Redigerer Gilles Deleuze

{{Infoboks biografi}}
'''Gilles Deleuze''' (født [[18. januar]] [[1925]] i [[Paris]], død [[4. november]] [[1995]] samme sted) var en [[Frankrike|fransk]] [[filosof]], særlig anerkjent for sine bidrag til [[poststrukturalisme]]n og [[postmodernisme]]n sammen med tenkere som [[Michel Foucault]] og [[Jacques Derrida]].<ref>{{Cite book|title=Deleuze and the Postmodern Philosophy|author=Hughes, J.|publisher=Routledge|year=1999|isbn=9780415200131}}</ref> Deleuze var professor ved [[Université Paris 8 Vincennes-Saint-Denis]] og samarbeidet nært med den franske psykoanalytikeren [[Félix Guattari]].<ref>{{Cite book|title=Gilles Deleuze and Félix Guattari: Intersecting Lives|author=Dosse, François|publisher=Columbia University Press|year=2011|pages=497–499|isbn=9780231145610}}</ref> Han er også kjent for sin brede og eklektiske produksjon av filosofiske, [[politologi]]ske og kunstteoretiske verker, samt monografier om blant andre [[Baruch Spinoza|Spinoza]], [[Gottfried Wilhelm Leibniz|Leibniz]], [[David Hume|Hume]], [[Immanuel Kant|Kant]], [[Friedrich Nietzsche|Nietzsche]], [[Henri Bergson|Bergson]] og [[Michel Foucault|Foucault]].<ref>{{Cite book|title=Deleuze: A Guide for the Perplexed|author=Mullarkey, John|publisher=Continuum|year=2006|isbn=9780826490758}}</ref>

Deleuze led av alvorlige lungeproblemer i mange år og tok sitt eget liv [[4. november]] [[1995]].<ref>{{Cite book|title=Gilles Deleuze and Félix Guattari: Intersecting Lives|author=Dosse, François|publisher=Columbia University Press|year=2011|pages=497–499|isbn=9780231145610}}</ref>

== Filosofisk bakgrunn ==
Deleuze tok utgangspunkt i en kontinental, [[fransk filosofi|fransk filosofisk]] tradisjon, men var også inspirert av [[britisk empirisme]], spesielt [[David Hume]].<ref>{{Cite book|title=Deleuze and the Genesis of Representation|author=Williams, James|publisher=Continuum|year=2008|isbn=9781441163807}}</ref> Hans tenkning kombinerer elementer fra [[Bergson]]s filosofi om [[tid]], [[Nietzsche]]s kritikk av moral og [[Kant]]s undersøkelse av betingelsene for erkjennelse.<ref>{{Cite book|title=Deleuze: The Clamor of Being|url=https://archive.org/details/deleuzeclamorofb0000badi|author=Badiou, Alain|publisher=University of Minnesota Press|year=2000|isbn=9780816631401}}</ref> 

Deleuze posisjonerte seg også som en kritiker av den hegelianske dialektikken, særlig [[Hegel]]s idé om at utvikling skjer gjennom opposisjon mellom motsetninger, der en «tese» møter en «antitese» som deretter syntetiseres til noe nytt.<ref>{{Cite book|title=Deleuze and the Dialectic|author=Hardt, Michael|publisher=Routledge|year=1993|isbn=9780415901526}}</ref> For Deleuze representerer denne modellen en altfor begrenset forståelse av hvordan nye ideer og fenomener oppstår. Han mente at utvikling snarere skjer gjennom differens og kreativ utfoldelse enn gjennom negasjon og motsetning. Dette innebærer at «nye» ting ikke nødvendigvis er skapt i opposisjon til det «gamle», men heller oppstår som uttrykk for potensialer som allerede er tilstede i det virtuelle.

