Redigerer Gjøkveps

{{taksopprydning}}
[[Fil: Parasitic Yellowjacket (15025342930).jpg |thumb|'''Gjøkveps'''. [[Enggjøkveps]], ''Dolichovespula adulterina'', parasitterer samfunnet til [[norsk veps]] og [[engveps]] (saksisk veps).]]
'''Gjøkveps''' er [[stikkeveps]] som ikke bygger egne bol eller har egne arbeidere, men hvor hunnene trenger inn i andre vepsebol og forsøker å drepe eller jage vekk bolets dronning for så å overta som bolets førstedame. Den kan også undertrykke arbeiderne i bolet. Gjøkvepsene har flere fordeler i nærkamp. De har gjerne bredere hode og kraftigere kjever, og forbena er godt egnet til å gripe og holde fast motstanderen. I tillegg er de gjerne – som en ordinær vepsedronning – betydelig større enn arbeiderne.

==Levevis==
Som ordinære vepsedronninger overvintrer gjøkvepshunnen. Hun invaderer gjerne vertens bol tidlig i sesongen, men etter at bolets første kull arbeidere er klekket. Hun begynner nå å legge egg. Den døde dronningens arbeidere steller disse eggene – og senere inntrengerens larver – som om de var deres egne yngre søsken. Som vanlig hos sosiale stikkeveps fores gjøkvepsens larver med insekter og andre smådyr. Larvene forpupper seg som andre stikkeveps og blr til hanner og hunner. Disse forlater bolet og parer seg. Når den døde eller avsatte dronningens arbeidere selv dør (de sosiale stikkevepsenes arbeidere lever gjerne 5–6 uker som voksne), går bolet i oppløsning, og gjøkvepsdronningen dør. Også de nye hannene dør kort etter paring. Hunnene overvintrer. Gjøkvepsene opptrer som sosiale parasitter på nærstående arter av stikkeveps. De må vente til de første arbeiderne har begynt å klekke. I Norge skjer dette vanligvis i begynnelsen av juli.

==Taksonomi==
Gjøkvepsene tilhører underfamilien Vespinae, men tilsvarende atferd finnes hos bl.a. stikkeveps i underfamilien Polistinae.

Vi kjenner tre arter, som alle er funnet i Norge. De tilhører slektene ''Vespula'' (én art) og ''Dolichovespula'' (to arter). De to slektene omfatter tilsammen 43 arter ifølge noen forskere<ref name="Carpenter & Perrera 2006, s. 2">Carpenter & Perrera 2006, s. 2</ref>. Hver art gjøkveps er tilknyttet én vertsart, eller flere nærstående arter. Både for gjøkveps og lignende sosiale parasitter hos andre sosiale insekter har det vært antatt at parasittenes verter er parasittenes nærmeste slektninger (Emerys regel)<ref>Wilson 1974, s. 382</ref>. [[Taksonomi]]ske studier (slektskapsforskning) tyder på at parasitt og vert er nære slektninger, men at verten ikke nødvendigvis er parasittens nærmeste slektning.

Vi kjenner følgende arter av gjøkveps:
*[[Rødgjøkveps]], ''Vespula austriacia'', som parasitterer samfunnet til [[rødveps]]en (''Vespula rufa'') og, i Nord-Amerika, dennes nære slektning ''V. arcadica''.
*[[Enggjøkveps]], ''Dolichovespula adulterina'', parasitterer samfunnet til [[norsk veps]] og [[engveps]].
*[[Skoggjøkveps]], ''Dolichovespula omissa'', parasitterer [[skogveps]]en (''D. sylvestris''). Den er funnet bare noen få ganger i Norge, på Østlandet og Vestlandet.
Gjøkvepsene i slektene ''Vespula'' og ''Dolichovespula'' er ikke i nær slekt, selv om de en stund ble slått sammen i slekten ''Paravespula''. Denne formen for sosialparasittisme har oppstått uavhengig av hverandre to ganger, nemlig hos rødgjøkvepsen og hos de to ''Dolichovespula''-artene<ref>Osoria m.fl. 2015, s. 1</ref>. Gjøkvepsene er derfor en [[difyletisk]] gruppe.

