Redigerer Gipsmaker

[[Fil:Stukktak OB.F00929.jpg|thumb|Utsnitt av stukktak fra Kongens gate 5 i [[Christiania]]. taket er datert 1662 og fremstiller de den gang kjente fire verdensdeler. Taket er trolig utført av dønnikmester Jens Jensen Vind, og ble da huset ble revet i 1898 flyttet og montert i Bysamlingen på [[Norsk Folkemuseum]]. Billedsamlingen [[Oslo Museum]], Fotografert ca. 1898, fotograf ukjent.]]En '''gipsmaker''', '''dønnikermaker''' eller '''stukkatør''' er en håndverker som lager dekorasjoner av [[gips]] til [[bygning]]er.

Bruken av gips kan spores tilbake 8&nbsp;000 år.  I [[Romerriket]] hadde gipsmakerkunsten spesielt stor utbredelse, men den ble glemt med Romerrikets fall.  Kunsten overlevde i de [[Arabia|arabiske]] delene av det tidligere Romerriket, og dette førte til en rik arabisk gipsmakertradisjon.  Tidlig i [[renessansen]] kom kunsten tilbake til sentrale deler av [[Europa]].

I norske hus fra [[1800-tallet]] med gipsrosetter og lister er det hovedsakelig utenlandske håndverkere fra [[Danmark]] og [[Tyskland]] som har stått for arbeidet.  Vi har også bygninger helt tilbake til 1600-tallet med rike dekorasjoner.

Jens Jensen Vind ble som dønnikermaker kalt fra København til Christiania i 1638 for å gjøre arbeider på [[Akershus slott]]<ref>Kjellberg 1938, s. 115-116.</ref>. Han utførte stukktak i alle de viktigste rommene i Sydfløyen. Han slo seg ned i byen og er nok også mester for flere tak i byens fornemste borgerhjem. Han nevnes siste gang i 1665 og døde trolig i slutten av 1660-årene. Han er trolig mester for et stukktak med dyremotiver i Rådhusgaten 19<ref>Lexow (1982) s. 88.</ref> og taket fra Kongens gate 5 som nå er på Norsk Folkemuseum.

I [[Norge]] i dag er utdannelsen til dette yrket innen utdanningsprogrammet Desig og håndverk. Du må gå et år på skole og tre år i lære i bedrift. Første skoleåret er vg1 design og håndverk.  Ved fagprøve skilles mellom ''verkstedgipsmakere'', ''gipspussere'' og ''stukkmarmorgipsmakere''.  Det er krav om grunnkurs byggfag.

Gipsmakerfaget er (pr. 2016) med på [[Utdanningsdirektoratet]]s liste over [[små håndverksfag|små og verneverdige håndverksfag]]. Dette innebærer blant annet at bedrifter innen faget mottar utvidet støtte fra fylkeskommunen når de tar inn nye lærlinger.<ref>[http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Fag--og-yrkesopplaring/Tilskudd-til-bedrifter-som-tar-inn-larlinger-og-larekandidater-/ Utdanningsdirektoratets informasjon om ordningen]  {{Wayback|url=http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Fag--og-yrkesopplaring/Tilskudd-til-bedrifter-som-tar-inn-larlinger-og-larekandidater-/ |date=20160610095331 }}</ref> <ref> {{ Kilde bok | forfatter = Hartvedt, Trygve | utgivelsesår = 1999 | tittel = Gipsmakerfaget | isbn = 8278580146 | utgivelsessted = xx | forlag = Almater | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041503014 | side = }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''Kjellberg, Reidar'' (1936): «Fra senmiddelalderen til enevelde.»  I: ''Grevenor, Henrik** (red): ''Det norsk håndverks historie II.'' Oslo.
* ''Lexow, Jahn Henrik'' (1982): «Arkitektur 1536-1814.» I: ''Norges kunsthistorie bind 3''. Oslo. ISBN 82-05-12267-9

== Eksterne lenker ==
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/gipsmaker yrkesbeskrivelse av gipsmaker]
* [https://web.archive.org/web/20070927234413/http://www.design-handverk.no/Gipsmaker.htm Design og håndverk – Gipsmaker]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Håndverksyrker]]