Redigerer Giovanni Lorenzo Bernini

{{infoboks biografi}}
<onlyinclude>'''Giovanni Lorenzo Bernini''' (''Gian Lorenzo Bernini'') (født [[7. desember]] [[1598]] i [[Napoli]], død [[28. november]] [[1680]] i [[Roma]]) var en [[Italia|italiensk]] [[skulptør|billedhugger]], [[arkitekt]], [[maler]] og [[scene]][[dekoratør]] i [[barokken]]. Under pave [[Urban VIII]]s pontifikat (1623-1644) var Bernini Romas mest bestilte kunstner og fullførte sammen med sine assistenter og elever en stor mengde oppdrag i [[Peterskirken]], blant annet høyalterets 20 meter høye baldakin med snodde søyler. Berninis mest storslagne arkitektoniske verk er allikevel den ellipseformede [[Petersplassen]], fullført i 1667, med dens firedoble [[søylegang|kolonnader]]. Pave [[Alexander VII]] gav Bernini i oppdrag å tegne plassen som en storslagen forgård til kirken.</onlyinclude>

== Oppvekst og tidlig karriere ==
[[Fil:Santa Maria della Vittoria - 7.jpg|thumb|left|Detalj – «Den hellige Teresas ekstase» ]]
Bernini ble født i Napoli og var sønn av [[Pietro Bernini]], som var billedhugger i byen. I 1605 flyttet familien Bernini til Roma, der Pietro snart fikk i oppdrag å utføre for [[basilika]]en ''[[Santa Maria Maggiore]]'' et stort [[relieff]] som skulle forestille [[jomfru Maria]]s himmelopptagelse. Pietro fant en beskytter og bestiller i kardinal [[Scipione Caffarelli-Borghese|Scipione Borghese]], for hvem han viste sin sønns bråmodne talent.

Roma var i 1600-tallets første tiår et sentrum for ivrig kunstnerisk virksomhet. Den [[klassisk]]e arven ble forvaltet av blant andre [[Annibale Carracci]], mens de begynnende strømningene innenfor realismen og naturalismen ble ført fram av [[Caravaggio]] og hans etterfølgere. 

Ifølge [[Filippo Baldinucci]], som i 1682 publiserte den første biografien over Bernini, ''Vita del Cavaliere Gio Lorenzo Bernini'', utførte Bernini sin første skulptur ved åtte års alder. Baldinucci angir at denne besto av et barnehode som skulle ha imponert alle.<ref>Baldinucci sitert av Avery,1997, s. 19.</ref>

[[Fil:Santoni02.jpg|thumb|Byste av biskop Giovanni Battista Santoni (omkring 1612). [[Santa Prassede]], [[Roma]].]]

Bernini fikk sin grunnleggende skolering i farens verksted, der han særlig fulgte arbeidet med relieffer for ''Santa Maria Maggiore''. I 1605 besteg [[Paul V]] [[pave]]stolen, og sammen med Baldinucci skal den unge Bernini omkring 1611 for paven ha tegnet apostelen [[Apostelen Paulus|Paulus]]. Paven ble så overveldet at han gav kardinal [[Urban VIII|Maffeo Barberini]] i oppdrag å personlig overvåke ynglingens kunstneriske utvikling. Berninis første daterbare skulptur anses å være utført i 1611 eller muligens året derpå. I skulpturen «Geiten Amalthea som ammer barnet Jupiter og en satyr» merkes inspirasjon fra [[hellenistisk kunst|hellenistisk skulptur]]. 

Omkring 1611-1613 hugget Bernini to skulpturer på [[putto]]-temaet, «Putto lekende med en drage» og «Putto bitt av en delfin». Denne tematikken går tilbake til et populært skulpturmotiv i [[renessansen]]s bakgårder, en tradisjon som begynte med [[Donatello]] og ble utviklet av [[Andrea del Verrocchio]]. Berninis første utviklingsfase som billedhugger anses avsluttet omkring 1616. To byster, som tidligere var av ukjent bakgrunn, har gjennom stilanalyse blitt tilskrevet den unge Bernini og hører til denne tidlige perioden. Den ene forestiller Giovanni Battista Santoni (død 1592), biskop av Tricarico; den andre avbilder kirurgen Antonio Coppola (død 1612), virksom ved det florentinske sykehuset i Roma. Begge bystene anses å ha vært utført omkring 1612.

