområdet. I begynnelsen hadde ikke de norske styrkene trukket seg lenger vekk enn til Vaulekleiva, Bollestad skole og Fiskebekk, men gradvis trakk de seg innover i dalene, og den 20. april ble Oltedal gitt opp. Nordmennene forskanset seg nå i Dirdal og ved Gloppedalsura hvor tyskerne skulle få alvorlige problemer.

Tyskerne forsøkte å kjempe seg ned Røyrdalen mot Dirdal den [[21. april]], men ble stoppet i en sving rett før handelslaget. Tyskerne forsøkte også å ta seg over Gloppedalsura, men den ruten viste seg også å være helt umulig. Kvelden dagen etter tok tyskerne seg over fjellet og falt styrkene i ryggen. Major Brandt ble skutt, overgav seg og døde et par dager senere. Oberst Spørck kapitulerte samme kveld.

[[1. januar]] [[1965]] ble Gjestal slått sammen med deler av [[Bjerkreim]], [[Forsand]] og [[Høle]] kommuner samtidig som navnet ble endret til [[Gjesdal]] kommune.

1. januar [[1970]] ble en ubebodd del av [[Time kommune]] overført til Gjesdal. 1. januar [[1989]] ble gnr 32 bnr 13 i Time kommune overført til Gjesdal.

==Natur og geografi==
:Se også[[Liste over høyeste fjell i Gjesdal]] og [[Liste over stedsnavn i Gjesdal]]
Denne sørøstlige delen av Ryfylke tilhører det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de ''gotiske'' og senere ''svekonorvegiske'' fjellkjedeforldingene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til - Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Et underlag av 1&nbsp;600 - 1&nbsp;450 millioner år gammel [[skifer]], [[kvartsitt]], [[marmor]] og [[amfibolitt]] med noe [[hornblendegneis]]. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1&nbsp;050 millioner år gammel granittisk [[øyegneis]] som dominerer de øverste strukturene. Den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning og i sør-nord retning.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/kart/bg250/ |date=20150118033550 }})</ref> 

[[Fil:Månafossen.jpg|thumb|right|[[Månafossen]] er den høyeste fossen i [[Rogaland]]. {{byline|Rune Sattler}}]]
Gjesdal preges av to typer naturlandskap. I vest ligger Gjesdal helt i utkanten av Jæren med kupert terreng. Sør og sørøst for Ålgård ligger det flere innsjøer som [[Limavatnet]] og [[Edlandsvatnet]]. Begge disse har tilsig fra andre mindre vann og Limavatnet renner ut i Edlandsvatnet ved Vaula bru. I den sørlige enden av Edlandsvatnet ligger [[Langevatn]] hvor [[Langevannsverket]] forsyner nordjæren inkludert Sandnes og Stavanger med vann fra vannkilder i Gjesdal og [[Bjerkreim]] kommune. Elva [[Figgjo (elv)|Figgjo]] renner ut av Edlandsvatnet og renner først nordover før den bøyer vest og ut på Jæren.

En skal ikke langt østover i kommunen før jærlandskapet erstattes av fjell og daler. Dalen i [[Oltedal]] går fra vest mot øst før den bøyer nordover og ut i [[Høgsfjord]]. [[Oltedalsvatnet]] er magasin for [[Oltedal kraftverk]] og lenger nede [[Oltesvik kraftverk]]. Helt sør i Oltedalsvatnet renner [[Madlandselva]] ut i vannet ved [[Ravndal (Gjesdal)|Ravndal]]. Øst for Oltedal ligger [[Dirdal]] og [[Gilja]] som ligger i en dal som strekker seg via [[Byrkjedal]] og [[Øvstabø]] til [[Hunnedalen]]. Ved Byrkjedal ligger [[Gloppedalsura]], [[Nord-Europa]]s største steinur. Elva renner her fra Hunnedalen til Høgsfjorden ved Dirdal. Rett nord for denne dalen ligger [[Frafjord]] som nå er forbundet med tunnel. Øverst i dalen munner Måndalen og Brådlandsdalen ut, og [[Månafossen]], Rogalands høyeste [[foss]], ligger ved Eikeskog. Frafjordselva renner i likhet med Dirdalselva og Oltedalselva også ut i Høgsfjorden. [[Frafjordheiene]] er vernet som landskapsvernområde.

==Næringsliv==
I dag er det bare [[Gjestal Spinneri]] på Oltedal som er igjen av [[Ull (tekstil)|ullvareindustrien]] som tettstedene Ålgård og Oltedal har vokst opp rundt. På Gilja ligger Gilje Tre som produserer vinduer og ytterdører. Jæder holder til på Ålgård og Styro har drevet på Oltedal siden 1983.

