Redigerer Ghana

{{koord|7|57|02|N|1|09|52|W|type:country_region:GH|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Republic of Ghana
| norsknavn = Republikken Ghana
| flagg = Flag of Ghana.svg
| våpen =Coat_of_arms_of_Ghana.svg
| våpenstørrelse = 75px
| motto = ''Freedom and Justice'' <br>([[engelsk]]: Frihet og rettferdighet)
| antallspråk = 4
| språk = [[Engelsk]] (offisielt), [[akan]], [[twi]], [[ewe]], [[dagbani]] m.fl.
| hovedstad = [[Accra]]
| innbyggernavn = Ghaneser, ghanesisk‌
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Ghanas presidenter|President]]
| leder1p = [[Nana Akufo-Addo]]
| arealrang = 78
| areal = 
| vann = 3,5
| befolkningsrang = 50
| befolkningsår = 
| befolkning = 
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[6. mars]] [[1957]]
| valuta = [[Ghanesisk cedi]]
| valutakode = GHS
| nasjonaldag = [[6. mars]]
| nasjonalsang = [[Hail the Name of Ghana]]
| ISO 3166 = GH
| toppnivådomene = [[.gh]]
| plassering = Ghana
| kart = Ghana rel 2007.jpg
}}
'''Ghana''' er en [[republikk]] i vestlige [[Afrika]]. Ghana var en britisk koloni med navnet ''[[Gullkysten (britisk koloni)|Gullkysten]]'' i perioden 1874–1957. Landet grenser mot [[Elfenbenskysten]] i vest, [[Burkina Faso]] i nord og [[Togo]] i øst. Mot sør ligger [[Guineabukta]].

==Etymologi==

Som engelsk [[koloni]] hadde landet navnet ''Gullkysten'', et navn [[Europa|europeerne]] hadde brukt siden 1400-tallet, fordi [[gull]] den gang var områdets viktigste [[Vare|handelsvare]]. Etter å ha oppnådd uavhengighet ble det nye navnet ''Ghana'', som er hentet fra [[Ghanariket]] som før kolonitiden lå flere hundre [[kilometer]] [[nordvest]] for dagens Ghana, nær dagens [[Mali]]. Årsaken til at navnet ble valgt er at innbyggerne i dette riket utvandret [[Sørøst|sørøstover]], og deres [[Avkom|etterkommere]] er derfor bosatt i landet.

==Historie==
===Handelsposter===
{{utdypende|Gullkysten}}
I området der Ghana ligger i dag lå en rekke europeiske handelsposter og fort involvert i [[Slaveri|slavehandelen]], blant annet [[Dansk-norsk slavehandel|danske]]. Kystområdet gikk fra slutten av 1400-tallet under navnet [[Gullkysten]] i [[Europa]]. Det området som i dag er Ghana var fra slutten av 1800-tallet den engelske kronkolonien [[Gullkysten]].

===Britisk kronkoloni===
Ghana ble dannet ved at Gullkysten ble forent med [[Britisk Togoland]] og [[Fante]]-[[protektoratet]]. Siden 1925 deltok lokalbefolkningen i landets administrasjon. Etter [[andre verdenskrig]] ble uavhengighetsbevegelsen kraftigere under ledelse av [[Kwame Nkrumah]]. Hans parti vant flere valg i begynnelsen av 1950-tallet og han ble koloniens [[statsminister]] under den britiske [[Guvernør|guvernøren]] i 1952. Samme år søkte landets [[parlament]] om [[uavhengighet]] fra [[Storbritannia]], noe som uten videre ble innvilget. Landet ble uavhengig [[6. mars]] [[1957]] som den første kolonien i [[Afrika]] som oppnådde uavhengighet og det første afrikanske land som ble medlem av det [[Samveldet av nasjoner]]. En [[folkeavstemning]] i 1956 under [[De forente nasjoner|FN]] oppsyn bekreftet [[Britisk Togoland|Britisk Togolands ]]tilhørighet til Ghana.

===Uavhengighet og diktaturer===
[[Kwame Nkrumah|Nkrumah]] styrte landet med [[Sosialisme|sosialistiske]] prinsipper og med en ettpartiregjering der kun hans parti ''[[Convention People’s Party]]'' var tillatt. Dette og en mislykket økonomisk politikk ledet til [[Finanskrise|økonomisk krise]], høy [[statsgjeld]] og uroligheter. I 1966 kom det første av en rekke [[statskupp]] og [[militærdiktatur]]er. 