== De store skulpturoppdragene ==

[[Fil:Bernini Baldachino.jpg|thumb|Baldakinen i Peterskirken med de snodde søylene]]

[[Fil:Ecstasy of St. Teresa HDR.jpg|thumb|«Den hellige Teresas ekstase» (1647-1652)]]

Den unge Bernini fikk kardinal Borgheses oppmerksomhet, og han bestilte fire skulpturgrupper til sin villa på [[Quirinalhøyden]]. Den første, «Aeneas, Anchises og Ascanius» (1618–1619), skildrer den mytologiske skikkelsen [[Aineias|Aeneas]] som på sine skuldre bærer sin gamle blinde far [[Ankhises|Anchises]] fra det brennende [[Troja]]. Ved siden går Aeneas sønn [[Ascanius]], som bærer den hellige ilden. I skulpturen merkes manieristisk innflytelse, spesielt i den spiralformede komposisjonen og de uproporsjonalt lange ekstremitetene.

Med den andre skulpturgruppen, «Pluto og Proserpina» (1621–1622), fremstiller Bernini [[Pluto (gud)|Pluto]]s dramatiske bortførelse av [[Proserpina]]. Den fortvilede Proserpina forsøker forgjeves å kjempe seg bort fra Plutos faste grep. Bernini fant sannsynligvis inspirasjon i [[Giambologna]]s skulptur «Ratto delle sabine» (Rovet av sabinerkvinnene) fra [[1580-årene|1580-tallet]].

«Apollo og Dafne» (1622–1625) oppviser tydelige påvirkninger fra [[antikken]]s skulptur, spesielt fra «[[Apollo di Belvedere]]», en romersk kopi av en gresk [[bronse]]skulptur fra omkring 320 f.Kr.  Bernini viser med denne skulpturen sin tekniske virtuositet i å meisle og slipe [[marmor]] til en skapning med kroppshull, hår og draperinger. Bernini har fanget det øyeblikket da den skjønne nymfen [[Dafne]], jaget av den amorøse [[Apollon|Apollo]], forvandles til et laurbladtre. 

Den siste av kardinal Borgheses bestilninger, «David» (1623–1624), viser den unge [[David av Israel|David]] som med besluttsomhet og energi gjør slyngen klar før møtet med filisterkjempen [[Goliat]]. Med sammenpressede lepper gjør David seg klar for strid.

Under pave Urban VIIIs [[pontifikat]] (1623–1644) var Bernini Romas mest bestilte kunstner og fullførte sammen med sine assistenter og elever en stor mengde oppdrag i [[Peterskirken]], blant annet høyalterets 20 meter høye [[baldakin]] med snodde [[søyle]]r.

I juli 1650 fikk Bernini i oppdrag å utføre en [[byste]] som skulle forestille Francesco I d'Este (1610–1658), hertug av [[Modena]]. Til tross for at Bernini aldri traff hertugen, men kun hadde et malt portrett som grunnlag for bysten, klarte han å gi følelsen av en hel skikkelse, til tross for at den bare består av et hode og armløse skuldre.<ref>Avery, 1997, s. 92.</ref> [[Drapering]]ens dramatiske utføring og hertugens krøllete hår er spesielt godt fremstilt.

Berninis skulpturelle mesterverk anses å være «[[Den hellige Teresas ekstase]]» (1647–1652) i Cornaro-kapellet i kirken ''[[Santa Maria della Vittoria]]'' på Quirinalen. Skulpturen fremstiller den [[Spania|spanske]] [[Karmelittordenen|karmelitthelgenen]] [[Teresa av Ávila]] i [[meditasjon|meditativ]] ekstase. En [[engel]] skal akkurat til å gjennombore hennes [[hjerte]] med den guddommelige [[kjærlighet]]ens pil. I Cornaro-kapellet sammenfører Bernini skulptur, arkitektur, freskomaleri og [[stukkatur]] til en helhet.

I sin alders høst utførte Bernini skulpturen «Salige Ludovica Albertoni» (1671–1674), plassert i kirken ''San Francesco a Ripa'' i [[Trastevere]].

