Redigerer Girolamo Prigione

{{infoboks biografi}}
'''Girolamo Prigione''' (født 12. oktober 1921 i [[Castellazzo Bormida]] i [[Piemonte]] i [[Italia]], død 27. mai 2016 i [[Alessandria]]) var en italiensk katolsk prelat som virket innen [[Den hellige stol]]s diplomatiske tjeneste fra 1951 til 1997. Han ble [[titulærerkebiskop]] i  1968 og var deretter apostolisk delegat eller apostolisk nuntius i en rekke land, lengst tid - nesten tyve år - i Mexico. 

==Liv og virke==
===Prest===
Girolamo Prigione studerte teologi og filosofi. Den 18. mai 1944 ble han presteviet. Deretter studerte han kanonisk rett (doktorgrad) og filosofi (doktorgrad) ved [[Lateranuniversitetet]] i [[Roma]]. 

Han gikk deretter på [[det pavelige diplomatakademi]] i Roma og trådte inn i Den hellige stols diplomatiske tjeneste. Han var først nuntiatursekretær i Italia (1951–1957), Storbritannia (1957–1960) og i USA (1960–1963). I 1963 kom han til [[nuntiatur]]et i [[Østerrike]] og var samtidig Pavestolens representant ved [[IAEA|Det internasjonale atomenergibyrå]] (IAEA) og delegert til en rekke andre internasjonale organisasjoner i [[Wien]].

===Titulærerkebiskop, delegat, nuntius===
Den 27. august 1968 ble han utnevnt av [[pave Paul VI]] til titulærerkebiskop av ''Lauriacum'' og til [[apostolisk nuntius]] til [[El Salvador]] og [[Guatemala]]. Bispevielsen mottok han fra kardinal [[Amleto Giovanni Cicognani]], president for [[Amministrazione del Patrimonio della Sede Apostolica]] (APSA), den 24. november 1968 i Castellazzo Bormida; medkonsekrerende var kuriererkebiskop og senere kardinal [[Giovanni Benelli]], og biskopen av [[Alessandria]], [[Giuseppe Almici]]. 

I 1973 ble han [[apostolisk delegat]] i [[Ghana]] og [[Nigeria]], fra 1975 til 1976 den første apostoliske nuntius til [[Gambia]] og ble også nuntius til [[Sierra Leone]], og i 1976 apostolisk pro-nuntius til [[Nigeria]]. 

'''Mexico  1978-1997''': I 1978 ble erkebiskop Prigione først delegat i Mexico, fra 1992 nuntius. Prigione spilte en viktig rolle ved å gi det meksikanske episkopat en mer konservativ profil mer i pakt med [[pave Johannes Paul II]]s arbeide mot [[frigjøringsteologi]]en og styrkelsen av det pavelige primat. Da erkebiskop [[Adalberto Almeida y Merino]] av [[Chihuahua by|Chihuahua]] fordømte valgfusk under guvernørvalgene i 1986 , kunngjorde han proteststenging av erkebispedømmets kirker den 20. juli. Men Prigione skred inn for å avverge en ny runde av kirke-stat-konflikten i 1920-årene.<ref>Vikram K. Chand, ''Mexico's Political Awakening''. Notre Dame: University of Notre Dame Press 2001, s. 183.</ref> Erkebiskopen ga etter først da kardinal [[Agostino Casaroli]] fremsatte forbehold om bestemmelsens kanoniske legitimitet. Denne historien unnlot ikke å vekke kontrovers, fordi erkebiskopen hadde støtte fra mange troende i sitt erkebispedømme. 

Da erkebiskop Prigione ankom Mexico hadde ikke Den helloge stol og Mexico diplomatiske forbindelser, og kirken virket i landet bare fordi regjeringen valgte å ikke håndheve store deler av sin antireligiøse lovgivning. Prigione var viktig for å endre regjeringens holdninger og politikk overfor kirken. Han hadde hemmelige samtaler med regjeringen i måneden forut for innsettelsen av president [[Carlos Salinas de Gortari]] i desember 1988. 