Et nytt kupp i 1972 førte [[Ignatius Kutu Acheampong]] til makten.<ref>[https://web.archive.org/web/20081005005321/http://www.ghana.co.uk/history/presidents/president_profiles/acheampong.htm ghana.co.uk]</ref> Acheampong-regimet var et av Afrikas mange [[Kleptokrati|kleptokratiske]] regjeringer som fortsatte å ruinerte landet gjennom 1970-tallet. Acheampong ble erstattet av [[general Akuffo]] i [[juli]] [[1978]]. Året etter tok [[Armed Forces Revolutionary Council]] makten under ledelse av [[Jerry John Rawlings]].  De tidligere lederne av [[Diktatur|militærdiktaturet]], deriblant [[Acheampong-regimet|Acheampong]] og presidenten [[Fred Akuffo]] ble [[Dødsstraff|henrettet]]. 

I [[september]] ble det holdt valg og [[Hilla Limann]] vant mens Rawlings trådte tilbake. Limann førte en moderat økonomisk politikk og var tilhenger av [[panafrikanisme]]. Likevel tok Rawlings makten tilbake i et nytt kupp i 1981 for å stoppe den igjen oppblomstrende [[Korrupsjon|korrupsjonen]]. Han beholdt makten de neste 20 år.

===Veien til demokrati===
Rawlings politikk var forholdsvis [[Liberalisme|liberal]], særlig økonomisk. Det har gitt landet en bedre utvikling enn nabostatene. Likevel var det brudd på [[Menneskerettigheter|menneskerettighetene]] og partier var forbudt før 1992. Dette bedret seg etter at den nye demokratiske [[Konstitusjon|grunnloven]] av 1992 ble vedtatt. Rawlings vant to presidentvalg for partiet [[National Democratic Congress (Ghana)|National Democratic Congress]] (NDC) i 1992 og 1996. Valgene ble av [[Valgobservatør|observatører]] vurdert som innenfor det man kan akseptere som [[Demokrati|frie valg]], særlig valget 1996. Etter to presidentperioder kunne han ikke stille som kandidat på nytt og deltok derfor ikke i valget 2000. Disse ble vunnet av [[John Kufuor]] ([[New Patriotic Party (Ghana)|New Patriotic Party]]) (NPP) og førte til den første fredelige maktoverlevering i Ghanas historie i januar 2001. Kufor ble gjenvalgt i 2004. I valget i desember 2008 vant [[John Atta Mills]] (NDC).

==Politikk og administrasjon==
[[Statssjef|Statsoverhodet]] er en valgt [[president]], som har [[Utøvende makt|utøvende myndighet]]. 

[[Ghanas parlament]] har ett kammer, og domineres av to partier, [[New Patriotic Party]] og [[National Democratic Congress (Ghana)|National Democratic Congress]]. Mindre partier er også representert, men er avhengige av å knytte seg til de store.

[[John Atta Mills|John Evans Atta Mills]] ble innsatt som president 7. januar 2009, etter at han slo det styrende partiet [[New Patriotic Party|New Patriotic Partys]] kandidat, [[Nana Akufo-Addo]], med 50,23 % mot 49,77 % av [[Stemmerett|stemmene]] i valget i 2008. Han var Ghanas tredje visepresident, fra 1997 til 2001 under daværende president [[Jerry Rawlings]]. Forøvrig tapte han [[Valg|presidentvalget]] i 2000 og 2004, da han stilte som kandidat for [[National Democratic Congress|National Democratic Congress (NDC)]]. Mills [[Død|døde]] overraskende 24. juli 2012 og etter grunnloven overtar da visepresidenten presidentembetet. Visepresidenten [[John Dramani Mahama|John Mahama]] (NDC) vant valget 7. desember 2012 med 50,7 % av stemmene, over NPPs utfordrer Akufo-Addos 47,7 %, og ble dermed gjeninnsatt januar 2013.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Ghanas-president-er-dod-6950197.html «Ghanas president er død»], ''Aftenposten'', 24. juli 2012.</ref>

Ghana er medlem av [[FN]], [[Den afrikanske union]], [[Samveldet av nasjoner]] og en rekke andre internasjonale [[Organisasjon|organisasjoner]].

