Redigerer Gisken Wildenvey

{{infoboks biografi
| bilde=68766 Gisken Wildenwey.jpg
| bildetekst=Gisken Wildenwey i 1964.{{foto|[[Rigmor Dahl Delphin]] / [[Oslo Museum]]}}
}}
[[File:Wildenveys hus - no-nb digifoto 20151127 00033 NB MIT FNR 13967.jpg|thumb|[[Hergisheim]] i [[Stavern]], [[kunstnerhjem]]met Gisken delte med ektemannen [[Herman Wildenvey]] (1885–1959) fra 1927.{{byline|[[Jac Brun]], 1954 / [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
[[File:Herman Wildenvey med frue - L0049 775Fo30141609290084.jpg|thumb|Gisken Wildenvey koker poteter i trykkoker hjemme i Hergisheim, fotografert i forbindelse med en reportasje i ''[[Billedbladet NÅ]]'' 1955.{{byline|Ragge Strand, ''Nå'' / [[Riksarkivet]]}}]]
[[File:Filminnspilling "Andrine og Kjell". - L0016 275Fo30141604250163.jpg|thumb|[[Inger Marie Andersen]] og [[Toralv Maurstad]] som Andrine og Kjell.{{byline|Arne F. Køpke, ''[[Billedbladet NÅ]]'', 1952 / [[Arkivverket]], [[Riksarkivet]]}}]]
'''Gisken Wildenvey''' (født '''Jonette Pauline Andreassen''' den [[23. mars]] [[1892]]<ref>[https://snl.no/Gisken_Wildenvey Gisken Wildenvey] Store norske leksikon</ref> på [[Austvågøy]] i [[Vågan|Vågan kommune]], død [[14. januar]] [[1985]]) var en norsk forfatter. Hun var gift med dikteren [[Herman Wildenvey]] fra 1912 til hans død i 1959. Kallenavnet Gisken fikk hun av Herman. Hun oppga selv 1895 som sitt fødselsår, men var tre år eldre, ifølge Tom Lotheringtons biografi om ektemannen, <ref>Tom Lotherington: ''Wildenvey - et dikterliv'', Aschehoug 1993</ref> og ifølge kirkeboken til Vågan kirke<ref>Ministerialbok Vågan Kirke i Vågan, 1890 - 1899 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=5733 side 30</ref>. 

== Bakgrunn ==
Hun var datter av gårdbruker Anton Lauritz Andreassen og Inger Martha Jentoft Petersen. Sju år gammel ble hun satt bort til pleieforeldre på Fiskenes i [[Andøy]]. Hun brukte også mellomnavnet Kramer, som hun tok etter morens nye mann.

== Samlivet med Herman Wildenvey ==
Kort tid etter at hun hadde flyttet til Kristiania i 1910 med håp om å bli skuespillerinne, traff hun Herman Wildenvey.

Hun giftet seg [[4. februar]] [[1912]] i Vålerenga Kirke i Kristiania med Herman Wildenvey, og etter å ha bodd en kort tid i Kristiania flyttet de til København. Da første verdenskrig brøt ut i 1914 ble Herman Wildenvey kalt inn til militærtjeneste i Norge, og Gisken ble igjen i København mens han tjenestegjorde på [[Oscarsborg festning]]. I mars og april 1915 var Gisken innlagt på Øresundshospitalet i syv uker. Ekteparet hadde planlagt at Herman Wildenvey skulle komme tilbake til København når han var ferdig med militærtjenesten, men på det tidspunktet fikk han uventet muligheten til å holde opplesninger på kabareten Den røde lykte i Kristiania i en periode. Etter hvert kom han imidlertid tilbake til København, og ekteparet bodde i den danske hovedstaden i til sammen ni år.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061101024|tittel=Kjærlighet varer lengst|forfatter=Wildenvey, Gisken|forlag=Gyldendal|isbn=8205081131|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|utgivelsesår=1975}}</ref>

Da de hadde flyttet tilbake til Kristiania, begynte Gisken å vurdere om hun kunne skrive og få utgitt noen historier med innslag av sin barndoms nordlandsdialekt.<ref name=":0" /> Hun debuterte med boken ''Bedaarere'' i [[1925]]. Hun er mest kjent for de fire dels selvbiografiske bøkene om ''Andrine''. 