== Skulpturens innovasjoner ==
Bernini anvendte i stor utstrekning farge- og lysvirkning for å aksentuere sine skulpturale verker. Flerfarget [[marmor]] hadde tidligere vært lite brukt i europeiske skulpturer, men mot slutten av [[16. århundre|1500-tallet]] kom den på moten for bysteskulpturer: Man kombinerte hvite marmorhoder og flerfarvede overkropper. I sin [[dagbok]] nevner den franske mesenen Paul Fréart, Sieur de Chantelou, at Bernini selv mente at billedhuggerens vanskeligste oppgave var å formidle inntrykket av farveeffekt i den hvite marmoren.<ref>Wittkower, Rudolf, ''Art and architecture in Italy 1600-1750'', s. 157.</ref> 

[[Fil:Roma Elephant Obelisk 2007-05-19 13-51-58 BW.jpg|thumb|left|Elefanten som bærer obelisken utenfor kirken Santa Maria sopra Minerva er laget av Bernini]]

I Berninis gravmonument over pave Urban VIII i Peterskirken er den polykrome ansatsen spesielt tydelig. Det kan jevnføres med det tidligere monumentet over [[Paul III|Paulus III]] av [[Guglielmo della Porta]], men Bernini etablerer en tydeligere distinksjon mellom de hvite og de mørke innslagene i sitt monument. De delene av gravmonumentet som er direkte knyttet til den døde paven er utført i mørk, delvis forgylt bronse. De allegoriske skulpturene over «Kjærligheten» og «Rettferdigheten», som flankerer pavens [[sarkofag]], er utført i hvit marmor og kontrasterer sterkt mot pavens mørke bronsestatue.

Samspillet mellom ulike fargetemaer er spesielt påtagelig i Berninis skulpturale mesterverk «Den hellige Teresas ekstase» (1647–1652) i Cornaro-kapellet i kirken ''Santa Maria della Vittoria''. Kontrasten er sterk mellom selve skulpturgruppen i hvit marmor, engelen som er i ferd med å gjennombore Teresas hjerte med den guddommelige kjærlighetens pil, og de flankerende parstilte marmorkolonnene. Scenen finner sted på en stor sky mot en bakgrunn av regnbueskimrende [[alabaster]]. Foruten rikelig med lyskastere lyses skulpturen opp av dagslys fra et skjult vindu bak et kronende [[pediment]]. Høyere opp i kapellet er fargeskjemaet lyst, og i takvelvet framstilles den åpne [[Himmelhvelving|himmelen]], hvor det guddommelige lyset skinner.

Med sin innovative anvendelse av farge og lys, la Bernini grunnen for en ny utvikling innenfor den europeiske skulpturkunsten. Senere romerske, norditalienske og fremfor alt østerrikske og tyske billedhuggere kom til å finne stor inspirasjon i Berninis skulpturer.

== Arkitekten Bernini ==
[[Fil:Esquilino - santa Bibiana 2061.JPG|thumb|Fasaden til kirken ''Santa Bibiana'' (1624)]]
[[Fil:Saint Peter's Square from the dome.jpg|thumb|Petersplassen sett fra Peterskirkens kuppel]]
Berninis første prosjekt som arkitekt var å utforme en ny [[fasade]] til kirken ''Santa Bibiana'' øst i Roma. Relikviene etter Bibiana, hennes mor Dafrosa og søsteren Demetria hadde i lang tid vært forsvunnet, men de ble gjenfunnet i 1624, og Urban VIII feiret dette ved å renovere kirken. Bernini fikk også i oppdrag å utføre en statue som skulle forestille den hellige Bibiana.

Den kirken Bernini selv mente seg mest fornøyd med, er ''Sant'Andrea al Quirinale'' (1658–1671) på Quirinalen.<ref>Magnuson,1982-1986, vol. 2, s. 202.</ref> Den temmelig enkle fasaden med en halvsirkelformet portal skjuler et overdådig interiør med blant annet forgylt stukkatur og [[polykrom]] marmor. En skulptur av apostelen Andreas synes å sveve over høyalteret.  Den rike kardinal Camillo Pamphili bekostet kirken for [[jesuittordenen|jesuittenes]] novisehus. Bernini tegnet også to kirker i [[Castelli Romani]] sør for Roma: ''San Tommaso da Villanova'' (i [[Castel Gandolfo]]), hvis grunnplan har form av et [[gresk kors]]; og ''Santa Maria Assunta'' (i [[Ariccia]]), hvis grunnplan er [[sirkel|sirkulært]].

