Redigerer Gjendine Slålien

{{Infoboks musiker
| navn = Kaia Gjendine Slålien
| bilde = (Gjendine Slålien portrait) (4007735069).jpg
| bilde_tekst = Portrett av Gjendine Slålien
| født = {{Fødselsdato|1871|07|15}}
| fsted = [[Lom]] i [[Oppland]]
| død = {{Dødsdato og alder|1972|05|13|1871|07|15}}
| dsted = [[Lom]] i [[Oppland]]
| ektefelle = Halvor Slålien
| beskjeftigelse = Bondekone, seterjente, folkesanger
}}
'''Kaia Gjendine Slålien''' (født [[15. juli]] [[1871]], død [[13. mai]] [[1972]]) var ei norsk [[seter]]jente som ga [[Edvard Grieg]] impulser fra [[norsk folkemusikk]]. Hun ble født på [[Gjendebu]] ved [[Gjende]], som hun fikk navn etter.

== Født ved Gjende ==
Foreldrene var Anne Syversdatter og Erik Hansen Slålien, det første bestyrerparet på Gjendebu. 30. mai 1871 dro ekteparet over fjellet fra Slålien-bygda øverst i [[Bøverdalen]] til [[seter]]en ved Gjende. Erik måtte straks hjem igjen, siden eldstedatteren var alene på gården med en blind bestefar. Anne hadde følge av barna Hans, Magnhild og Sevald, og av sin mor Kirsti Sagen fra Sogn, som var i 60-årene og skulle avlaste datteren som var syv måneder på vei med sitt femte barn.<ref>[[Arvid Møller]]: ''Gjendine'' (s. 11-12), J.W. Cappelens forlag, Oslo 1976, ISBN 82-02-03560-0</ref>

Turen viste seg strabasiøs for den gravide kvinnen. Utpå kvelden skjønte hun at fødselen var i gang. Hennes mor ble da så skremt at hun sprang og gjemte seg under en heller. Anne fødte alene kl. 4 om natten og måtte straks stå opp, siden det regnet gjennom torvtaket. Hun fant et trau som hun boret to hull i og trakk et snøre gjennom. Så slo hun spiker i taket og hengte opp trauet under lekkasjen. Men snart måtte hun opp igjen, siden trauet var fullt av vann og ramlet ned på mor og barn i sengen. Anne la barnet på en krakk under et bord, det eneste tørre stedet. Kl. 6 ble dyrene urolige. Det fantes ikke [[fjøs]], så Anne måtte ut og melke 60 [[geit]]er og seks kyr. Deretter silte hun melken, og dyrene fikk [[koksalt|salt]]. Nå våknet de tre barna, gjennomvåte de også. Først kl. 8 fikk barselkonen legge seg nedpå og sove, og kl. 12 stod hun opp og ropte på sin mor at det var trygt å komme ned. Den nyfødte, som var født 7 uker for tidlig, veide ikke mer enn 7 merker (ca. 1750 g).<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 13)</ref>

Gjendine ble døpt av presten i [[Lom]], [[Honoratus Halling]], som var på fjelltur og kom til Gjendebu en uke etter fødselen. Navnet Gjendine var hans forslag, og [[dåp]]en foregikk i Gjendevatnet for at Gjendine ifølge Halling skulle bli «en ekte fjellets pike».<ref>[https://www.nrk.no/innlandet/en-ekte-fjellets-pike-1.6473609] Audun Kristiansen: «En ekte fjellets pike», [[NRK]] 10. februar 2009</ref> Følget hans, advokat H.C. Christensen, student Bomhoff og statsråd [[Peter Birch-Reichenwald]], ble hennes [[fadder]]e.

Gjendine vokste opp med lokal [[folketro]], som at [[gulsott]] – som var utbredt – ble helbredet om man spiste ni slags mat fra samme konen eller spiste en brødskive med [[lus]] på. Faren hennes hadde gjort det to ganger og blitt frisk. Første gangen var han bare fem år og gråt sårt. Men hjalp ikke dette, ble gulsotten til «mårsott», og da stod det om livet. Bare [[mår]]kjøtt hjalp da.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 129)</ref> Tannverk var en plage, og da ønsket de at Vis-Knut hadde vært der, men han døde da Gjendine var liten. Vis-Knut var kjent som tankeleser, kunne angivelig finne vann og dyr som hadde gått seg bort og helbrede sykdommer og tannverk.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 112)</ref>

Som budeie på Gjendebu mente hun å ha sett [[hulder]] noen ganger. Like før [[sankthans]] en sommer så hun to små [[nisse]]r med røde [[topplue]]r i uren ovenfor steinbuen, men de forsvant straks de oppdaget henne. Noen frykt hadde hun ikke for det hun kalte «de [[underjordiske]]».<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 128)</ref>