==Sosiale parasitter hos Polistinae==
Innen Polistinae kjennes over 20 arter (hvorav tre er funnet i Europa) hvor hunnene invaderer bolene til andre Polistinae-arter. De sosiale parasittene innen slekten ''Polistes'' regnes som en [[monofyletisk]] gruppe.<ref name="Carpenter & Perrera 2006, s. 2"/><ref name="Osoria m.fl. 2015, s. 5">Osoria m.fl. 2015, s. 5</ref> [[Rosettveps]]en (''P. biglumis''), den eneste innen underfamilien som er funnet i Norge, er blant dem som hjemsøkes av slike sosiale parasitter.
<br />&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp;Mens Vespinae-samfunn normalt har bare én dronning, som sørger for all egglegging, kan Polistinae-samfunnene ha flere eggleggende hunner, hvorav riktignok én førstedame som legger flest egg av alle. På samme vis kan en invaderende hunn leve i fredelig sameksistens med de eksisterende hunnene, men er avhengig av å kunne undetrykke eggleggingen hos disse ved hjelp av kjemisk kamuflasje for å kunne overta samfunnet.<ref name="Osoria m.fl. 2015, s. 5"/>

==Sosiale parasitter med egne arbeidere==
I tillegg til gjøkvepsene finnes stikkeveps som har egne arbeidere, men hvor hunnene av og til eller alltid invaderer andre vepsebol. Verten kan tilhøre samme art, eller en annen. I sistnevnte tilfelle forekommer således en periode hvor ett og samme samfunn har arbeidere av to arter. Et par eksempler på slike  «semi-gjøkveps»:
*''Vespula squamosa'', som finnes i Amerika fra New York til Guatemala, opptrer som usurpator hos andre ''Vespula''-arter. Lengst i sør, hvor de andre artene mangler, må den åpenbart klare seg selv.<ref>Carpenter & Perrera 2006, s. 3</ref> 
*Innen slekten ''Vespa'' ([[Geithams#Slekten Vespa|geithamser]]) kan dronningene av ''V.dybowskii'' trenge inn i bolet til ''V. crabro'' ([[geithams]]) eller ''V. simillima'' og forsøke å drepe dronningen, for så å overta som bolets førstedame. Ca. 1/3 av dronningene grunnlegger derimot sitt eget bol på vanlig vis. Arten er forholdsvis sjelden og er funnet i asiatisk Russland, Sør-Kina, Thailand, Japan og Korea.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hornissenschutz.de/vespa-dybowskii.htm|tittel=Vespa dybowskii|besøksdato=2024-03-07|verk=www.hornissenschutz.de}}</ref>

==Sosiale parasitter hos andre årevinger==
[[Gjøkhumler]] opptrer på lignende vis som gjøkvepsene, men med andre [[humler]] som verter.

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*Edward O. Wilson 1974: The Insect Societies. ISBN 0674454952; ISBN 978-0674454958
*Federico Lopez Osorio, Adrien Perrard, Kurt M. Pickett, James M. Carpenter & Ingi Agnarsson 2015: Phylogenetic tests reject Emery’s rule in the evolution of social parasitism in yellowjackets and hornets (Hymenoptera: Vespidae, Vespinae); http://rsos.royalsocietypublishing.org/content/royopensci/2/9/150159.full.pdf
*James M. Carpenter & Estelle P. Perera: Phylogenetic Relationships Among Yellowjackets and the Evolution of Social Parasitism (Hymenoptera: Vespidae, Vespinae); http://digitallibrary.amnh.org/bitstream/handle/2246/5782/N3507.pdf?sequence=1&isAllowed=y

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stikkvepser]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*