Redigerer Gift

{{andrebetydninger}}
[[Fil:Skull and Crossbones.svg|thumb|Giftsymbolet]]
[[File:Fhi-giftplakat-091216.pdf|thumb|Plakat om forgiftning]]
'''Gift''' er en substans som i en viss konsentrasjon er skadelig eller dødelig for levende [[organisme]]r.{{tr}} Dette skjer ved at den forstyrrer, stopper eller ødelegger muligheten til å utføre en livsviktig prosess i organismen. 

I [[biologi]]sk forstand menes stoffer som gjennom sin [[kjemi]]ske natur endrer livsvilkårene for [[celle]]ne, slik at disse helt eller delvis slutter å fungere.{{tr}} Gift skal merkes med [[faresymboler|faresymbol]]. Giftigheten uttrykkes dels i form av [[LD50|LD<sub>50</sub>]] og dels i form av [[TD50|TD<sub>50</sub>]].{{tr}}

TD<sub>50</sub> verdier ved inntak i væskeform gjennom munnen, målt i mg/kg: 

{| class="wikitable"
! TD<sub>50</sub> verdi || Giftighet 
|-
| align="center" | 0 - 1 || ekstremt giftig
|-
| align="center" | 1 - 25 || meget giftig
|-
| align="center" | 25 - 200 || giftig
|-
| align="center" | 200 - 2000 || helseskadelig
|-
|  2000 - 2800 || lokalirriterende
|-
|  over 2800 || ugiftig
|}

Gift opptrer innen enkelte kjemiske industribedrifter, som [[forurensning]] fra industri, i maling og lakk, i enkelte husholdningsprodukter hos enkelte dyr m. m.

Gift kan brukes til bekjempelse av [[skadedyr]] eller [[ugress]], [[kjemisk krigføring]], [[henrettelse]] av [[Dødsstraff|dødsdømte]] fanger eller som [[medisin]].

Gift er brukt ved [[attentat]], [[mord]], [[selvmord]] og [[henrettelse]]. Giftstoffet kan da spises, drikkes ([[Sokrates]]), inhaleres ([[gasskammer]]), eller injiseres ([[giftsprøyte]]).

==Typer gifter ==

Giftstoffer som kan oppstå under gitte omstendigheter i naturen kalles [[toksin]]er. Enkelte bakterier, planter, sopper og dyr, kan bruke toksiner til å forsvare seg eller som angrepsmiddel for å skaffe seg mat. Gifter som ikke har opphav fra en biologisk organisme kalles for [[toksikant]]er, disse kan ha ulikt opphav. {{tr}}

Det er flere måter å gruppere giftstoffer på. Den ene måten er hvordan de virker og hvor de virker. Den andre er hvilken stoffgruppe stoffet tilhører. Det er som oftest ingen forbindelse mellom disse to, da en stoffgruppe kan virke på mange forskjellige måter, og visa versa.{{tr}} Heller ikke alle stoffene innen en stoffgruppe behøver å være giftig. Stoffgruppene kan også ha glidende overganger, det vil si at de kan være del av flere grupper samtidig. Noen av disse er:

==== Virkemåte ====

* Nervegifter (gifter som påvirker nervesignaler)
* Cellegifter (gifter som ødelegger eller bryter ned celler)
* Blodgifter (gifter som hindrer blodet å frakte gasser og andre stoffer)
* Koaguleringsgifter (gifter som påvirker blodets evne til å [[koagulering|koagulere]])
* Gastro-intestinale gifter (gifter som irriterer mage og tarmsystemet)
* Kreftfremkallende stoffer

==== Stoffgruppe ====

* [[Alkaloid]]er
* [[Glykosid]]er
* [[Sapoin]]er
* [[Alken_(kjemi)|Alken]]er
* [[Alkoholer]]
* [[Aldehyd]]er
* [[Keton]]er
* [[Syre]]r
* [[Base]]r
* [[Salt]]er
* [[Metall]]er
* [[Protein]]er og andre [[peptid]]er
* [[Dioksin]]er

== Gift og motgift ==

Mange giftstoffer har også en motgift som reagerer med giften, har motsatt virkning eller hjelper prosessen giften forstyrrer.

Mange giftstoffer kan nøytraliseres med motgift:

{| class="wikitable"
|-
! Gift/Narkotikum
! Motgift
|-
|[[paracetamol]] (acetaminofen) || [[N-acetylcystein]]
|-
|[[antikoagulant]], e.g. [[warfarin]] || [[vitamin K]]
|-
|[[opioid]] || [[nalokson]]
|-
|[[jern]] (og andre [[tungmetall]]) || [[desferrioksamin]], [[Deferasiroks]] eller [[Deferipron]]
|-
|[[benzodiazepin]] || [[flumazenil]]
|-
|[[etylenglykol]] || [[etanol]], [[fomepizol]] eller [[Tiamin]]
|-
|[[metanol]] || [[etanol]] eller [[fomepizol]]
|-
|[[cyanid]] || [[amylnitritt]], [[natriumnitritt]] & [[natriumtiosulfat]]
|-
|[[Organofosfater]] || [[Atropin]] & [[Pralidoksim]]
|-
|[[Magnesium]] || [[Kalsiumglukonat]]
|-
|Calcium Channel Blockers ([[Verapamil]], [[Diltiazem]]) || [[Kalsiumglukonat]]
|-
|Beta-Blokkere ([[Propranolol]], [[Sotalol]]) || [[kalsiumglukonat]] og/eller [[Glukagon]]
|-
|[[Isoniazid]] || [[Pyridoksin]]
|-
|[[Atropin]] || [[Fysostigmin]]
|-
|}

==Giftutslipp i Norge==
De siste årene har det foregått en rekke med '''giftutslipp i Norge'''. Mest kjent er uhell ved industribedrifter der gift er tilført vassdrag, men det har også vært saker der bedrifter bevisst har forsøkt å kvitte seg med giftig avfall som over tid har forurenset miljøet. Aktuelt nylig er yrkesskade som følge av kontakt med kjemilalier spesielt innenfor oljevirksomheten. 

==Yrkesskade fra giftige kjemikalier==
Medisinsk og biokjemisk kunnskap medfører økende forståelse for helseskader.
* Amalgamfylling i tennene. Tannlegeassistenter påføres økt kreftrisiko som følge av kvikksølvforgiftning. 
* Boreslam ved oljeboring. Oljearbeidere er påført hudsykdommer og Multippel Sklerose etter langvarig kontakt med boreslam. [[Oljedirektoratet]] har ansvaret for oppfølging og kontroll av kjemisk arbeidsmiljø. [[1. juni]] [[2007]] la [[Petroleumstilsynet]] (Ptil) fram rapporten «Kjemisk arbeidsmiljø offshore», der det fremgår at skadde oljearbeidere har store problemer med å få oppfylt sine trygde- og erstatningsrettigheter.

==Miljøorganisasjoner==
Miljøorganisasjonen [[Bellona]] har stått sentralt i arbeidet med å avdekke [[miljøkriminalitet]] i Norge.{{tr}} Etterhvert har andre norske miljøorganisasjoner som [[Norges Naturvernforbund]] og [[Framtiden i våre hender]] kommet med i denne debatten. 

==Eksterne lenker==
* [http://www.helsebiblioteket.no/Forgiftninger Helsebibliotekets sider om forgiftninger]

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gift| ]]
[[Kategori:Økologi]]
[[Kategori:Toksikologi]]