Redigerer
Gitarens historie
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Se også|Gitar}} [[Fil:Guitar-like plucked instrument, Carolingian Psalter, 9th century manuscript, 108r part, Stuttgart Psalter.jpg|thumb|Gitarlignende [[kordofon]], muligens en lutt, fra en 800-talls salmebok.]] [[Fil:Guitar latina morisca.jpg|thumb|En ''guitarra latina'' (venstre) og en ''guitarra morisca'' (høyre), Spania, 1200-tallet.]] [[Fil:Instrumenta polychorda.gif|thumb|Klimpreinstrumenter i Europa på 1600-tallet.]] '''Gitarens historie''' er usikker, men det finnes flere klare linjer mellom historiske gitarlignende instrumenter, og frem til den spanske gitaren slik vi kjenner den i dag. Instrumenter som ligner på gitaren har vært i bruk i minst 5000 år. Antagelig har den utviklet seg fra det eldgamle indiske instrumentet [[sitar]]. Den eldste fremstillingen av et instrument som kan sies å være en gitar, er en 3300 år gammel [[helleristning]] av en [[hettittene|hettitisk]] musiker. Ordet ''gitar'' er av det [[spansk]]e ''guitarra'', som har røtter i det [[latin]]ske ordet ''cithara'', som igjen stammer fra det eldre greske ordet ''kithara'', som muligens skriver seg fra det persiske ordet ''sithar'', som i sin tur er beslektet med det indiske instrumentet. == Tidlig historie == [[Romerriket|Romerne]] hadde med seg den greske ''kithara'' til [[Spania]] rundt år [[40]], et strengeinstrument man holdt i fanget, og som kan minne om en [[lyre]]. I løpet av det 8. århundre hadde [[maurere]] med seg det [[Midtøsten#En bredere definisjon av Midtøsten (The Greater Middle East)|arabiske]] instrumentet [[oud]] til Europa, [[kordofon]]en med gripebrett som sies å være den direkte forløperen til den europeiske [[lutt]]en. Andre steder i Europa var den seksstrengede [[Skandinavia|skandinaviske]] lutten utbredt i områder som hadde kontakt med [[viking]]ene. Snart utvikles også [[cister]], som med sin åpne stemming og velklingende [[strengekor]] (strenger i par) ble et populært instrument. Lutt og cister hadde i motsetning til oud et gripebrett som var oppdelt med bånd, slik vi kjenner gitaren i dag.<ref>''The Encyclopedia of Music'' (2002), s.118. Hermes House. ISBN 978-0681890435</ref><ref name="GitarensHistorie">{{cite web|url=http://www.onlinegitar.no/artikler/?aid=16|title=Gitarens historie|publisher=Nettstedet ''onlinegitar.no''|accessdate=2015-11-11}}</ref> == Senmiddelalderen == I det [[13. århundre]] begynner ''gittern'' å dukke opp i litteratur og billedkunst, et instrument som ble kalt ''guitarra'' på spansk. Herfra er den moderne gitarens utvikling nært knyttet til Spania, hvor to instrumenter utvikles; ''guitarra morisca'', som hadde en avrundet bakside, bred hals og flere lydhull i kroppen, og ''guitarra latina'', som er mer lik den moderne gitar med sin smalere hals og ene lydhull. Guitarra latina ble etter hvert kalt ''chitarra spagnuola'', og var et enkelt instrument med fire strenger, spilt med slagteknikk (''rasgueadoteknikk''). Snart kom den mer avanserte [[Vihuela|vihuela de mano]], med lokk, sarg og bunn, og seks strenger, og man benyttet klimpreteknikk (''punteadoteknikk'').<ref name="GitarensHistorie" /><ref>Sadie, Stanley (1985). ''The New Grove Dictionary of Musical Instruments''. New York: Macmillan Press Limited. ISBN 978-0943818054.</ref> == Renessanse og barokk == Vihuelaen ble etter hvert en populær [[barokkgitar]] blant både adel og menig mann, og det er uklart hva som skilte de to instrumentene. I løpet av 1700-tallet forsvinner navnet vihuela. Gitarene var en periode på 1600-tallet aristokratiets moteinstrumenter, ikke minst på grunn av den forfinede teknikken. Barokkgitaren ble også fasjonable kvinners instrument, muligens av samme grunn. Det ble vanligere å dekorere, og gjerne «overdekorere» dem, med innlegg av perlemor og utskjæringer, og gitaren har på denne tiden også fått antydning til timeglassfasong. Barokkgitaren og vihuelaen overtok etter hvert også luttens rolle som instrumentet folk hadde hjemme.<ref name="GitarensHistorie" /><ref>{{cite web|url=http://www.mateus-lutes.com/guitars.html|title=Baroque guitars|publisher=Nettstedet ''mateus-lutes-com''|accessdate=2015-11-11|archive-date=2017-04-20|archive-url=https://web.archive.org/web/20170420095453/http://www.mateus-lutes.com/guitars.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.diabolus.org/guide/guitar.htm|title=The guitar and Vihuela|publisher=diabolus.org|accessdate=2015-11-11}}</ref><ref>Bukofzer, Manfred F. (1948). ''Music In The Baroque Era (From Monteverdi to Bach)'', London: J. M. Dent & Sons, s. 47.</ref><ref>Grout ,Donald Jay (1962). ''A History Of Western Music''. London: J. M. Dent & Sons. Kap. 7: ''New Currents In The Sixteenth Century'' s. 202.