Områdets geografi gjør at vann er en viktig råvare ved siden av ull. Langevannsverket leverer drikkevann, mens Oltedal kraftverk, Oltesvik kraftverk og [[Maudal kraftverk]] leverer strøm. I tillegg er det bygget inn turbiner i Langevannsverket og i DFUs anlegg.

Ullindustrien og kraftindustrien var sammen med [[landbruk]]et i mange år hovednæringene i Gjesdal, og det var trangt om plassen for ny industri. Etter at området langs [[Figgjo (elv)|Figgjoelva]] ved Kongeparken var fylt opp, stod Gjesdal lenge uten muligheter for å tilby næringstomter. Dette toppet seg da [[Goman]] skulle etablere bakeri i området. Fra Goman sin side var det svært ønskelig å legge anlegget til Gjesdal, men etter at tiden gikk og ingenting ordnet seg, endte anlegget i Sandnes kommune. Bygget ligger på grensen i Sandnes.

Saken utløste diskusjoner rundt næringslivets fremtid i Gjesdal, og kommunen vedtok i 2002 å bygge et nytt industriområde på Skurve rundt tre kilometer sør for Ålgård. Planene ble utvidet etter at Asko Rogaland hadde kjøpt en 30&nbsp;000 m² stor tomt, og anlegget omfatter nå (2017) ca. 600 mål.<ref>[http://www.gjesdalnaeringspark.no/ Gjesdal næringspark] Besøkt 31. juli 2017</ref>

Bilister som kjørte på E–39 langs industriområdet stilte spørsmål ved sikkerheten i jordvollen som ble bygget opp langs veien. 30. oktober 2006 gikk kommunen ut i Stavanger Aftenblad og forsikret om at området var trygt.<ref>[http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article366861.ece «- Kan denne skråninga vera trygg?», Stavanger Aftenblad 30. oktober 2006] {{Wayback|url=http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article366861.ece |date=20070930024124 }}</ref> Dagen etter gikk et ras i 20 meters bredde og sperret veibanen.<ref>[http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article366831.ece «Jordras stenger E39 ved Ålgård», Stavanger Aftenblad, 31. oktober 2006] {{Wayback|url=http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article366831.ece |date=20070927202808 }}</ref> Veien var etter dette stengt frem til 24. november.<ref>[http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article377022.ece «E 39 åpnet for trafikk», Stavanger Aftenblad, 24. november 2006] {{Wayback|url=http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article377022.ece |date=20070930030300 }}</ref>

Gjesdal har noen av de mest besøkte turistmålene i Rogaland i [[Kongeparken]], [[Byrkjedalstunet]] og [[Månafossen]]. I tillegg ligger friluftsområdet Brekko her. Brekko (uttales med å) blir særlig brukt mye om vinteren da det er lysløype, varmestue, friluftskapell og fra vinteren 2006 snøkanon her. I tillegg har anlegget standplass for [[skiskyting]].

==Samferdsel==
[[Fil:Ålgård Station.jpg|thumb|right|Ålgårds tidligere stasjonsbygning brukes nå som ungdomshus.{{foto|Rune Sattler}}]]
Den indre armen av den vestlandske hovedveien ble i [[1866]] – [[1869]] ført frem til Ålgård. Før dette var det en komplisert sak å ta seg til Ålgård fra Sandnes. I en oppfordring til staten fra kommunestyret i mars 1922, oppfordret de til en oppjustering av Oltedalsveien mellom Vaula bru og Oltesvik, omtalt som «denne elendige veien». Veien fikk etterhvert høyeste prioritet og kommunen forskutterte penger til å sette i gang arbeidet. Dette arbeidet fortsatte til ut i 1930-årene.

To større veier går i dag gjennom Gjesdal kommune. [[Europavei 39 (Norge)|Europavei 39]] går fra nord til sør, mens [[fylkesvei 45]] går fra vest mot øst. Europaveien knytter Ålgård til [[Sandnes]] og [[Stavanger]] i nord, mens sørover går den mot [[Kristiansand]]. Riksveien starter ved E39 ved Vaula bru rett sør for Ålgård og går via [[Lima, Gjesdal|Lima]], [[Lomeland]], Oltedal, Dirdal, Gilja, Byrkjedal, Øvstebø og forlater Gjesdal i Hunnedalen. [[fylkesvei 506]] går fra E39 til [[Bryne]].

