Redigerer Giskeætten

'''Giskeætten''' var en norsk stormannsætt i middelalderen. Den har navn etter gården [[Giske (øy)|Giske]] på øya med samme navn på [[Sunnmøre]]. [[Giske kirke]] ble trolig oppført som familiekapell for Giskeætten.<ref>[http://www.giske.kyrkja.no/index.cfm?id=98162 Giske Kyrkjelege Fellesråd: Giske kyrkje] lest på nett 2. mars 2013.</ref>

== Personer ==
Ættens stamfar var [[Torberg Arneson]] av [[arnmødlingene|armødlingene]]s ætt, sønn av [[Arne Arnmodsson]]. Han var gift med en datter til [[Olav den hellige]]s fiende [[Erling Skjalgsson]] på [[Sola]], men var likevel kongen hengiven og fulgte ham i landflyktighet. Hans datter [[Tora Torbergsdatter|Tora]] ble [[1047]] gift med [[Harald Hardråde]] og dermed stammor for den følgende kongeslekten.

Av Torbergs sønner falt [[Øystein Orre]] [[1066]] i [[slaget ved Stamford Bridge]], mens den andre sønnen, [[Ogmund Torbergsson|Ogmund]], ble far til den første norske korsfareren, [[Skofte Ogmundsson]], som døde på korsferd i [[1103]]. Dennes sønn Pål Skofteson spilte ingen fremtredende rolle, men Påls sønn, [[Nikolas Kuvung]] (død [[1217]]) var meget betydningsfull under [[borgerkrigene i Norge|borgerkrigene]]. Han utmerket seg ved sin trofasthet mot [[Magnus Erlingsson]], men etter dennes død i [[1184]] dro han seg tilbake fra det politiske livet. I hans sted fremtrådte sønnen [[Pål Flida]], som var tilhenger av [[Skule jarl]]. Påls sønn, [[Peter Pålsson|Peter]], sto på [[Håkon Håkonsson]]s side, selv om han ble mistenkt for å sympatisere med [[hertug Skule]].

Giskeætten døde ut [[1265]] med Peters sønn [[Nikolas Petersson]]. Med hans datter Margareta, som var gift med [[Bjarne Erlingsson]], gikk Giske gård over til den yngre [[Bjarkøyætten]].<ref>Giskeætten. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 23. september 2016 fra https://snl.no/Giske%C3%A6tten.</ref>

==Giskegodset==
Gjennom kjøp og ekteskap ble Giskeætten opphav til en samling einedommer kalt Giskegodset. På 1500-tallet var det en del uklarheter om eierforholden, blant annet forsøkte [[Inger Ottesdotter Rømer|Inger til Austrått]] å få hånd om Giskegodset. Siste eier av ætten var Knut Alfssøns datterdatter [[Gørvel Fadersdatter (Sparre)|Gyrvild (eller Gyrild, Gyrvhild) Fadersdatter]] som døde i 1605. Hun var uten arvinger og ga i 1582 godset til den danske krone ved [[Fredrik II av Danmark-Norge|Fredrik 2]]. Da omfattet godset 192 gårder, 122 på Sunnmøre, 57 i Romsdal og 13 i Nordland. Godset ble bestyrt av ulike personer som fikk godset «i len» av kongen. I 1648 ble godset solgt til [[Hannibal Sehested]], kongen inndro godset i 1651 da Sehested fall unåde. I løpet av det neste hundreåret ble godset delt solgt i mindre deler, ofte til gårdbrukeren som da ble selveier.<ref>[https://runeberg.org/haandlex/1/0633.html Norsk Haandlexikon på Runeberg] lese 2. mars 2013.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* ''Nordisk familjebok. Uggleupplagan'' [https://runeberg.org/nfbb/0038.html]

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/Giske%C3%A6tten Giskeætten] hos [[Store norske leksikon]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Giskeætten]]
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Middelalderen i Norge]]