Blant Berninis profane arkitektur bør nevnes fasaden til ''[[Palazzo Barberini]]'' og paradetrappen ''[[Scala Regia]]'', som leder inn til [[Vatikanstaten|Vatikanet]] fra Peterskirkens portal. Berninis mest storslagne arkitektoniske verk er allikevel den ellipseformede [[Petersplassen]], fullført i [[1667]], med dens firedoble [[søylegang|kolonnader]]. Pave [[Alexander VII]] gav Bernini i oppdrag å tegne plassen som en storslagen forgård til kirken, og den måtte planlegges slik at så mange mennesker som mulig skulle kunne se paven gi sin velsignelse fra velsignelsesloggiaen eller fra et vindu i [[Vatikanpalasset|Det apostoliske palass]]. Piazzaens vidstrakte søylegang er tenkt å omfavne de troende.

Bernini lagde også flere [[fontene]]r i Roma, deriblant ''[[Fontana dei Quattro Fiumi]]'' på [[Piazza Navona]] og ''[[Fontana del Tritone]]'' på [[Piazza Barberini]].

== Maleren Bernini ==
For Bernini var maleriet en syssel på siden, og han tok aldri på seg noen betydningsfulle oppdrag. De fleste av Berninis malerier kan dateres til [[1620-årene|1620-]] og [[1630-årene|1630-tallet]]. Jo flere bestillinger Bernini fikk innenfor skulptur og arkitektur, desto mindre tid hadde han til maleri. Romas bestillere, som først og fremst bestod av paven, [[kardinal]]er og adelsfamilier, ga i oppdrag til Bernini å utføre [[freskomaleri]]er, og han ansatte da assistenter. Bernini utførte skisser som senere blant annet [[Carlo Pellegrini]] og [[Guido Ubaldo Abbatini]] arbeidet etter. Abbatini blandet stukkatur og freskomaleri etter Berninis tegninger på en innovativ måte i ''Capella Pio'' i kirken ''Sant'Agostino''. I [[Den hellige Teresas ekstase|Cornaro-kapellet]] i ''Santa Maria della Vittoria'' forentes Berninis skulptur og arkitektur med Abbatinis maleri for å gi en storslagen syntese av flere kunstarter.

== Bernini kalles til Paris ==

[[Fil:Cappella palluzzi-albertoni di giacomo mola (1622-25), con beata ludovica alberoni di bernini (1671-75) e pala del baciccio (s. anna e la vergine) 05.jpg|thumb|«Salige Ludovica Albertoni» (1671-1674). San Francesco a Ripa, Roma.]]
Da Bernini nøt internasjonal berømmelse, inviterte [[Jean-Baptiste Colbert]] ham i 1664 til å omstrukturere [[Louvre]] for kong [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIVs]] regning. Det følgende året reiste Bernini til [[Paris]] og la snart frem sine tegninger for en ny østfasade. Berninis første prosjekt viste et konvekst midtparti med en tilsvarende oval [[vestibyle]] i aksen og en to etasjer høy paradehall. Den øverste etasjen med runde vinduer uttryktes med parvis stilte [[pilaster|pilastre]] og hadde blant annet [[lilje (figur)|franske liljer]] som dekorativt motiv. Det konvekse midtpartiet var forbundet med fløyene av konkave sidepartier. Bernini utviklet i dette prosjektet temaet fra kirken ''[[Sant'Andrea al Quirinale]]'' som han hadde påbegynt i 1658. Fasaden viste en tydelig vekselvirkning mellom konvekse og konkave former. Bernini kan også ha funnet inspirasjon i fasaden til ''Santa Maria della Pace'' (påbegynt i 1656), tegnet av arkitektkollegaen [[Pietro da Cortona]],<ref>Wittkower, Rudolf, ''Art and architecture in Italy 1600-1750'', s. 188.</ref> som i flere fasader brukte den konveks-konkave tematikken, og allerede på slutten av [[1630-årene|1630-tallet]] hadde anvendt en fremhevet kurve i fasaden til kuppelkirken ''[[Santi Luca e Martina]]'' ved [[Forum Romanum]]. 

