Redigerer Gjert E. Bonde

{{Infoboks biografi}}
'''Gjert Edvard Bonde''' (født [[27. januar]] [[1885]] i [[Slagen]] i [[Sem kommune|Sem herred]], død [[2. april]] [[1966]] i [[Bergen]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dødsannonse|avis=VG|dato=4. april 1966|side=20}}</ref>) var en norsk ingeniør og politiker. Han var en ledende ideolog i [[Samfundspartiet]], som ble ledet av [[Bertram Dybwad Brochmann]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sørensen, Øystein|år=1991|tittel=Solkors og solidaritet. Høyreautoritær samfunnstenkning i Norge ca. 1930–1945|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|side=73 og 81|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100404080}}</ref>

== Familie og yrke ==
Han var sønn av skipsreder Gjert Edvard Bonde (1835–1896) og hustru Julie Bernhardine Hauff (1848–1927).<ref name="polsys" />

Etter [[examen artium|artium]] ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]] i 1903 hadde han sine ingeniørstudier ved [[Oslo ingeniørhøgskole|Kristiania tekniske skole]] og [[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich]]. Han foretok også studiereiser til Sverige, Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia.<ref name="polsys">{{PolSys|10365}}</ref>

Bonde var bygningskonduktør i 1906 og anleggsingeniør ved kraftanlegget [[Vemork]] ved [[Rjukan]] fra 1907 til 1916. Fra 1916 var han selvstendig næringsdrivende som teknisk konsulent med bosted på [[Voss]] og kontor i Bergen, og hadde utarbeidelse av reguleringsplaner for herredsbyer på landet som sin spesialitet. Han flyttet etter hvert til Bergen. Han var også ansatt i [[Statens veivesen]], i vitenskapelig arbeid og ved et arkitektkontor i ett år. han var en flittig skribent i ''[[Teknisk Ukeblad]]''.<ref name="polsys" /><ref name="studentene">{{Kilde bok|forfatter=Berner, Jørgen H. og Aalheim, Trygve|tittel=Studentene fra 1903. Biografiske oplysninger samlet til 50-års-jubileet 1953|utgivelsessted=Oslo|side=32|år=1953|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016051948033}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Jæger, Herman, Gjerløw, Jens Olaf og Lyche, Kai|år=1928|tittel=Studentene fra 1903. Oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1928|utgivelsessted=Oslo|side=45|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101206029}}</ref>

Han giftet seg i 1918 med Julie Cecilie [[Hopstock (slekt)|Hopstock]] fra [[Vik|Vik i Sogn]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000633319|tittel=Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1906–1921 (1301M1)|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=24. september 2019}}</ref> Han ble enkemann i 1951, og giftet seg på nytt i 1952 med Agda Gohde.<ref name="studentene" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002736945|tittel=Vigselsbok (borgerlig) for Bergen byfogd 1952–1952|utgiver=Digitalarkivet|besøksdato=24. september 2019|arkiv-dato=2019-09-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190924151356/https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002736945|url-status=død}}</ref>

== Politisk arbeid ==
Bonde var medlem av [[Samfundspartiet]]s landsstyre fra 1933 til 1953.<ref name="polsys" /><ref name="studentene" /> Partiet var sentrert rundt forfatteren [[Bertram Dybwad Brochmann]]. Bonde beskrev i 1936 partiet som «et oplysningsparti og et radikalt, konservativt fremskrittsparti».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bonde, Gjert E.|år=1936|tittel=Nyorientering. En oversikt over Samfundspartiets ideologi og retningslinjer|side=90|utgivelsessted=Bergen|forlag=Det Frie Samfunds Forlag|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071706069}}</ref> Bonde var partiets 1. vararepresentant til [[Stortinget]] fra Bergen i perioden 1934–1936, etter at Brochmann ble sensasjonelt innvalgt.<ref name="polsys" /> I 1934 var Bonde innkalt som vararepresentant, og ble den eneste representanten som stemte imot steriliseringsloven av 1934, som gav adgang til å [[tvangssterilisere]] sinnssyke og personer med «særlig mangelfullt utviklede sjelsevner», så vel som [[tatere]]. I [[Odelstinget|odelstingsdebatten]] uttalte han: «Jeg finner at dette forslaget som i dag er lagt frem for Odelstinget, er et av de farligste lovforslag som overhodet har sett dagens lys i landet.»<ref>{{Kilde bok|tittel=Sterilisering av tatere 1934-1977 : en historisk undersøkelse av lov og praksis|forfatter=Haave, Per|utgivelsesår=2000|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norges forskningsråd|isbn=82-12-01446-0}}</ref>

Bonde fungerte også som bestyrer i Det Frie Samfunds Forlag, som Brochmann grunnla, fra opprettelsen i 1929 og redaktør i den tilknyttede avisen ''[[Samfundsliv]]'' fra 1933 til 1939.<ref name="studentene" /> Som redaktør ble han i 1938 tiltalt for en artikkel som han mente skulle verne om grunnloven og forsvare melkebøndene i [[Fana]] mot politiets opptreden. Han ble idømt 300 kroner eller 21 dagers fengsel samt saksomkostninger.<ref name="polsys" /> Han var redaktør i ''Det Nye Samfund'' 1958–1959 og ''Det Nye Samfundsliv'' 1959–1963.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Høeg, Tom Arbo|år=1974|tittel=Norske aviser 1763–1969. Registerbind|utgiver=Universitetsbiblioteket i Oslo|side=123|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011424003}}</ref> Bonde utgav også flere bøker og artikler, deriblant en grundig redegjørelse for Brochmann og Samfundspartiets økonomiske politikk like før sin død.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bonde, Gjert Edvard}}
[[Kategori:Vararepresentanter til Stortinget]]
[[Kategori:Norske bygningsingeniører]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Personer fra Tønsberg kommune]]