Redigerer Giuseppe Baini

{{infoboks biografi}}
[[File:Giuseppe Baini drawn by Rudolf Lehmann, 1842.png|thumb|Giuseppe Baini tegnet av Rudolf Lehmann, 1842]]
'''Giuseppe Baini''' (1775–1844) var en [[Italia|italiensk]] [[katolsk]] [[prest]], musikkhistoriker, musikkritiker og [[komponist]]. 
==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Giuseppr Baini var sønn av skredderen Antonio Baini og kona Caterina Nesi fra [[Siena]]. Han mistet sin mor i ung alder og ble utdannet i ''Casa degli Orfani''nær ''S. Maria i Aquiroin''.  Kanskje fikk han  fikk sin første instruksjon i komposisjon fra sin onkel, [[Lorenzo Baini]], men i alle fall senere fra [[Giuseppe Jannaconi]]. 
===Karriere===
I 1814 ble han dirigent for koret i det pavelige kapell der han allerede hadde begynt å synge i 1802 på grunn av sin vakre basstemme. Hans komposisjoner, hvorav ikke mange er publisert, viser bevis på en seriøs kirkestil. En av disse, et tidelt [[miserere]], komponert for [[Den stille uke]] i 1821, på oppdrag av [[pave Pius VII]], fikk en tilbakevendende plass i programmet under Den stille Uke i [[Det sixtinske kapell]].

Imidlertid var Baini mer en musikkritiker og musikkhistoriker enn en komponist, og hans arbeid fra 1828 om [[Giovanni Pierluigi da Palestrina|Palestrina]]s liv og musikk ''(Memorie storico-critiche della vita e delle opere di Giovanni Pierluigi da Palestrina)'' ble vurdert av Encyclopedia Britannica i 1911 å være «et av de beste verkene av sitt slag». Bainis mening at Palestrina ned ''[[Missa papae Marcelli]]'' skulle ha forhindret at konsilet forbød polyfoni, er nok ganske feilakti - konsiltet synes ikke å ha forberedt noee slikt forbud.

Palestrinas epitet «Il Principe della Musica» stammer fra Bainis biografi.

Bainis bok om Palestrina etablerte 1800-tallets heltedyrkelse av renessansemesteren for [[kontrapunkt]], og kalte også Palestrina for forsvareren av kirkemusikken mot det påståtte forbudet mot kontrapunkt utstedt av [[Tridentinerkonsilet]]. Moderne forskere tror ikke at denne påstanden var falsk – men likevel sterkt overdrevet. Palestrina var en av mange dyktige komponister på denne tiden, og [[Tridentinerkonsilet]]s innflytelse over komponister var mer begrenset enn først antatt. [[Den venetianske skole]] ignorerte for eksempel forbudet fullstendig, og andre komponister i Palestrinas sjanger, som [[Orlando di Lasso]], som virket i [[München]], sto helt fritt til å skrive som de ville. Til tross for sine mangler, var Bainis bok viktig og betydningsfull for å gjøre 1800-tallsmusikere og publikum oppmerksomme på renessansemusikk.

Fader Baini ble valgt 12. mai 1827 som utenlandsk medlem nr. 57 ved  [[Kungliga Musikaliska Akademien]].

Baini tilbrakte den siste delen av sitt liv i ekstrem tilbaketrukkethet.<ref>Giacobbe Baldassarre: ''Baini, Giuseppe.'' I: ''Grove Music Online.'' ([https://www.oxfordmusiconline.com/grovemusic/browse?pageSize=20&sort=titlesort&subSite=grovemusic&t_1=music_People%3A20&t_3=music_Eras%3A8 Tekstutdrag]) [[doi:10.1093/gmo/9781561592630.article.01807]].</ref> Han fikk et slag under et hosteanfall og døde den 21. mai 1844 i Roma. Han ble gravlagt på de paveligwe sangeres gravsted i ''[[Santa Maria in Vallicella]]''.