Berninis forslag til Louvres østfasade passet imidlertid ikke franskmannens smak, og oppdraget gikk i stedet til arkitekten [[Claude Perrault]].

== Utvalgte skulpturale verker ==
* Monsignore Giovanni Battista Santonis gravmonument (1614), ''Santa Prassede'', Roma
* Byste av Monsignore Pedro de Foix Montoya (ca. 1621), ''Santa Maria di Monserrato'', Roma
* «Pluto og Proserpina» (1621–1622), Galleria Borghese
* «Apollo og Daphne» (1622–1625), Galleria Borghese
* «David» (1623–1624), Galleria Borghese
* ''Baldacchino'' (Baldakinen) (1624–1633), Peterskirken
* ''«Fontana del Tritone»'' (1624–1643)
* Urban VIIIs gravmonument (1627–1647), Peterskirken
* «Sankt Longinus» (1631–1638), Peterskirken
* Alessandro Valtrinis gravskrift (1639), ''San Lorenzo in Damaso'', Roma
* Ippolito Merendas gravskrift (1640–1641), ''San Giacomo alla Lungara'', Roma
* Den hederverdige Maria Raggis gravskrift (1643), ''Santa Maria sopra Minerva'', Roma
* ''«Den hellige Teresas ekstase»'' (1647–1652), ''Santa Maria della Vittoria'', Roma
* ''«Fontana dei Fiumi»'' (1648–1651)
* ''Cathedra Petri'' (1657–1666), Peterskirken
* Byste av Gabriele Fonseca (1668–1675), ''San Lorenzo in Lucina'', Roma
* Byste av Ludvig XIV (1665), Musée National de Versailles, [[Versailles]]
* Alexander VIIs gravmonument (1671–1678), Peterskirken
* «Den salige Ludovica Albertoni» (1671–1674), ''San Francesco a Ripa'', Roma

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Avery, Charles. ''Bernini: Genius of the Baroque''. Thames & Hudson, 1997. ISBN 0-500-09271-0
* Dee, Michael. «Jord og ild : "italienske terrakottaskulpturer fra Donatello til Canova"» I: ''Kunst for alle'', nr 6 (2002)  
* Glambek, Ingeborg. «Bernini – forholdet mellom skulptur og rom» I: ''Kunst og kultur'', nr 4 (1993)  
* Hagnell, Viveka. «Berninis skulpturer som frusen skådespelarkonst» I: ''Kunst og kultur'', nr 3 (1987)  
* Magnuson, Torgil. ''Rome in the Age of Bernini''. 2 bind. Stockholm: Almqvist & Wiksell 1982-1986. 
* Reisæter, Randi Bergljot. ''Komplekse enheter i kunsten : en sammenlignende studie av Gian Lorenzo Berninis Cornarokapellet og Fredrik Wretmans Uten tittel''. Hovedoppgave i kunsthistorie – Universitetet i Bergen, 2000 II

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.usc.edu/schools/annenberg/asc/projects/comm544/library/artists/BerniniGianlorenzo.html Image library (engelsk)]
<!--* [http://www.nrk.no/programmer/radio/kunstreisen/5483567.html Kunstreisen NRK] (Finner ikke noe om Bernini på denne lenken-->
* [https://web.archive.org/web/20060206125642/http://www.villadiana.dk/bernini.htm Mer om Bernini (dansk)]
* [https://web.archive.org/web/20070219231741/http://home.c2i.net/audjorun/kunsten_i_europa/giovanni_lorenzo_bernini.htm privat norsk side]
{{Portal|kunst|arkitektur}}
{{STANDARDSORTERING:Bernini, Giovanni Lorenzo}}
<!-- ikke dobbeltkategorisering, siden vi mangler «Barokkbilledhuggere» -->
{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Italienske barokkmalere]]
[[Kategori:Barokkarkitekter]]
[[Kategori:Italienske arkitekter]]
[[Kategori:Italienske billedhuggere]]
[[Kategori:Barokken]]
[[Kategori:Personer fra Napoli]]
[[Kategori:Fødsler i 1598]]
[[Kategori:Dødsfall i 1680]]