Redigerer Gjerde

[[Fil:Steingjerde Sotre (sauegjerde).JPG|thumb|Steingjerde på Sotra]]
''Om etternavnet Gjerde, se [[Gjerde (navn)]]''.

'''Gjerde''' betegner et fysisk skille mellom to områder.

Gjerdet ble fra gammelt laget av de materialer som var tilgjengelige i tilstrekkelig mengde. Vi ser [[steingjerde]]r langs kysten fra ytre [[Oslofjord]] til grense [[Jakobselv]]. Skogrike områder holdt seg med [[skigard]]er.

== Original bruk ==
Gjerder er tradisjonelt blitt brukt til å holde [[husdyr]] på plass. Det er to ulike prinsipper for bruk av gjerde. Enten gjerdes det man skal beskytte inn, eller dyrene gjerdes inne til et avgrenset [[beiteområde]]. Det første prinsippet ble brukt til slutten av [[1900-tallet]], mens inngjerding av dyr er blitt dominerende i vår tid.

På innmarka eller bøen dyrket bonden korn, poteter, grønnsaker og vinterfôr. Om sommeren måtte derfor husdyra holdes borte fra innmarka. Utmarka var beiteområde. Slik har jordbruksarealene vært benyttet inntil 1900-tallet da beitemark på innmarka er blitt mer vanlig.

Ulike husdyr krever ulike typer gjerder. [[Storfe]] sperres lettere enn småfe.

Eiendomsstrukturene var et annet avgjørende forhold i forbindelse med gjerding. Dersom det ikke er gjerde mellom de ulike jordbrukseiendommene, er det mest praktisk med felles beiting. Det fordrer at alle bøndene på gården driver på samme måte. Man hadde da faste datoer for når det skulle beites slik og slik. De fleste steder i Norge var [[utmarka]] et felles beiteareal, og en behøvde da ikke gjerde inn sine teiger. Det viktigste gjerdet blir da gjerdet mellom innmarka og utmarka. ''Bøgarden'' (gjerdet rundt bøen, eller innmarka) ble den kalt i Hordaland.

Dersom der var behov for å gjerde inn blomsterhagen, laget man seg ofte et [[stakitt]]gjerde med utskårne gjerdesprosser.

Siden 1970 ble det etablert flere gjerdefabrikker som produserte flettverk og netting. Flettverk ble produsert i flere trådtykkelser og maskevidder. Flettverkstråden er bygget opp med en kjerne av en spesielle trådkvalitet som er varmforsinket. Bruken av flettverk i den senere tid eksplodert og brukes i dag til alle formål som innhegning av lager områder, havner, jernbane, flyplasser, natur og jordbruk, industri. Flettverk fås i to utførelser; plastbelagt og tykk galvanisert. Tykkgalvanisert er grå flettverk for norske forhold som tåler harde påkjenninger, plastbelagt flettverk er mer stilrent i grønn farge og tåler vær og vind. Flettverk har oftest en garanti og levetid på opptil 20 år og er ofte den riktige investeringen ved inngjerding. Det finnes også mange andre typer gjerder som for eksempel byggegjerder eller mobilgjerder. Mobilgjerder er flyttbare byggerammer som settes oppi plastklosser/-fundament for å hindre uvedkommende på byggeplasser eller midlertidig stengte områder. Mobilgjerdene lenkes sammen med enkle festeanordninger enten ved sikkerhetsklammer som kun åpnes med spesialverktøy eller skrue som holder sammen øyekobling. Mobilgjerder fås i flere høyder og varianter. Mest brukt i byggebransjen er mobilgjerder med tverrstag på midten som tåler harde påkjenninger og varer lenge.

== Utvikling av bruken ==
Da [[gjerdenetting]] kom i handelen, ble [[kyllingnetting]] og [[hønsenetting]] raskt tatt i bruk for å beskytte [[fjærkre]]et mot små [[rovpattedyr]] som for eksempel [[rødrev]]. De øvrige dyra ble kontrollert av en noe mer grovmasket nettype. Man har etterhvert faset ut en del av denne typen gjerder ved å bruke et strømførende bånd i stedet ([[elektrisk gjerde]]).

Mer solide nettingtyper kom i bruk rundt formål som trengte særlig beskyttelse. Farlige områder har fått [[sikkerhetsgjerde]]r, fengsler har fått både [[Murverk|murer]], [[nettinggjerde]]r og [[piggtrådgjerde]]. [[Flyplass]]ene på [[Vestlandet]] har fått 5 meter høye nettinggjerder for å holde [[hjort]]en ute.

Den siste trenden tilsier en stadig større etterspørsel av såkalte element- eller panelgjerder. Dette er en type gjerde som er sveisede gitter, elementer eller seksjoner med ulike mønster for å oppfylle stadig strengere sikkerhetskrav. Slike gjerder blir blant annet brukt til såkalt ISPS-sikring også under navnet "terrorgjerder". I Sverige ble denne type gjerde påbudt ved lov etter flere alvorlige ulykker hvor barn kom i kontakt med høyspentkabler. Panelgjerder har eksistert lenge på det internasjonale markedet, og er i dag påbudt på flere store flyplasser, havner, jernbane strekninger samt ved olje og gass anlegg, kraftverk, ambassader og utsatt infrastruktur. Panelgjerder kan ikke klippes opp med klypetang som ordinære flettverk og nettinggjerder, gjerdet kan kun forseres ved bruk av vinkelsliper, men en skal bråke lenge for å i det hele tatt lage en liten revne i gjerdet. Sjansen for å bli oppdaget er med andre ord meget stor. Panelgjerder er dessuten vedlikeholdsfrie og kommer i flere farger og utgaver, noen mer dekorative enn andre og noen med minimale maskestørrelser som forhindrer klatring, vandalisme eller besøk av uvedkommende. Panelgjerder kan også utstyres med en rekke tilbehør for å opprettholde et høyt sikkerhetsnivå. Det kan blant annet påmonteres ledningssensorer som oppdager et eventuelt anslag. Sensoren varsler vaktbetjening om nøyaktig posisjon og hva som skjer på det aktuelle området. Det kan også påmonteres strømførende vaier i toppen av gjerde kombinert med såkalt "sharp wire" som er en piggtråd som minner om barberblader.

For å optimalisere områdesikring og adgangskontroll kombineres ofte slike gjerdesystemer med rotasjonsgrinder som betjenes med kort. Automatiske bommer blir koblet opp mot porter, bommene regulerer trafikk på dagtid, og når arbeidsdagen er over går porten igjen på oppgitt tidspunkt. Nedsenkbare pullerter, blokker og "haitenner" benyttes foran ambassader og tellesentraler – disse kan stoppe tunge lastebiler i høy fart.

== Ulvegjerde ==
Ulvegjerde eller skrubbegjerde var i bruk helt til ca. [[1870 tallet]]. Gjerdet var ca. 1,5 m høgt. Man jaget sauene inn i innhegningen slik at ulven ikke skulle ta sauene.

== Se også ==
* [[Stakitt]]
* [[Steingjerde]]
* [[Skigard]]
* [[Grind]], [[port]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gjerder| ]]
[[Kategori:Arkitektoniske former]]
[[Kategori:Områdesikring]]