Redigerer Giotto

{{Infoboks biografi
|bildetekst=Statue som forestiller Giotto i Firenze ved siden av [[Uffizi|Galleria degli Uffizi]]
}}
'''Giotto di Bondone''' (født i [[1267]] i [[Vespignano]] i [[Toscana]], død [[8. januar]] [[1337]] i [[Firenze]]), bedre kjent som '''Giotto''', var en [[Italia|italiensk]] [[maler]], [[billedhugger]] og [[arkitekt]].

Giotto pleier å regnes som den italienske renessanses første betydelige kunstner.{{tr}}

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Giotto ble født i en fattig bondefamilie i Colle di Vespignano i nærheten av [[Firenze]], og som barn gjette han sauer. Han vokste opp i Firenze. De fleste eksperter mener at han faktisk het ''Giotto''; andre mener at dette er en kortform av Ambrogio (Ambrogiotto) eller Angelo (Angiolotto).{{tr}}

Hans liv er beskrevet i [[Lorenzo Ghiberti]]s verk ''Commentarii'' fra ca 1450, (med kunstnerhistorier), og dette verket ble bearbeidet av [[Giorgio Vasari]] mot midten av 1500-tallet. Det er skildringene der som har vunnet alminnelig fotfeste.{{tr}}

=== Kunstner ===
Rundt begynnelsen av hans kunstnergjerning er det spunnet en legende. Ifølge denne legenden skal han ha tegnet på klipper med kritt da kunstneren [[Cimabue]] kom forbi. En tegning av et får var livaktig og perfekt, og derfor foreslo Cimabue for Giottos far at sønnen skulle bli hans lærling. Også i læretiden viste Giotto store evner til å lage livaktige avbildninger av for eksempel fluer.{{tr}}

Som maler var han nyskapende og regnes som forløper for [[renessansen]].{{tr}} Han brøt med den meget bundne [[bysantinsk]]e malestilen. Forskjellen var at den datidige stilen typisk viste flate, symbolske figurer arrangert i dekorative rom, mens Giotto i stedet malte mer individuelle figurer som virket sammen i et perspektiv.{{tr}} Hans figurer hadde skulpturelle preg, med fylde og vekt.{{tr}} Dette gav ham allerede i hans egen levetid mange beundrere, deriblant [[Dante]], [[Boccaccio]] og kongen av [[Napoli]].{{tr}}

=== Verker ===
[[Fil:CampanileGiotto-01.jpg|thumb|Kampanilen på domkirken i Firenze]]
Det er bevart flere verker av Giotto. Blant de mest kjente er hans serie av bilder over [[Frans av Assisi]]s liv i den øverste kirken i ''[[Basilica di San Francesco (Assisi)|San Francesco]]''. Det hersker allikevel en viss usikkerhet om hvorvidt Giotto faktisk er opphavsmannen til serien.{{tr}} Et annet eksempel er korsfestelsen i ''[[Santa Maria Novella (Firenze)|Santa Maria Novella]]'' i Firenze.

Hans mesterverk er takdekorasjonen i ''Capella degli Scrovegni'' i [[Padova]] som han ferdigstilte omkring 1305.{{tr}} Der finnes 100 større scenarier som viser jomfru Marias liv og Kristi lidelseshistorie. [[Corettiene]], panelene er malt som øvelse i perspektivmaling. Malestilen var en direkte inspirasjon for [[Michelangelo]]s takmalerier i det [[sixtinske kapell]] omkring 200 år senere.{{tr}} I det hele tatt var renessansens malere meget betatt av kraften i Giottos fremstilling av lidelseshistorien.{{tr}} 

Fra ti år i Roma på pavens anmodning og en periode i Napoli er det ikke bevart altfor mange verker. Omkring [[1320]] vendte Giotto tilbake til Firenze, hvor han i ''[[Basilica di Santa Croce]]'' malte fresker og altertavler. Freskene ble sterkt skadet, men man ser nok til at man kan fornemme en viss endring i hans stil mot det mer ornamenterte.{{tr}}

