Redigerer Gjermundbu

[[Fil:Gjermundbu helmet - cropped.jpg|thumb|«[[Gjermundbuhjelmen]]» dateres gjerne til siste halvdel av 900-tallet]]
'''Gjermbu''' ([[gnr]]. 105),<ref name="SSR 660018"/> også skrevet '''Gjermundbo''',<ref name="SSR 660018"/> '''Jermunsbo''',<ref name="SSR 660018"/> og '''Gjermundbu''' (trolig av [[norrøn]]t ''Geirmarabú'', via ''Gjermbu'' til ''Gjermundbo/bu''),<ref name="SSR 660018"/> er en tidligere [[gård|storgård]] i [[Haugsbygd]] på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]].<ref name="Rygh (1909)"/> Gården lå i gamle [[Norderhov|Norderhov herredskommune]], som ble en del av den nye storkommunen [[Ringerike]] fra [[1. januar]] [[1964]]. Gården ligger strategisk til, på en høyde i lett skrånende terreng, like øst for [[Smeden]] og like sør for [[Bølgen (Ringerike)|Bølgen]], med fri utsikt til store deler av Ringerike.

Navnet på gården kan ha sammenheng med mannsnavnet ''Geirmarr'' (en tidligere form av ''Geirmundr''), noe som kan forklare at navnet ''Gjermbu'' også har vært benyttet. I dag kalles gården ''Gjermundbo/bu'' og skrivemåten for slektsnavnet som følger av gården er ''Gjermundbo''.<ref name="Rygh (1909)"/>

Det er vanskelig å anslå hvor gammel denne gården er, men den strategiske og sentrale beliggenheten i bygda gjør at man lett kan tenke seg at den må være blant de eldste gårdene i dette området. I gamle [[diplom]]er nevnes den første gang som ''Gremelbo'' i [[Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede|NRJ]]. IV 147 i [[1528]], og deretter med ulike skrivemåter i [[1542]] (''Germalebool'' og ''Giermellebaa''), [[1557]] (''Giermebo''), [[1578]] (''Giernildboe''), [[1592]] (''Giermindbo''), [[1604]] (''Giermallebo'' og ''Giermundboe''), [[1617]], [[1657]] (''Jerrenbou'') og [[1723]] (''Giermundboe'' med tre [[oppsitter]]e).<ref name="Rygh (1909)"/>

På [[1600-tallet]] tilhørte gården Vangsbygdens [[fullgård]]er og hadde ei [[landskyld]] på hele 4 [[skippund tunge]], noe som gården til den størst i  [[Haugsbygd|Vangsfjerdingen]]  på den tiden. Når den allikevel ikke nevnes i tidligere i skriftlige kilder, så kan dette ha sammenheng med at dokumentene har gått tapt. I 1733 eier [[Christiania lagstol]] ett skippund og var [[bygsel]]rådig over hele gårdsbruket. Av de øvrige 3 skippundene tilhørte 10 [[lispund]] kongen, 5 lispund [[Frederik Ferdinand Hausmann|generalløytnant Hausmanns]] arvinger, mens 15 lispund var benefisert [[Aker prestegjeld|Akers prestebord]] og de resterende 20 lispundene [[oppsitter]]ne.<ref name="Lagesen (1930)"/>

== Kulturminner ==
I [[1943]], midt under [[andre verdenskrig]], oppdaget [[bonde]]sønnen ''Gunnar Gjermundbo'' ved en tilfeldighet en større [[gravhaug]] på gården. Senere skulle det vise seg at det var to gravhauger. Den store gravhaugen inneholdt mange gjenstander, blant annet våpen i form av to sverd og en stor våpenkniv, to økser, to spyd, fire skjold og en bunt piler, hjelm og brynjevev, stigbøyler og sporer, spillebrikker og terninger, utstyr til minst fem hester og til én eller to sleder, flere kister og skrin, samt diverse redskaper. Hjelmen og ringbrynjen er unike, men flere av de bevarte gjenstandene er usedvanlig forseggjorte, som praktsverdet og den ene spydspissen. [[Gjermundbufunnet]] er trolig, hva kvaliteten på gravutstyret angår, den rikeste mannsgraven fra [[vikingtiden]] i [[Norge]] – bare «overgått» av skipsgravene fra [[Vestfold]], [[Karmøy]] og [[Nordfjord]].<ref name="Stylegar (2021)"/>

På gårdstunet finnes fortsatt en stor rund gravhaug, som er kringsatt av stein og trolig mye eldre, som ikke er utforsket. Ved Bølgen finnes dessuten flere gravhauger. Gjermundbufunnet og gravhaugene har bidratt til tanken om at det fantes et betydelig [[høvding]]sete i dette området tidligere, men om det var på Gjermundbu eller Bølgen er uvisst. Kan hende har det vært begge steder. En teori har gått ut på at det var en av [[Harald Hårfagre]]s sønner som ble hauglagt på Gjermundbu, men dette lar seg verken bevise eller sannsynliggjøre. Nye tanker er at mannsgraven er etter en [[væring]] med en betydelig posisjon som har vært i [[østerled]].<ref name="Stylegar (2021)"/> Funnet var imidlertid av en slik karakter at man trygt kan hevde at det må har vært en svært betydningsfull mann som lå i graven.

== Se også ==
* [[Gjermundbufunnet]]
* [[Bølgen (Ringerike)|Bølgen]]
* [[Liste over gårder i Ringerike]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Lagesen (1930)">A. Lagesen (1930) [https://www.nb.no/items/b0732d766b0aa1bb48064926a6118f02?page=79&searchText=Gjermundbo Ringerikske Slekter II – Slekter fra Haug, anneks til Norderhov]. Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1930, s. 69–79.</ref>

<ref name="Rygh (1909)">Oluf Rygh (1909) ''[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011512004?searchText=Gjermbu&page=61 Bind V: Buskeruds Amt i Norske Gaardnavne].'' s. 43–44. Nasjonalbiblioteket. Besøkt 2022-07-22</ref>

<ref name="SSR 660018">[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/660018 Gjermbu]. Sentralt stadnamnregister (SSR) nr. 660018. ''Kartverket''. Besøkt 2024-03-26</ref>

<ref name="Stylegar (2021)">Frans-Arne H. Stylegar (2021) ''[https://forskersonen.no/arkeologi-meninger-populaervitenskap/nytt-lys-pa-gjermundbu-funnet-var-vikingen-pa-ringerike-en-ledende-kriger-i-kiev/1948154 Nytt lys på Gjermundbu-funnet: Var vikingen på Ringerike en ledende kriger i Kiev?]'' Forskersonen.no, 09. desember 2021. Besøkt 2022-07-22</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Kulturminne|3886|3886 Gjermbu, Gravminne}}
* {{Kulturminne|3888|3888 Gjermbu, Gravfelt}}
* {{Kulturminne|13678|13678 Gjermbu, Gravminne}}
* {{Kulturminne|33266|33266 Gjermbu, Fangstlokalitet}}
* {{Kulturminne|23013|23013 Nordigarden, Gravminne}}
* {{Kulturminne|3884|3884 Nordigarden, Gravminne}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Ringerike]]
[[Kategori:Norderhovs geografi]]