== Skrifter==
*''Dissertazione sopra i tuoni del canto gregoriano con l'aggiunta infine delle regole per gli istromenti ebdomadarj: scritta a maggior chiarezza per interrogazioni e risposte ad uso de' cappelani-cantori pontificj''
*''Regole circa il modo di cantare le Lezioni, le Lamentazioni ed i Capitoli, e di intuonare il canto gregoriano secondo lo stile osservato dai cappellani-cantori della Cappella pontificia: epilogate da uno de'cappellani suddetti l'anno 1806''
*''Breve notizia istorica e regole del contrappunto solito farsi da' Cantori pontificj nel cantare il canto gregoriano; e per incidenza, si tratta la questione se i cantori della Cappella giulia nella Basilica vaticana siano più antichi o almeno fosse immutuato il loro corpo per formare a parte li cappellani-cantori pontificj''
*''Mottetto a quatro cori del sig. maestro D. Marco Santucci premiato dall'Accademia Napoleone in Lucca, l'anno 1806'' (1807)
*''Difesa del solfeggiamento regolato dalla variazione de' tuoni, contro i partigiani delle mutazioni, del setticlave e dell'unica lettura'' (1808)
*''Dimostrazione della preminenza del solfeggio con dodici monosillabi, sopra tutti gli altri sistemi di solfeggio'' (1808)
*''L'artificio e le regole da osservarsi nel comporre tre sorte di canoni: 1° monotoni né quali la guida sia una sola parte; 2° monotoni né quali la guida sia in quattro parti; 3° sopra una sola riga'' (1808)
*''Controversia musicale fra Giuseppe Baini, cappello-cantore pontificio ed i sig. esaminatori della vener. Congregazione de'musici de S. Cecilia di Roma insorta per i pubblico concorso delli 2 maggio 1809, in cui fu rimesso a nuoo esame il giovinetto Giuseppe Giovannini, alunno nella vener. pia Chiesa degli orfani'' (1809)
*''Seconda Lettera … ai venerat. sig. Maestri esaminatori della Congregazione di S. Cecilia, sullo stesso soggetto''
*''Trattato della fuga sul canto fermo''
*''Risposta di Giuseppe Baini, cappellano-cantore pontificio all'opuscolo del sig. Maestro Giuseppe Rossi, impresso in Terni nel 1809, col titolo 'Alli intendenti di contropunto': opuscolo dove oltre la principal questione circa gli accordi da darsi alla scala, si dilucidano alcuni punti quanto interessanti altrettanto oscuri della scienza musica'' (1810)
*''Saggio sopra l'identità de' ritmi musicale e poetico'' (1820, Firenze)
*''Tentamen renovationis musicae harmonicae syllabico-rhythmicae, super cantu gregoriano, saeculo primo in ecclesia pervulgatae''
*''Memorie storico-critiche della vita e delle opere di Giovanni Pierluigi da Palestrina, cappellano-cantore, e quindi compositore della cappella pontificia, maestro di cappella delle basiliche Vaticana, Lateranense e Liberiana, detto il principe della musica'' (1828, Roma)
*''Disquisizione sopra le note di canto delle sei sequenze o ritmi di Pietro Abelardo detti "Pianti"''
*''Risposta ai dubbj proposti al sig. Maestro Basily dal Maestro [[Giuseppe Catrufo|Catrufo]] con lettera dei 29 septembre 1843, da Londra''
*''Intorno alla creazione di una scuola di musica nella pia casa di lavoro detta "Delle terme Diocleziame"''
==Litteratur==
*Della Corte, Andrea: ''La critica musicale e i critici'' (1961, [[Torino]])

==Referanser==
<references/>

{{STANDARDSORTERING:Baini, Giuseppe}}
[[Kategori:Fødsler i 1775]]
[[Kategori:Dødsfall i 1844]]
[[Kategori:Personer fra Roma]]
[[Kategori:Italienske katolske prester]]
[[Kategori:Kirkemusikere]]
[[Kategori:Italienske komponister]]
[[Kategori:Korledere]]
[[Kategori:Italienske sangere]]
[[Kategori:Musikkhistorikere]]
[[Kategori:Italienske historikere]]