Fra 1927 bodde de i [[Hergisheim]] i [[Stavern]]. Hun mottok [[Gyldendals legat]] i [[1965]]. I erindringsboken ''Kjærlighet varer lengst'' (1975) skildrer hun samlivet med Herman.

Gisken Wildenvey er begravet i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]].

== Forfatterskap ==
I 1921 trykket avisen Dagbladet Gisken Wildenveys føljetong ''Et selsomt attentat''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19211101_53_254_1|tittel=Dagbladets væsentligste innhold i oktober maaned 1921 : Føljetoner|dato=1921-11-01|utgiver=Dagbladet|utgivelsessted=|side=|utgivelsesår=}}</ref>

Etter å ha bokdebutert med novellesamlingen ''Bedaarere'' i 1925, fikk Gisken Wildenvey sitt litterære gjennombrudd med romansyklusen om nordnorske Andrine. I ''[[Norsk skoletidende]]'' fikk den første boken, ''Andrine'', rosende omtale:<blockquote>
Her legges for dagen et intimt kjennskap til barnesjelen. Gang på gang gleder man seg over fint og følsomt gjengitte trekk og sikkert tegnede situasjoner. Men først og fremst gleder man seg over bokens utgang. Den er følgeriktig og fri for lettkjøpt sentimentalitet, den er sann og nettopp derfor virkningsfull.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015092981049_001|tittel=Gisken Wildenvey: Andrine. Gyldendal Norsk Forlag|etternavn=S.T.|forlag=Norsk skoletidende|utgivelsessted=Hamar|side=|utgivelsesår=1929}}</ref></blockquote>
Anmelderen i tidsskriftet ''[[Kirke og kultur]]'' skrev om den første boken:<blockquote>Her kan der tales uten forbehold om god litteratur og høi litterær kunst. Alle vi som har levet et livsavsnitt i Nordland, vil i hver linje i «Andrine» møtes av noget kjært kjent på en usigelig betagende måte. For der finnes sprogets makeløse ekthet og naturlige klang. Sjelden leser man av nogen «innfødt» en så tro og karakterpreget gjengivelse av dialekt. Dette er næsten bedre for så vidt enn Hamsun.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071581033_001|tittel=Andrine av Gisken Wildenvei. Gyldendal. Norsk forlag.|etternavn=Christensen|fornavn=Peder|forlag=Kirke og kultur, Universitetsforlaget|år=|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1930}}</ref></blockquote>De tre første av i alt fire bøker ble utgitt på 1930-tallet, og disse bøkene ga en viktig inntekt til ekteparet Wildenvey under andre verdenskrig. En av de fire bøkene i romankvartetten ble filmatisert i 1951.

''[[Magasinet for Alle]]'' publiserte i 1966 Wildenveys fortelling ''Lang og tro tjeneste'' som [[føljetong]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2021010583248_001|tittel=Lang og tro tjeneste|etternavn=Wildenvey|fornavn=Gisken|utgiver=Magasinet for alle nr. 16/1966|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1966}}</ref> Fortellingen ble opprinnelig utgitt i romanform på Gyldendal forlag i 1964.

Journalisten og forfatteren [[Odd Hjorth-Sørensen]] skrev i 1966 om Gisken WIldenveys forfatterskap:<blockquote>Gisken Wildenveys diktning er preget av bunnsolid menneskekunnskap og av rotfestet kjærlighet til medmennesket. (---) Hennes erfaringsområde er rikt, hun har en analytisk fortellerevne som få (uten noen gang å være påtrengende psykologiserende) og hun har et meget aktivt sinn.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2021010583257_001|tittel=Gisken Wildenvey - en naturherlighet|etternavn=Hjorth-Sørensen|fornavn=Odd|utgiver=Magasinet for alle|år=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=18-19|utgivelsesår=1966}}</ref></blockquote>
I 1967 startet ''Magasinet for Alle'' å publisere romanen ''Mødrene har grædt'' som føljetong; romanen hadde blitt utgitt i 1949, og handlet om kvinnene som under krigen måtte forsørge familien og klare seg gjennom kriser hjemme, mens ektemennene var krigsseilere. Forfatteren og redaktøren [[Nils Johan Rud]] skrev i forbindelse med publiseringen:<blockquote>Gisken Wildenvey er en stillferdig skribent, men hun har en varme som gir beretningen dens styrke og fylde som bare det nært opplevde eller medlevde har, slik hun har arvet det av søstre og mødre gjennom hverdagens slektsledd i dette landet. (---) Gisken Wildenvey har evnen til å åpenbare det alminneliges dramatikk for våre ellers blinde øyne, en forteller vi ellers er blitt glad i fra bøkene om Andrine og Kjell og fra «Lang og tro tjeneste».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2021010583197_001|tittel=I søkeren: "Mødrene har grædt ..."|etternavn=Rud|fornavn=Nils Johan|utgiver=Magasinet for alle|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1967}}</ref></blockquote>
== Bibliografi ==