I Mexico nøt han høy anseelse; han engasjerte seg blant annet for forfatningsreformer, i særdeleshet av artikkel 130 (om religionsfrihet).

Den hellige stol og Mexico etablerte diplomatiske forbindelser i september 1992 etter lang tids forhandling og stord forandringer i desember 1991 i de stringent antiklerikale forordninger i [[Mexicos grunnlov|den meksikanske konstitusjon av 1917]].<ref>{{cite news| access-date = 29. april 2019 | work = New York Times |title= Mexico Ending Church Restraints After 70 Years of Official Hostility | first = Tim | last = Golden |date=20. desember 1991| url = https://www.nytimes.com/1991/12/20/world/mexico-ending-church-restraints-after-70-years-of-official-hostility.html }}</ref><ref>Chand, ''Mexico's Political Awakening'', s. 197.</ref> Under sitt besøk til Mexico i mai 1990 kunngjorde pave Johannes Paul II statusoppgradering fra apostolisk delegat til permanent spesialutsending.<ref>{{cite news | work= New York Times | access-date = 29. april 2019 |title= Pope, in Mexico, Preaches Harmony| url = https://www.nytimes.com/1990/05/09/world/pope-in-mexico-preaches-harmony.html | date = 9. mai 1990 | first = Larry | last = Rohter}}</ref> Han gjorde Prigione til apostolisk nuntius den 12. oktober 1992.

Han fikk innvilget aldersbetinget fratreden den 2. april 1997 av [[pave Johannes Paul II]]. Han ble avløst som nuntius i Mexico av erkebiskop [[Justo Mullor García]]. 

Han trakk seg tilbake 2. april 1997 med utnevnelsen av erkebiskop Justo Mullor García til å etterfølge ham som nuntius i Mexico.

===Død===
Erkebiskop Girolamo Prigione døde den 27. mai 2016 i Alessandria i Italia.<ref name=cns>{{cite news | access-date = 29. april 2019 | date = 27. mai 2016 | url = https://www.catholicregister.org/home/international/item/22400-archbishops-prigione-first-nuncio-to-mexico-dies-in-italy | publisher = Catholic Register | agency = Catholic News Service | title = Archbishop Prigione, first nuncio to Mexico, dies in Italy}}</ref>

Hans ry og også ettermæle i Mexico var stort sett politisk, og den meksikanske pressen reflekterte dette da han rapporterte om hans død. [[El Universal]] nevnte gjenoppretting av diplomatiske bånd, møte med narkobaroner og drapet av kardinal [[Juan Jesús Posadas Ocampo]], og kalte ham «kontroversiell».<ref>{{cite news | language= es | access-date = 29. april 2019 |date= 27. mai 2016 |work = El Universal |  url = https://www.eluniversal.com.mx/articulo/nacion/sociedad/2016/05/27/girolamo-prigione-polemico-primer-nuncio-apostolico-en-mexico | title = Giralomo Prigione, polémico primer Nuncio Apostólico en México}}</ref> 

[[Proceso]] nevnte narkobaronene og sa at Prigione hadde beskyttet seksualovergriperen [[Marcial Maciel]]. Avisen veide det positive diplomati opp mot hans negative rolle i Mexicos indre anliggender. Den anklaget ham for å støtte regjeringen mot  progressive i kirken og kalte hans år i Mexico «en lang periode med kirkelig underkastelse». Avisen karakteriserte biskopene hvis utnevnelser han hadde gått innfor som ''hard-liners'' og bemerket at en fortsatt var ved makt, kardinal-erkebiskop av Mexico [[Norberto Rivera Carrera]]. <ref>{{cite news | language = es | work = Proceso | access-date = 29. april 2019 | date = 27. mai 2016 | url = https://www.proceso.com.mx/441937/muere-a-los-94-anos-girolamo-prigione-primer-nuncio-apostolico-en-mexico | title = Muere Prigione, el nuncio que se entrevistó con narcos y encubrió al padre Maciel | first = Rodrigo | last = Vera | accessdate = 2022-02-02 | archivedate = 2019-04-30 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20190430032448/https://www.proceso.com.mx/441937/muere-a-los-94-anos-girolamo-prigione-primer-nuncio-apostolico-en-mexico | url-status = yes }}</ref> 