Bussforbindelsene mellom Sandnes og Ålgård er bra med stort sett avganger hver halvtime av [[Kolumbus]], mens buss innover mot [[Oltedal]] og [[Gilja]] krever mer planlegging. [[Bjerkreim Buss]] kjører også via Ålgård mot [[Vikeså]], og Ålgård er også stoppested for ekspressbusser på vei fra Stavanger sørover til [[Egersund]] og [[Kristiansand]] og østover til [[Oslo]]. Ålgård har ingen busstasjon.

Tidligere hadde Ålgård [[jernbane]]forbindelse til [[Ganddal]] og Sandnes. [[Ålgårdbanen]] er ikke nedlagt, men driften er innstilt. Banen brukes delvis til tungtrafikk i nordre del, ellers til dresin og museumstog. Foreningen Ålgårdbanens venner vil ha drift på banen.

==Kultur==
===Idrett===
[[Fil:Solås_sentralidrettsanlegg.jpg|thumb|300px|Sentralidrettsanlegget på Solås. {{byline|Rune Sattler}}]]
Gjesdal har fire [[fotball]]klubber. [[Ålgård Fotballklubb|Ålgård FK]] er en av de største fotballklubbene i Rogaland i antall medlemmer. Laget spiller i 2. divisjon,og har Ålgård 2 i 4. divisjon. [[Oltedal Fotballklubb|Oltedal FK]] spiller i 5. divisjon, mens [[Dirdal Idrettslag|Dirdal IL]] spiller i 6. divisjon. 

[[Gjesdal Idrettslag|Gjesdal IL]] har grupper innen [[friidrett]], [[volleyball]], [[langrenn]] og [[triathlon]]. Mest kjent er idrettslaget for sine deltakelser i [[Holmenkollstafetten]] hvor stafettlaget ble nummer tre og beste norske lag i eliteklassen i 2002 og 2003.

===Tusenårssted===
Kommunens [[tusenårssted]] er Veveritorget, som er parkeringsplassen ved Veveriet som også skal benyttes som torgplass og festplass. Ved markeringen av Veveritorget som tusenårssted ble det installert en lykt. Denne ble designet av Sigrun Kotthaus hos CCD industridesign og laget av Bjarne Aase, mens kuppelen ble støpt hos Bryne plast. 

Tusenårskomiteen var klar på at det må bygges en paviljong på torget. I tillegg mente de at det burde lages en adkomst til fossen. I tillegg foreslo de at det ble satt opp to statuer i tilknytning til kanalen med referanser til veveri. 

Det ble montert 6 store blomsterkasser som henger på muren langs sykkelstien. Disse beplantes av
Ålgård hagelag.

Kommunen plantet et tusenårstre, men det er pr. 2011 usikkert om det lever. Iflg. rapporten fra tusenårsskiftet skulle dette plantes på Veveritorget. Flere skoler og barnehager plantet egne tusenårstrær og tilsammen 2&nbsp;000 tulipaner.

====Tusenårsmarkeringen====
Alle husstandene i kommunen fikk hvert sitt stearinlys med 31 streker, for å brenne ned de siste 31 dagene før tusenårsskiftet. På nyttårsaften ble det arrangert felles rakettoppskyting fra Perlå hvor folket deltok i et fakkeltog i regi av vellagene på Ålgård. 

1. januar 2000 var det et stort arrangement på bygdehuset hvor det ble fremført et bestillingsverk av de lokale kunstnerne Øystein Nybøe og Eivor Time.

==Politikk==

Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Gjesdal]].