* 1921 ''Et selsomt attentat'' (føljetong) – Dagbladet, oktober 1921

* 1925 ''Bedaarere'' (noveller) – Gyldendal forlag<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040408017|tittel=Bedaarere|forfatter=Wildenvey, Gisken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1925}}</ref>
* 1929 ''Andrine'' (fortelling) – Gyldendal forlag<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017080107001|tittel=Andrine|forfatter=Wildenvey, Gisken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1929}}</ref>
* 1934 ''Andrine og Kjell'' (roman) – Gyldendal forlag<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011053104069|tittel=Andrine og Kjell|forfatter=Wildenvey, Gisken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1934}}</ref>
* 1939 ''Andrine og lykken'' (roman) – Gyldendal forlag<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041400031|tittel=Andrine og lykken|forfatter=Wildenvey, Gisken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1939}}</ref>
* 1946 ''Nytt liv'' (novelle) – [[Kvinnen og Tiden]] nr. 12/1946<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020031283040_001|tittel=Nytt liv (novelle)|etternavn=Wildenvey|fornavn=Gisken|forlag=Kvinnen og tiden nr. 12/1946|utgivelsessted=|side=|utgivelsesår=1946}}</ref>
*1950 ''Mødrene har grædt'' (roman) – Gyldendal forlag<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101408211|tittel=Mødrene har grædt|forfatter=Wildenvey, Gisken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1949}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019112983201_001|tittel=Mannskapsavisa|dato=1949-12-15|forlag=Forsvarets rekrutterings- og opplysningstjeneste|utgivelsessted=Oslo|side=|sitat=Gisken Wildenvey har kommet med en ny bok - etter å ha vært savnet på det norske bokmarked i hele ti år. ''Mødrene har grædt'' , heter den - en gripende fortelling om to unge sjømannskoner som begge har sine menn ute under krigen.|utgivelsesår=1949}}</ref>
* 1955 ''Andrine og den røde blomsten'' (roman) – Gyldendal forlag<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021601079|tittel=Andrine og den røde blomsten|forfatter=Wildenvey, Gisken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1955}}</ref>
* 1964 ''Lang og tro tjeneste'' (roman) – Gyldendal forlag<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050804018|tittel=Lang og tro tjeneste|forfatter=Wildenvey, Gisken|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1964}}</ref>
* 1975 ''Kjærlighet varer lengst'' (memoarer) – Gyldendal forlag<ref name=":0" />

== Filmatiseringer ==
I 1952 hadde filmen ''[[Andrine og Kjell]]'' premiere; den var regissert av [[Kåre Bergstrøm]] og bygget på Gisken Wildenveys roman.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030681363_001|tittel=Norsk spillefilm i etterkrigstiden|etternavn=Evensmo|fornavn=Sigurd|forlag=Film & kino|utgivelsessted=Oslo|side=98|utgivelsesår=1965}}</ref> Hovedrollene ble spilt av [[Inger Marie Andersen]] og [[Toralv Maurstad]], som var blant de mest populære norske filmskuespillerne på den tiden.

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070614200111/http://www.wildenvey.com/ Wildenvey-selskapet]

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Aslaug Låstad Lygre]]<br /><small>og</small> [[Odd Hølaas]]|Pris=[[Gyldendals legat|Vinner av Gyldendals legat]]<br /><small>delt med</small> [[Marie Takvam]]|År={{LÅ|1965}}|Neste=[[Georg Johannesen]]<br /><small>og</small> [[Odd Winger]]}}
{{Sluttboks}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wildenvey, Gisken}}
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Vinnere av Gyldendals legat]]
[[Kategori:Personer fra Vågan kommune]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Fødsler i 1892]]
[[Kategori:Dødsfall i 1985]]