På Slålien fikk Gjendine og moren en dag besøk av en advokat Christensen og [[Emanuel Mohn]]. Gjendine ble sendt ut for å plukke [[jordbærslekta|jordbær]], men ble angrepet av gårdens hane. Mohn løp til og løftet henne opp, men da fløy hanen opp på hodet hans, klorte og sparket. Han måtte til slutt reddes av Gjendines mor, for Christensen stod tvekroket av latter.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 19)</ref>

== Møte med Grieg ==
Sommeren 1891 var Edvard Grieg på fjelltur sammen med [[Frants Beyer]] og den nederlandske komponisten [[Julius Röntgen]]. Skogadalsbøen ble den gang bestyrt av Tollef og Brit Holmestad. Hun hadde nylig fått barn, så den yngre søsteren Gjendine var kommet for å hjelpe til som seterjente.<ref>Arvid Møller: ''Høvding Herman'' (s. 30), Aschehoug Forlag, Oslo 1980, ISBN 82-03-10394-4</ref> Hun tok Grieg for å være skuespiller, siden han fant på så mye rart. Mens hun melket kyrne, krøp han rett som det var på alle fire og skremte buskapen. Han moret seg stort, og Gjendine lo slik at hun ikke fikk til å synge når han kom for å skrive ned sangene hennes. Det ble til at Grieg stilte seg utenfor fjøsdøren mens hun sang. Først etter Griegs død i 1907 skjønte hun at han var komponist. «Guddommelig er det, at hun tror jeg er skuespiller,» skrev han i et brev som eldre mann. «Igrunnen er det meg en skuffelse.»<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 71-72)</ref>

Mens hun passet søsterens spebarn, samtidig som hun stelte kyrne, sang hun en vuggesang. Grieg ble begeistret for den som ble ''Gjendines bådnlåt''. En gang forsøkte han å skrive notene med en kurygg som underlag, men det viste seg umulig, siden kyrne flyktet når han viste seg. Grieg tok en del medisiner for [[pleuritt]]en sin, og det luktet rart av pusten hans. Gjendine mente det var dette som skremte kveget.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 73)</ref>
[[Fil:Gjendesheim_Gjende_panorama.jpg|thumb|Gjende.]]
Da gjestene hadde gått fra Skogadalsbøen, hørte de Gjendine spille på [[bukkehorn]] til avskjed. På bukkehorn finnes bare de tre første toner av [[skala]]ens lille [[ters]]. Men med de tre tonene klarte Gjendine likevel å frembringe rene [[melodi]]er. I Griegs ''Hjemve'' (opus 57) gjenfinnes det samme motivet over tre toner.<ref>Arvid Møller: ''Høvding Herman'' (s. 31)</ref>

I 1894 senere kom Grieg, Beyer og Röntgen tilbake til Skogadalsbøen, og på ny måtte Gjendine synge for dem. Röntgen, som var blitt enkemann ett år tidligere og stod tilbake med to små sønner, var så betatt av Gjendine at han fridde og ville ta henne med til Nederland, men hun avslo, til tross for at hun var fristet. «E' trur det bli' som å rykkje ein blome upp me' rota,» svarte hun.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 32-33)</ref>
[[File:Queen_Wilhelmina_&_Juliana.jpg|thumb|Den nederlandske [[Wilhelmina av Nederland|dronning Wilhelmina]] med datteren [[Juliana av Nederland|Juliana]] som hun tok med i den norske fjellheimen.]]
Sommeren etter kom Röntgen tilbake. Da hadde han giftet seg med en hollandsk kvinne, Abrahamine, og hun og Gjendine ble gode venner og brevvekslet i 30 år innimellom sommerbesøkene. Ekteparet Röntgen tilbød å ta Gjendine med til [[Amsterdam]] og betale for timer hos en av de fremste sanglærerne i Nederland. Dette takket hun likevel nei til.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 34-35)</ref>

== Liv i fjellheimen ==
Tidlig på 1900-tallet kom den hollandske [[Wilhelmina av Nederland|dronning Vilhelmina]] flere ganger på besøk til Jotunheimen sammen med datteren sin. Gjendine takket da ja til å følge dem som en slags [[hoffdame]] på fjellturene.<ref>[https://besseggen.net/informasjon/historisk-info/ Dronning Wilhelminas besøk]</ref> Wilhelmina var glad i å gå og ønsket å se mest mulig av fjellheimen. Datteren, den senere [[Juliana av Nederland|dronning Juliana]], var grei å ha med å gjøre og ble med på den ene fjelltoppen etter den andre. Om Juliana sa Gjendine at hun «ble en grei ung dame, like hyggelig, men ikke så myndig, som mor si.»<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 46)</ref>

Sønnen til [[Oscar II]] kom også forbi en gang, han var svært høy og stanget hodet opp i døren da han steg inn i steinbuen. Han falt om, og Gjendine visste ikke annen råd enn å tømme vann over prinsen. Han våknet og lurte på hvor han var, men da han kviknet til, var han i godt humør og kjøpte også et par [[strømpebånd|hosebånd]] for fem svenske kroner.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 58)</ref>