===Kommunestyrevalget 2023===
{{Valgresultat kommune
|parti1 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti1prosent = 25,5
|parti1prosentendring = −10,9
|parti1stemmer = 1 443
|parti1stemmerendring = −614
|parti1seter = 7
|parti1seterendring = −3
|parti1formannskap = 3
|parti3 = [[Kristelig Folkeparti]]
|parti3prosent = 14,1
|parti3prosentendring = +0,7
|parti3stemmer = 797
|parti3stemmerendring = +39
|parti3seter= 4
|parti3seterendring = 
|parti3formannskap =  2 
|parti4 = [[Fremskrittspartiet]]
|parti4prosent = 13,6
|parti4prosentendring = −0,6
|parti4stemmer = 769
|parti4stemmerendring = −35
|parti4seter = 4
|parti4seterendring = 
|parti4formannskap = 2
|parti2 = [[Høyre]]
|parti2prosent = 22,1
|parti2prosentendring = +8,8
|parti2stemmer = 1 252
|parti2stemmerendring = +503
|parti2seter = 6
|parti2seterendring = +3
|parti2formannskap = 3
|parti5 = [[Senterpartiet]]
|parti5prosent = 9,5
|parti5prosentendring = −4,1
|parti5stemmer = 540
|parti5stemmerendring = −231
|parti5seter = 3
|parti5seterendring = −1
|parti5formannskap = 1
|parti9 = [[Venstre]]
|parti9prosent = 1,7
|parti9prosentendring = +0,2
|parti9stemmer = 94
|parti9stemmerendring = +12
|parti9seter = 
|parti9seterendring = 
|parti9formannskap =
|parti7 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti7prosent = 3,4
|parti7prosentendring = −0,2
|parti7stemmer = 192
|parti7stemmerendring = −10
|parti7seter = 1
|parti7seterendring = 
|parti7formannskap =
|parti10 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti10prosent = 1,2
|parti10prosentendring = −1,6
|parti10stemmer = 69
|parti10stemmerendring = −91
|parti10seter = 
|parti10seterendring = −1
|parti10formannskap = 
|parti8 = [[Rødt]]
|parti8prosent = 1,8
|parti8prosentendring = +0,6
|parti8stemmer = 101
|parti8stemmerendring = +31
|parti8seter = 
|parti8seterendring = 
|parti8formannskap = 
|parti6 = [[Industri- og Næringspartiet]]
|parti6prosent = 7,2
|parti6prosentendring = +7,2
|parti6stemmer = 410
|parti6stemmerendring = +410
|parti6seter = 2
|parti6seterendring = +2
|parti6formannskap = 
|valgdeltakelse = 64,1
|sumstemmer = 5 732
|sumseter = 27
|sumformannskap = 11
|ordfører= [[Frode Fjeldsbø]]
|ordførerparti = Ap
|varaordfører= Frank Oftedal
|varaordførerparti= H
|merknader =Kilde: <ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://opengov.360online.com/Meetings/GJESDAL/Meetings/Details/403074 |utgiver= Gjesdal kommune
 |tittel=Kommunestyret (16.10.2023)}}</ref>}}

==Kjente gjesdalbuer==
* [[Liv Kyllingstad Godin]] (1918-2012), [[misjonær]] og [[lærer]].
* [[Henrik Edland]] (1905-1964), [[professor]] ved [[Norges veterinærhøgskole]]
* [[Ole Ålgård]] (1921-1995), [[ambassadør]]
* [[Finn E. Kydland]] (1943- ), [[professor]], nobelprisvinner i økonomi (2004)
* [[Svein Arne Lindø]] (1953-), leder i [[Kirkerådet]] i [[Den norske kirke]] 2010-2016
* [[Olaug Bollestad]] (1961-), ordfører, [[stortingsrepresentant]] ([[KrF]]) fra 2013
* [[Annette Sikveland]] (1972- ), [[skiskytter]].
* [[Dagny Mellgren]] (1978- ), [[fotballspiller]].
* [[Kristin Auestad Danielsen]] (1981-), forfatter
* [[Siri Vølstad Jensen]] (1995- ), vinner av sangkonkurransen i [[Idol (TV-program)]] 2013

==Galleri ==
{{Bildegalleri
|tittel=
|ramme=nei
|linjer=2
|align=center
|File:Frafjorddalen w Aksla by Nevestv 20170429.jpg |Frafjorddalen med Aksla
|Fil:Volstad Gjesdal.jpg|Vølstad i Gjesdal
|Fil:Høgsfjorden Frafjorden.jpg|Høgsfjorden og Frafjorden
|Fil:Frafjord.jpg|Frafjord
|Fil:Oltedal_panorama.jpg|Oltedal
}}


==Referanser==
<references>
<ref name=Kartverket>{{Kilde www |ref =  |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel = Høyeste fjelltopp i hver kommune |besøksdato = 2017-06-27 |utgiver = [[Kartverket]] |dato =  }}</ref>
</references>

==Litteratur==
* Alsvik, Jan: ''Gjesdal Bygdebok 1800-1870'', Gjesdal kommune 1989
* Nordås, Hallvard: ''Gjesdal Bygdebok 1870-1989'', Gjesdal kommune 1989
* Stavanger Turistforening: ''Høgt og lågt i Gjesdal'', Årbok 2000
* Werner Erichsen, Egil: ''Aalgaards Uldvarefabrikker – De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. 1870-1945'', Oslo 1947

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}

{{Rogaland}}
{{Portal|Rogaland}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gjesdal| ]]