For Deleuze var filosofi ikke et spørsmål om å bekrefte eller avvise tidligere systemer, men om å skape nye konsepter som kan gi innsikt i virkelighetens prosessuelle natur. Han var opptatt av å frigjøre begreper fra tradisjonelle, metafysiske rammer og heller rette oppmerksomheten mot prosesser, bevegelser og forskjeller i kontinuerlig fremvekst.<ref>{{Cite book|title=Difference and Repetition|url=https://archive.org/details/differencerepeti0000dele|author=Deleuze, Gilles|publisher=Columbia University Press|year=1994|isbn=9780231081598}}</ref> Hans filosofi handler dermed om å se verden som en strøm av forskjeller og relasjoner, snarere enn en hierarkisk struktur preget av faste enheter og opposisjoner.<ref>{{Cite book|title=Deleuze: A Philosophy of the Event|author=May, Todd|publisher=Edinburgh University Press|year=2005|isbn=9780748618788}}</ref>

== Kjernebegreper ==
Deleuzes filosofi regnes ofte som krevende, men noen sentrale nøkkelbegreper kan trekkes frem:

* '''Forskjell og repetisjon''': I ''Différence et répétition'' (1968) argumenterer Deleuze for at «forskjell» ikke bare er et sekundært avvik fra en på forhånd gitt identitet, men selve den kreative kraften i verden.<ref>{{Cite book|title=Difference and Repetition|url=https://archive.org/details/differencerepeti0000dele|author=Deleuze, Gilles|publisher=Columbia University Press|year=1994|isbn=9780231081598}}</ref> Repetisjon innebærer ikke en mekanisk gjentakelse av det samme, men snarere at nye variasjoner og «avvik» gir opphav til stadig nye former.

* '''Det virtuelle og det faktiske''': Deleuze skiller mellom det «virtuelle» (muligheter, tendenser, potensialer) og det «aktuelle» eller faktiske (den konkrete, manifeste verden). Det virtuelle er ikke uvirkelig eller innbilt, men et reelt lager av potensial som kontinuerlig aktualiseres i møte med spesifikke omstendigheter.<ref>{{Cite book|title=Deleuze: A Philosophy of the Event|author=May, Todd|publisher=Edinburgh University Press|year=2005|isbn=9780748618788}}</ref>

* '''Immanensens plan''': I Deleuzes tenkning er det ingen transcendent instans (f.eks. Gud eller Ideene) som står over virkeligheten. «Immanensens plan» viser til at alt som er, utfolder seg innenfor samme virkelighetsfelt, hvor nye tilblivelser og forbindelser kan oppstå.<ref>{{Cite book|title=Deleuze and Guattari's 'A Thousand Plateaus': A Reader's Guide|author=Massumi, Brian|publisher=Bloomsbury|year=2002|isbn=9780826454644}}</ref>

== Samarbeid med Félix Guattari ==
[[Fil:Deleuze and Giattari A Thousand Plateaus.jpg|miniatyr|364x364pk|Illustrasjon av en person som leser ''A Thousand Plateaus'' av Gilles Deleuze og Félix Guattari. Bildet fanger deres filosofis dynamiske og rhizomatiske karakter, med fargerike, organisk flytende former som strømmer fra boken, symboliserende ideer og nettverk av forbindelser. Den surrealistiske stilen reflekterer bokens eksperimentelle og konseptuelle dybde, mens leseren er innhyllet i en lysende aura, som uttrykker den transformative kraften i deres tankegang.]]
Sammen med [[Félix Guattari]], en psykoanalytiker og aktivist, skapte Gilles Deleuze noen av de mest radikale og innflytelsesrike tekstene i moderne filosofi. Blant deres mest kjente verker er ''L'Anti-Oedipe. Capitalisme et schizophrénie 1.'' (1972), på norsk oversatt som ''Anti-Ødipus. Kapitalisme og schizofreni'' (2002).<ref>{{Cite book|title=Anti-Oedipus: Capitalism and Schizophrenia|author=Deleuze, Gilles & Guattari, Félix|publisher=University of Minnesota Press|year=1983|isbn=9780816614022}}</ref> Dette verket tar utgangspunkt i en kritikk av [[Sigmund Freud|Freud]]s psykoanalyse og ødipuskomplekset, som de anså som en begrensende og hierarkisk modell. Deleuze og Guattari mente at psykoanalysen hadde blitt et verktøy for å normalisere individer og tilpasse dem til kapitalismens krav, snarere enn å frigjøre deres begjær og kreativitet.<ref>{{Cite book|title=Deleuze and Guattari: Anti-Oedipus|author=Holland, Eugene|publisher=Routledge|year=1999|isbn=9780415900512}}</ref>

