Redigerer Gilad Atzmon

{{Infoboks biografi}}
'''Gilad Atzmon''' (født [[9. juni]] [[1963]]) er en [[Israel|israelsk]]-[[England|engelsk]] [[jazz]][[saksofon]]ist, forfatter og anti-[[sionisme|sionistisk]] aktivist. Atzmon ble født inn i en sekulær [[jødedom|jødisk]] familie i Israel, men regner seg i dag som [[hebraisk språk|hebraisktalende]] [[Palestina|palestiner]] og er bosatt i [[London]], dit han emigrerte i 1994.

Atzmons primærinstrument er [[altsaksofon]]en, men han spiller også andre [[saksofon]]typer, [[klarinett]] og [[fløyte]]. Musikalsk har han spesialisert seg på [[bebop]] og [[frijazz]], fremfor alt gjennom bandet ''Orient House Orchestra'', som han startet på [[1990-tallet]] og fortsatt spiller med. Han gjorde seg først for alvor bemerket som musiker gjennom sitt samarbeid med den israelske sangerinnen [[Ofra Haza]] tidlig på 1990-tallet, og han har siden samarbeidet med blant andre [[Shane MacGowan]], [[Robbie Williams]], [[Sinéad O'Connor]], [[Robert Wyatt]] og [[Paul McCartney]]. Han spiller også med [[Ian Dury]]s gamle backingband [[The Blockheads]] og deltok på den siste plata som ble gitt ut med Dury, ''Ten More Turnips From the Tip''.

Som politisk aktivist har Atzmon blitt en kontroversiell figur. Han har markert seg som en kritiker av den delen av den jødiske kulturen han mener har skapt [[apartheid]] i det historiske Palestina, og går inn for én demokratisk og ikke-religionsbundet stat i området. Han har videre kritisert [[Israel-lobbyen]]s makt, særlig i [[USA]], og støttet [[Norman Finkelstein]] i dennes kritikk av den såkalte [[Holocaustindustrien]]. Han er også en kritiker av begrepet [[antisemittisme]], som han hevder har mistet sitt innhold ved at det brukes til å stemple Israel-kritikere. Atzmon mener man heller burde snakke om [[rasisme]]. Disse synspunktene, samt det faktum at han har samarbeidet og fortsatt samarbeider med blant andre [[Israel Shamir]], har gjort at han har blitt fremstilt som både antisemitt, [[Holocaust-benektelse|Holocaust-benekter]] og selvhatende jøde, anklager Atzmon selv avviser. Da Atzmon i [[2005]] var innleder på et arrangement i regi av [[Socialist Workers Party]] i London ble dette møtt med protester og demonstrasjoner fra blant andre [[Alliance for Workers' Liberty]], og da han i [[2007]] holdt en innledning for [[Socialdemokraterna|det svenske sosialdemokratiske partiet]] avfødte dette protester fra den [[Svenska kommittén mot antisemitism]].

Atzmon foreleste i 2011 ved [[NTNU]].

I mars 2012 publiserte ledende [[palestinske]] aktivister fra blant annet [[USA]], [[Storbritannia]] og [[Canada]] en uttalelse hvor de oppfordret andre palestinske organisjoner, aktivister og støttespillere til å ta avstand fra hva de kalte Atzmons [[rasisme]] og [[antisemittisme]].<ref>[http://uspcn.org/2012/03/13/granting-no-quarter-a-call-for-the-disavowal-of-the-racism-and-antisemitism-of-gilad-atzmon/ US Palestinian Community Network. Granting No Quarter: A Call for the Disavowal of the Racism and Antisemitism of Gilad Atzmon]</ref><ref>John Fæhrseth, Kjetil Simonsen: [http://www.dagbladet.no/2012/04/27/kultur/debatt/kronikk/antisemittisme/johan_galtung/21334415/ Brannstifteren Galtung], Dagbladet 27.april 2012</ref>

Atzmon har også skrevet to romaner, ''A Guide to the Perplexed'' (2002) og ''My One and Only Love'' (2005), hvorav førstnevnte er utgitt på norsk under tittelen ''En veiledning for de forvirrede''.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070824065105/http://www.gilad.co.uk/index.htm Gilad Atzmons hjemmeside]

{{Portal|jazz}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Atzmon, Gilad}}
[[Kategori:Israelske forfattere]]
[[Kategori:Jazzsaksofonister]]
[[Kategori:Fødsler i 1963]]
[[Kategori:Engelske politiske filosofer]]