Gjendine giftet seg med Halvor Olsen Slålien (1874 – 1957), som også kom fra Slålien-grenda. De slo seg ned på slektsgården i hjembygda og måtte både bygge hus og bryte land. De vanskeligste årene kom like etter 1900, da datteren Tora var 3 – 4 år. Mer enn en gang måtte de spise [[barkebrød]] gjennom vinteren.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 101)</ref> De hadde 3 – 4 kyr, men måtte hente vann i elven omkring femti meter unna. Det var mye strev bare for å greie seg. Selv når Gjendine gikk ute med kyrne, hadde hun en trådsnelle festet til kjolen, slik at hun kunne slå [[nupereller]] mens hun gikk.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 141)</ref>

Da Tora ble født, var Halvor stasjonert på [[Jørstadmoen]]. Uken etterpå fikk han fri for å se sin førstefødte. Han tok toget til [[Otta]] og gikk de syv milene derfra og hjem til barseldram. Noen år senere var Gjendine gravid igjen, men syv måneder på vei skulle hun skylle klær i elven og skled på en issvull. Om natten fikk hun vondt og ble forløst med dødfødte [[tvilling]]jenter. Tora var tretten år før lillesøsteren Alma ble født.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 143)</ref>

Komponisten [[Sparre Olsen]] fikk også Gjendine til å synge for seg, og sangene brukte han som elementer i sine egne komposisjoner. Sparre Olsen besøkte Gjendine og Halvor sommeren 1933, og hun sang den en folkevisen etter den andre. Sparre Olsen skulle rekke rutebussen nedover, og idet den kjørte, kom Gjendine på et par bånsuller til. Disse skrev hun ned i en fart på et stykke papir ved kjøkkenbordet, og sendte det med melkebilen nedover dalen, slik at Olsen fikk [[tekst]]ene samme kveld.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 48)</ref>

Også Julius Röntgen mintes Gjendines sang i sitt opus 36 for [[orkester]] med tittelen ''[[Ballade]] über eine Norwegische Volksmelodie. Inspiriert von Gjendine Slaalien''.<ref>https://nbl.snl.no/Gjendine_Sl%C3%A5lien</ref>

Et halvt år før sin død i 1907 kom Grieg på besøk til Slålien igjen, i lag med Beyer og Röntgen. Grieg foreslo da å bekoste en liten hytte ved Gjendevannet, slik at Gjendine og Halvor hadde fjellhytte midtsommers. Gjendine savnet en seter og syntes dette var et flott tilbud, men Halvor som var litt sjalu på Grieg, sa blankt nei og dro i stedet frem [[trekkspill]]et. Han spilte ofte til dans og la i vei med en [[masurka]]. Grieg og Beyer orket ikke slik musikk, Grieg holdt seg for ørene og ropte «Oksebrøl, oksebrøl!» Halvor ble fornærmet og etterlot Gjendine med gjestene.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 130-31)</ref>

== Alderdom ==
I 1961 ble Gjendine innbudt som hedersgjest ved åpningen av [[Festspillene i Bergen]], og på [[Edvard Grieg Museum Troldhaugen|Troldhaugen]] fikk hun hilse på [[Olav V|kong Olav]] som hun husket fra han var liten gutt, og [[Muhammed Reza Pahlavi|sjahen av Persia]]. Som eldre mente hun likevel at hun ikke fikk til kulokken lenger. I stedet snudde kyrne baken til og løp.<ref>[https://www.nrk.no/innlandet/en-ekte-fjellets-pike-1.6473609] Audun Kristiansen: «En ekte fjellets pike», NRK 10. februar 2009</ref>

På Gjendebu kan man fremdeles se Gjendine-bua, med ei utstilling om Gjendines liv.<ref>[https://ut.no/sted/144019/gjendinebua Gjendine-bua]</ref>

Gjendine Slålien ble gravlagt ved [[Bøverdalen kirke]].<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= | utgivelsesår= 2014 | tittel= Bøverdal kyrkje 150 år 1864–2014 | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= Lom kyrkjelege råd | side= | isbn= 978-82-30327074 | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019080807104}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''Jotunheimens døtre'', Arvid Møller, Oslo 2001, ISBN 82-516-1860-6
* ''Gjendine'', Arvid Møller, Oslo 1976, ISBN 82-02-03559-7
* [https://web.archive.org/web/20110718223420/http://www.gjendebu.com/gjendebu_no/4_1_gjendine_2.php Gjendine forteller selv om starten på livet sitt, i DNTs skrift fra 1951]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Slålien, Gjendine}}
[[Kategori:Norske folkemusikere]]
[[Kategori:Personer fra Lom kommune]]
[[Kategori:Norske bønder]]
[[Kategori:Fødsler i 1871]]
[[Kategori:Dødsfall i 1972]]
[[Kategori:Norske hundreåringer]]