Han kom også til å virke som arkitekt, blant annet for [[kampanile]]n på [[domkirke]]n i [[Firenze]]. Han døde dog før den var fullført.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Eimerl, Sarel. ''The World of Giotto'', Time-Life Books, (1967), ISBN 0-900658-15-0
* Previtali, ''G. Giotto e la sua bottega'' (1993)
* Vasari, Giorgio:
::''Le vite de più eccellenti pittori, scultori e architetti'' (1568)
::''Lives of the Artists'', trans. George Bull, Penguin Classics, (1965) ISBN 0-14-044164-6
* White, John. ''Art and Architecture in Italy, 1250 to 1400, London, Penguin Books'', 1966, 2nd edn 1987 (now Yale History of Art series). ISBN 0140561285
* Agapiou, Natalia. «L'autoritratto di Andrea Mantegna nella 'Camera dipinta' del castello di San Giorgio a Mantova: le peripezie di un motivo ornamentale», ''Studi Umanistici Piceni'', XXXII, ISSN 1126-4764.
* Bokody, Péter. «Justice, Love and Rape: Giotto’s Allegories of Justice and Injustice in the Arena Chapel, Padua.» I ''The Iconology of Law and Order'', ed. Anna Kerchy and others, 55-66. Szeged: JATE Press, 2012.
* Bokody, Péter. «After Paradigm: Iconography and Giotto.» ''IKON: Journal of Iconographic Studies'' 7 (2014): 131-141.
* Bokody, Péter. «Mural Painting as a Medium: Technique, Representation and Liturgy.» I ''Image and Christianity: Visual Media in the Middle Ages'', ed. Péter Bokody (Pannonhalma: Pannonhalma Abbey, 2014), 136-151.
* Chisholm, Hugh, ed. (1911). «Giotto». ''Encyclopædia Britannica 12'' (11th ed.). Cambridge University Press. pp. 34–37.
* Horak, Marco. «Giotto e I giotteschi. Pareri discordanti sull'attribuzione di una delicata Madonna con il Bambino di influenza giottesca: Pacino di Bonaguida, Lippo di Benivieni o il Maestro del Trittico Horne?» i ''anorama Musei'', Anno XVIII, n.2, 2013
* Ladis, Andrew. ''Giotto's O: Narrative, Figuration, and Pictorial Ingenuity in the Arena Chapel'' (Pennsylvania State UP, 2009)
* Land, Norman. «Giotto as an Ugly Genius: A Study in Self-Portrayal», i Andrew Ladis, ed., ''Giotto as a Historical and Literary Figure: Miscellaneous Studies'', 4 vols. (Vol. 1: ''Giotto and the World of Early Italian Art''), Garland Publishing, New York, 1998: 183 – 196.
* Moleta, Vincent. ''From St. Francis to Giotto, Franciscan Institute Publications'', 1984. ISBN 978-0-8199-0853-7
* Pisani, Giuliano:
::«L’ispirazione filosofico-teologica nella sequenza Vizi-Virtù della Cappella degli Scrovegni», ''Bollettino del Museo Civico di Padova'', XCIII, 2004, Milano 2005, pp. 61–97.
::«Terapia umana e divina nella Cappella degli Scrovegni», ''Il Governo delle cose'', dir. Franco Cardini, Firenze, n. 51, anno VI, 2006, pp. 97–106.
::«L’iconologia di Cristo Giudice nella Cappella degli Scrovegni di Giotto», ''Bollettino del Museo Civico di Padova'', XCV, 2006, pp. 45–65.
::«Le allegorie della sovrapporta laterale d’accesso alla Cappella degli Scrovegni di Giotto», ''Bollettino del Museo Civico di Padova'', XCV, 2006, pp. 67–77.
::«Il miracolo della Cappella degli Scrovegni di Giotto», i ''Modernitas – Festival della modernità'' (Milano 22-25 giugno 2006), Spirali, Milano 2006, pp. 329–57.
::«Una nuova interpretazione del ciclo giottesco agli Scrovegni», ''Padova e il suo territorio'', XXII, 125, 2007, pp. 4–8.
::''I volti segreti di Giotto. Le rivelazioni della Cappella degli Scrovegni'', Rizzoli, Milano 2008; Editoriale Programma 2015, pp. 1-366, ISBN 9788866433538.
::«Il programma della Cappella degli Scrovegni», i ''Giotto e il Trecento'', by A. Tomei, Skira, Milano 2009, I – I saggi, pp. 113–127.
::«La Desperatio, ultimo vizio nella Cappella degli Scrovegni di Giotto», i ''Disperazione. Saggi sulla condizione umana tra filosofia, scienza e arte'', a cura di G. F. Frigo, Mimesis, Milano 2010, pp. 209-232.
::«La fonte agostiniana della figura allegorica femminile sopra la porta palaziale della Cappella degli Scrovegni», i ''Bollettino del Museo Civico di Padova'', XCIX, 2010 (2014), pp. 35-46.
::«La concezione agostiniana del programma teologico della Cappella degli Scrovegni», i ''Alberto da Padova e la cultura degli agostiniani, a cura di Francesco Bottin'', Padova University Press, Padova 2014, pp. 215-268. ISBN 978-88-6938-009-9
::''Il capolavoro di Giotto. La Cappella degli Scrovegni, Editoriale Programma'', Treviso 2015, pp. 1-176 ISBN 9788866433507
* Sciacca, Christine (2012). ''Florence at the Dawn of the Renaissance: Painting and Illumination, 1300-1500''. Getty Publications. ISBN 978-1-60606-126-8..

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070927213319/http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=2007103300016&NL=1 «Giottos dommedag» Morgenbladet]

{{Portal|kunst}}
{{STANDARDSORTERING:Giotto di Bondone}}
<!-- tidlig renessansemaler -->
<!-- middelalderarkitekt -->
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Italienske malere]]
[[Kategori:Italienske billedhuggere]]
[[Kategori:Italienske arkitekter]]
[[Kategori:Personer fra renessansen]]
[[Kategori:Personer fra middelalderen]]
[[Kategori:Personer fra Storbyområdet Firenze]]
[[Kategori:Fødsler i 1267]]
[[Kategori:Dødsfall i 1337]]
[[Kategori:Fødselsdato ukjent]]