I stedet for å se begjær som noe som må kontrolleres eller undertrykkes, argumenterte de for at begjær er en skapende kraft som driver både individers og samfunns utvikling. De utviklet begrepet «begjærs-maskiner» for å beskrive hvordan mennesker, ting og systemer er sammenkoblet gjennom komplekse nettverk av produksjon, der begjær er selve drivkraften.<ref>{{Cite book|title=Deleuze and the Social|author=Fuglsang, Martin & Sørensen, Bent Meier|publisher=Edinburgh University Press|year=2006|isbn=9780748620934}}</ref>

Deres neste store samarbeid, ''Mille Plateaux'' (1980), tok disse ideene enda lenger. Her introduserer de begrepet «rhizom» for å beskrive en alternativ måte å forstå strukturer og relasjoner på. I motsetning til tre-lignende hierarkier, som de mente dominerte vestlig tenkning, fremmet de rhizomet som en metafor for nettverk uten et klart sentrum eller hierarki. Rhizomet tillater uforutsigbare forbindelser og vekst, noe som speiler deres syn på verden som dynamisk og mangfoldig.<ref>{{Cite book|title=A Thousand Plateaus: Capitalism and Schizophrenia|author=Deleuze, Gilles & Guattari, Félix|publisher=University of Minnesota Press|year=1987|isbn=9780816614021}}</ref>

Stilen deres var særegen, ofte eksperimentell og full av metaforer hentet fra biologi, matematikk og kunst. Deleuze og Guattari avviste tradisjonelle akademiske rammeverk og forsøkte i stedet å skape en «populær filosofi» som kunne inspirere til kreativitet og politisk handling. Verkene deres utfordrer leseren til å tenke annerledes, å se forbindelser der de ikke tidligere var synlige, og å omfavne mangfoldet og kompleksiteten i både individer og samfunn.

I hjertet av deres samarbeid lå en dyp tro på at filosofi kunne være et verktøy for frigjøring, ikke bare av enkeltmennesker, men av hele samfunn. Gjennom deres kritikk av kapitalisme, maktstrukturer og psykologisk undertrykkelse ønsket Deleuze og Guattari å vise hvordan vi kunne forestille oss og skape en annerledes fremtid, hvor nye former for liv og tenkning kan blomstre.<ref>{{Cite book|title=Deleuze and Guattari's 'A Thousand Plateaus': A Reader's Guide|author=Massumi, Brian|publisher=Bloomsbury|year=2002|isbn=9780826454644}}</ref>

== Bibliografi (utvalg) ==
* ''Empirisme et subjectivité'' (1953)  
* ''Nietzsche et la philosophie'' (1963)  
* ''La philosophie critique de Kant'' (1964)  
* ''Proust et les signes'' (1964)  
* ''Nietzsche'' (1965) – Norsk oversettelse: ''Nietzsche'' (Lanser Forlag, 1985)  
* ''Le Bergsonisme'' (1966)  
* ''Spinoza et le problème de l'expression''  
* ''Différence et répétition'' (1968)  
* ''Logique du sens'' (1969)  
* ''Spinoza. Philosophie pratique'' (1970)  
* ''Dialogues'' (1977)  
* ''Francis Bacon. Logique du sensation'' (1981)  
* ''Cinéma 1. L'image-mouvement'' (1983)  
* ''Cinéma 2. L'image-temps'' (1985)  
* ''Foucault'' (1986)  

;Med Félix Guattari
* ''L'anti-Oedipe. Capitalisme et schizophrénie 1.'' (1972). Norsk oversettelse: ''Anti-Ødipus. Kapitalisme og schizofreni''. (Spartacus, 2002)  
* ''Kafka. Pour une littérature mineure'' (1975). Norsk oversettelse: ''Kafka. For en mindre litteratur''. ([[Pax forlag|Pax]], 1994)  
* ''Mille Plateaux'' (1980)  
* ''Qu'est-ce que la philosophie?'' (1991)  

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Deleuze, Gilles}}
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Franske filosofer]]
[[Kategori:Franske etikere]]
[[Kategori:Franske essayister]]