Da pave Frans godtok Riveras avskjedsbegjæring i desember 2017, ga [[El Economista]] sin melding om dette overskriften: «Farvel til Prigiones prinser» (''Adiós a los príncipes de Prigione''). Den sa at Prigione hadde forent kirken med regjeringen «for å bryte opp alt som lukter frigjøringsteologi og alt pastoralt arbeid som bringer de troende nærmere politisk deltakelse eller sosial organisering».<ref>{{cite news | language=es | access-date = 29. april 2019 | url = https://www.eleconomista.com.mx/opinion/Adios-a-los-principes-de-Prigione-20171222-0033.html | date= 22. desember 2017 | title = Adiós a los príncipes de Prigione | first = Diego | last = Petersen Farah}}</ref>

== Episkopalgenealogi ==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:

* Kardinal [[Scipione Rebiba]] (1504-1577) 
* Kardinal [[Giulio Antonio Santori]] (1532-1602) * bispeviet 1566
* Kardinal [[Girolamo Bernerio]] (1540-1611) *1586
* Erkebiskop [[Galeazzo Sanvitale (erkebiskop)|Galeazzo Sanvitale]] (1566-1622) *1604
* Kardinal [[Ludovico Ludovisi]]  (1595-1632) *1621
* Kardinal [[Luigi Caetani]] (1595-1642) *1622
* Kardinal [[Ulderico Carpegna]] (1595-1679) *1630
* Kardinal [[Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni]] (1623-1698) *1666
* [[Pave Benedikt XIII]] (1649-1730) *1675
* [[Pave Benedikt XIV]] (1675-1758) *1724
* [[Pave Klemens XIII]] (1693-1769) *1743
* Kardinal [[Marcantonio Colonna den yngre|Marcantonio Colonna]] (1724-1793) *1762
* Kardinal [[Hyacinthe-Sigismond Gerdil]] (1718-1802) *1777
* Kardinal [[Giulio Maria della Somaglia]] (1744-1830) *1788
* Kardinal [[Carlo Odescalchi]] (1785-1841) *1823
* Kardinal [[Costantino Patrizi Naro]] (1798-1876) *1828
* Kardinal [[Lucido Maria Parocchi]] (1833-1903) *1871
* [[Pave Pius X]] (1835-1914) *1884
* Kardinal [[Gaetano de Lai]] (1853–1928) *1911
* Kardinal [[Raffaele Carlo Rossi]] (1876–1948) *1920
* Kardinal [[Amleto Giovanni Cicognani]] (1883–1973) *1933
* Erkebiskop ''Girolamo Prigione'' (1921-2016) *1968<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bprigione.html www.catholic-hierarchy.org prigione], lest 2. februar 2022</ref>
==Referanser==
<references/>
{{autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Prigione, Girolamo}}
[[Kategori:Italienske katolske biskoper]]
[[Kategori:Pavelige nuntier]]
[[Kategori:Ambassadører til El Salvador]]
[[Kategori:Ambassadører til Guatemala]]
[[Kategori:Ambassadører til Ghana]]
[[Kategori:Ambassadører til Gambia]]
[[Kategori:Ambassadører til Sierra Leone]]
[[Kategori:Ambassadører til Nigeria]]
[[Kategori:Ambassadører til Mexico]]
[[Kategori:Linjen Rebiba]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Alessandria]]