</ref> Barokkgitaristen og komponisten [[Gaspar Sanz]] var både folkelig og aristokratisk orientert, og hans komposisjoner regnes blant perlene i det klassiske gitarrepertoaret. Han skrev også et av de tidligste læreverkene vi kjenner til; ''Instrucción de música sobre la guitarra española y métodos de sus primeros rudimentos hasta tañer con destreza'', som inneholdt både musikkteori og teknikker, samt 50 spanske danser og italienske melodier.<ref name="GitarensHistorie" /> == Den moderne gitaren == [[Antonio de Torres Jurado]] (1817 – 1892), kjent som Torres, omtales som det 19. århundres viktigste gitarmaker. Det er hans konstruksjon man ser igjen i dagens klassiske gitar, som slik også er forløperen til de aller fleste akustiske gitarer slik vi kjenner dem. Når Torres utviklet sin variant, var gitaren i ferd med å miste terreng til instrumenter som passet bedre til romantikkens mer dramatiske uttrykk, og fokus på sterke følelser. Den opprinnelige gitaren ble også sterkt assosiert med bønder og [[sigøynere]], som «klimpret for småmynt på skjenkestuer», og sett på som ''lavkultur''. [[Fil:Guitar bracing, Alegre Guitar Factory, Cebu.jpg|thumb|Gitarlokk (''soundboards'') med ''bracings'' i ulike mønstre.]] I 1869 hørte Torres den 17 år gamle gitaristen [[Francisco Tárrega]] spille, og ble så imponert at han gav ham en av sine gitarer. Tarrega var en musiker som forstod hvor publikum nå var på vei, og var samtidig særdeles talentfull. Med gitaren til Torres fant han uttrykket folk ønsket i datidens musikk, og bidro sterkt til at interessen for gitaren ble fornyet. Han skrev små mesterstykker for instrumentet, gjerne inspirert av [[Frédéric Chopin|Chopin]], og ga gitaren et romantisk og temperamentsfullt uttrykk som har bergtatt publikum og influert klassisk gitarmusikk helt frem til i dag.<ref>{{cite web|url=http://www.naxos.com/person/Francisco_Tarrega_23871/23871.htm|title=Francisco Tarrega|publisher=Nettstedet ''naxos.com''|accessdate=2015-11-02}}</ref> <small>Lytteeksempel:</small> [[Fil:Recuerdos de la Alhambra.ogg]] <small>«Recuerdos de la Alhambra» fremført av [[Carlo Alberto Boni]]</small> Samarbeidet ble en milepæl i gitarens historie, både på grunn av den nye konstruksjonen, og den unge gitaristens nye teknikker, uttrykk og komposisjoner. Torres hadde klart å gi instrumentet volum og dynamikk, og en dramatisk klang, ikke minst ved å forstørre kroppen, gi den enda mer timeglassfasong, og forlenge gripebrettet. Han fant også opp ''bracings'', som er linjer av treverk som er limt i viftefasong under lokket på gitaren. Viftefasongen bidro til at lyden ble projisert ut av lydhullet på en effektiv måte, samtidig som de støttet den tynne treplaten. Dette er en viktig konstruksjonsdetalj som dagens gitarmakere eksperimenterer videre med for å finne den optimale lyden.<ref>{{cite web|url=http://www.guitarsalon.com/articles.php?articleid=18|title=Guitar Salon International|publisher=Nettstedet ''guitarsalon.com''|accessdate=2015-11-11|archive-date=2011-10-20|archive-url=https://web.archive.org/web/20111020231141/http://www.guitarsalon.com/articles.php?articleid=18|url-status=yes}}</ref> Torres levde i fattigdom, og fikk bare helt lokal anerkjennelse i sin levetid. Han døde i 1892, 75 år gammel. == Elektriske gitarer == Den elektriske gitaren fikk sitt kommersielle gjennombrudd på 1930- og 40-tallet, da jazzgitarer (archtop) som opprinnelig var akustiske gitarer, fikk påsatt mikrofoner. Behovet oppstod i [[swing]]ens storhetstid, når gitaren skulle klare å lyde sammen med et helt [[storband]]ensemble, og druknet i de andre instrumentene. Den første rent elektrisk amplifiserte gitaren ble designet i 1931 av [[George Beauchamp]] og [[Paul Barth (gitarmaker)|Paul Barth]], som begge hadde ledende stillinger i [[National String Instrument Corporation]]. Året etter kom gitaren «[[Frying Pan (gitar)|Frying Pan]]» på markedet, designet av Harry Watson fra samme selskap. Gitaren ble produsert av selskapet «Ro-Pat-In Corporation» (Elect'''ro'''-'''Pat'''ent-'''In'''strument), som i 1934 skiftet navn til velkjente [[Rickenbacker]]. ''Feedback'' var et stort problem så lenge gitarkroppen var hul, mens gitarer helt uten resonanskasse ikke hadde noen tilfredsstillende lyd, og Flying Pan ble ingen stor suksess.<ref name="Wheeler">{{cite book|last=Wheeler|first=Tom|title=The Guitar Book: A Handbook for Electric & Acoustic Guitarists|year=1978|publisher=Harpercollins|isbn= 0-06-014579-X|page=153}}</ref> Gitaren med massiv kropp fikk sitt gjennombrudd først på 40- og 50-tallet, etter at [[Leo Fender]] utviklet [[Fender Telecaster|Telecaster]], og Gibson samarbeidet med jazzgitaristen [[Les Paul]]. Det er slike gitarer som i dag regnes som en standard el-gitar. Med stadig bedre mikrofoner produserer man i dag også ''semi-hollow'' og ''hollow body'' elektriske gitarer uten at feedback er et problem. == Referanser == <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Gitarer]] [[Kategori:Musikkhistorie]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon