Redigerer Giulio Romano

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Giulio Romano autoportrait.jpg|thumb|''Selvportrett'']]
[[File:Gigants.jpg|thumb|''Gigantenes fall'', ca 1527]]
[[File:Palazzo Te Mantova 1.jpg|thumb|''Palazzo Te'' i Mantova]]
'''Giulio Romano''', egentlig '''Giulio Pippi''' (født [[1499]]<ref>Fødeåret som oppgis av [[Giorgio Vasari]], skjønt det er mulig at han kan ha blitt født tre-fire år tidligere: G.Vasari, ''Le Vite...''</ref> i [[Roma]], død 1. november [[1546]] i [[Mantova]]) var en [[italia|italiensk]] maler og [[arkitekt]] i [[manierismen]]. Hans verker ble godt kjent utenfor Italia ved [[Marcantonio Raimondi]]s [[kopperstikk]] av dem. 

==Liv og virke==
===Maler i Roma===
Giulio Romano var elev av [[Rafael]], og nevnes første gang i skriflige kilder fra 1515. Han ble også ble påvirket av [[Michelangelo]] og [[Donato Bramante]]. 

Samarbeidet med Rafael ble særlig tett. Bildet ''Den hellige familie under eiketreet'', som nå henger i [[Museo del Prado]], ble utført av Giulio Romano etter skisser fra Rafael. Han assisterte Rafael med dekoreringen av ''[[Stanze di Raffaello]]'' og ''loggia''er i [[Vatikanpalasset]]. 

Giulio Romano utførte i 1517/18 sammen med [[Raffaellino del Colle]], [[Giovanni Francesco Penni|Gianfrancesco Penni]] (1488/1496–1528) og [[Giovanni da Udine]] dekorasjonene i  [[Villa Farnesina]] med bilder fra den greske fortelling om ''Amor og Psyche''.

Etter Rafaels død i 1520 overtok han hans verksted sammen med Penni; de to fullførte de gjenstående oppdragene, og Rafael-verkstedet fortsatte slik en tid å dominere den kunstneriske virksomhet i Roma. Først avsluttet de utmalingene i atriet i [[Villa Madama]], et prosjekt som  Rafael hadde påtatt seg og begynt med på oppdrag fra kardinal Giulio de' Medici, den senere pave [[Klemens VII]]. Deretter malte de på oppdrag av pave [[Leo X]] fresker for ''[[Sala di Constantino]]'' i Vatikanet. Giulios religilse tavlebilder fra perioden 1520 til 1524 eri sin formaloppbygging fortsatt orientet etter Rafael, wskjøbnt fargevalget og personenes fylde og de uvanlige motiver antyder en ny utvikling innen hans [[malerkunst]]. 

Giulio arbeidet også med motiver til veggtepper.

Fra 1520-årene stammer ''modi''ene, 16 erotiske tegninger, som Giulio Romano kanskje (kanskje ikke) var med på å tegne. De ble stukket i kobber av [[Marcantonio Raimondi]] så påført pornografiske vers (''sonetti lussoriosi'') av [[Pietro Aretino]]. Raimondi havnet i fengsel for disse stikkene, og boken ble oppført på [[Index librorum prohibitorum|Index]].

===Arkitekt i Roma===
Hans første oppdrag som arkitekt var å fullføre [[Villa Lante]] på [[Gianicolo]] i Roma, som var blitt påbegynt i 1518 av Rafael. Så fulgte oppdraget å bygge [[Palazzo Cicciaporti-Senni]], et bygg som allerede antyder Giulios spektakulære brudde med prinsippene for renessansens byggekunst. Han erstattet der optisk de bærende [[pilaster|pilastre]] med dekorative [[lisene]]r, og søylebasene hviler på brede gesimser som søylebasene tilsynes synker ned i.

Giulio Romano ble i Roma til 1524.

===Arkitekt i Mantova===
Deretter ble han kalt til hoffet til [[hertug]] [[Federico II Gonzaga]] i Mantova og gikk nesten helt over til å arbeide med [[arkitektur]]. Han var der direktør for vannvyggverker (som fontener) og til overintendant for byggverk. Han gav på få år byen en helt ny fremtoning. 

Mellom 1526 og 1534 stod Giulio for byggingen av hertugens palass, et lystslott kalt ''[[Palazzo del Tè]]''. Bygningen, som blir regnet som Giulios mesterverk, viser flere tydelige kjennetegn på motivene i den manieristiske arkitektur. Her er blant annet tetthengende [[triglyf]]er og kolonner som man reiste helt ubehandlet, som om de var kommet rett fra steinbruddet. I en av palassets paradesaler, ''Sala dei Giganti'', laget Giulio illusjonistiske [[freske]]r som får hele rommet til å virke som om det er i ferd med å styrte sammen.

===Død, virkning===
Da han døde, stod han i begrep med å forlate Mantova for å vende tilbake til Roma, etter å ha blitt utnevnt til leder for byggingen på den nye [[Peterskirken]].

Ifølge Giorgio Vasari var hans beste kunstnerelever [[Giovanni dal Lione]], [[Raffaellino dal Colle]], [[Benedetto Pagni]], [[Figurino da Faenza]], [[Giovanni Battista Bertani]] og hans bror Rinaldo, og [[Fermo Guisoni]].

Giulio Romano er den eneste renessansekunstner som nevnes ved navn av [[William Shakespeare]]. I Akt V, scene II i ''[[The Winter's Tale]]'' er dronning Hermiones statue laget av «that rare Italian master, Julio Romano», skjønt Giulio ikke var [[skulptør]].

==Litteratur==
* Sergio Polano (red.): ''Giulio Romano.'' Electa, Mailand 1989, ISBN 88-435-2953-6 (Ausstellungskatalog. Mantua).
* [[Giorgio Vasari]]: ''Das Leben des Giulio Romano.'' Neu übersetzt von Victoria Lorini und Matteo Burioni. Herausgegeben, kommentiert und eingeleitet von Matteo Burioni. Klaus Wagenbach, Berlin 2005, ISBN 3-8031-5028-0.

==Referanser==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Italienske arkitekter]]
[[Kategori:Italienske malere]]
[[Kategori:Personer fra Roma]]