===Administrativ inndeling===
{{hoved|Ghanas regioner}}
Ghana er delt inn i 10 regioner:

*[[Ashanti (region)|Ashanti]]
*[[Brong-Ahafo]]
*[[Central (Ghana)|Central Region]]
*[[Eastern (Ghana)|Eastern Region]]
*[[Greater Accra]]
*[[Northern Region]]
*[[Upper East Region]]
*[[Upper West Region]]
*[[Volta Region]]
*[[Western Region]]

=== Menneskerettigheter ===
Ghana har [[fengselsstraff]] inntil tre år for [[homofili]].<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

==Næringsliv==
Ghana er rikt på [[Ressurs|naturressurser]], og har en langt sterkere [[økonomi]] enn naboland i [[Vest-Afrika]]. Allikevel er landet avhengig av økonomisk og teknisk [[bistand]]. Landets [[Internasjonal handel|hovedeksportvarer]] er [[gull]] og [[kakao]].<ref>{{Kilde www| utgiver=CIA| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=CIA World Factbook| url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gh.html#Econ| besøksdato=13. mai 2008| kommentar=| arkiv-dato=2020-08-30| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200830144136/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gh.html#Econ| url-status=død}}</ref>

De viktigste eksportproduktene er [[gull]], [[tømmer]] og [[kakao]]. Landet har ikke [[teknologi]] til å rense gullet som eksporteres fullstendig, noe som fører til at det bringer inn mindre utenlandsk [[valuta]] enn det kunne. Det er derfor et viktig mål for politikerne å få brakt slik teknologi til landet. 

Privatøkonomien er i stor grad basert på [[Landbruk|jordbruk]]. Omkring 40 % av [[bruttonasjonalprodukt]] kommer fra jordbruket, og 60 % av arbeidsstyrken finnes i [[Primærnæring|primærnæringer]]. 

Valutaen, [[ghanesisk cedi]], har blitt sterkt [[Devaluering|devaluert]] siden landet ble uavhengighet. [[Inflasjon|Inflasjonen]] er høy, men likevel lavere enn de fleste andre land i [[Region|regionen]].

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
| 5,74 %
| 
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Industriproduksjon
|
| 
| 
|-
| Konsumpriser
| 11,5 %
| 
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Renter 3 mnd
| 
|
| 
|-
| Arbeidsløshet
| 8,0 % 
| 
| 2000, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse
| -2,74 mrd US$ 
| 
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse
| -0,81 mrd US$
| 
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp
| 1,10 mrd US$
| 
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
| 470 US$
| 
| 2005, ''UNDP Database''
|}

== Samfunn ==
===Byer===
De viktigste byene i Ghana er:

*[[Accra]] (hovedstad)
*[[Aflao]]
*[[Asamankese]]
*[[Bolgatanga]]
*[[Cape Coast]] / [[Elmina]]
*[[Ho, Ghana|Ho]]
*[[Koforidua]]
*[[Kumasi]]
*[[Nsawam]]
*[[Sekondi-Takoradi]]
*[[Tamale]]
*[[Tarkwa]]
*[[Tema, Ghana|Tema]]
*[[Wa (Ghana)|Wa]]

===Landsbyer===
*[[Ada (Ghana)|Ada]]
*[[Akosombo]]
*[[Larabanga]]
*[[Peki]]


Se også [[Liste over byer i Ghana]].

==Kultur==
En av de mest markante ghanesiske kulturkjennetegn er det karakteristiske [[Kentetøy|kentetøyet]]. Kentetøy er kjent og verdsatt for sine [[Farge|farger]] og [[Symbol|symbolikk]]. [[Tøy|Tøyet]] er et av symbolene for det ghanesiske [[Høvding|høvdingstyret]] og blir i hovedsak brukt i områder som domineres av [[Ashanti]]folket. 

===Tradisjonell musikk===
I motsetning til vestlig [[musikk]] er ikke tradisjonell ghanesisk musikk [[Nedskrivning|nedskrevet]], men overføres gjennom en sterk [[Muntlig tradisjon|muntlig tradisjon]]. Musikken sees på som en del av [[Liv|livet]] og kan dermed ikke skilles fra det. Det legges også stor vekt på deltakelse, slik at tilskuerne ikke er adskilt fra [[Artist|artistene]] – alle deltar i framførelsen av musikken. [[Melodi]]ene er ofte korte og musikken er repetitiv. [[Rytme]] er svært sentralt i tradisjonell ghanesisk musikk og [[Dans|dansen]] er tett knyttet til musikken. Hver [[folkegruppe]] har sin egen musikk, og det er tett sammenheng mellom språk og musikk. Man vokser opp med musikk og musikken kan være med på å definere en stedstilknytning.

===Populærmusikk===
[[Highlife]] er Ghanas viktigste [[Moderne musikk|moderne musikkform]]. Røttene til highlife går tilbake til [[Brass|brassband]] og selskapsband som spilte på [[1920-tallet]], der instrumentene hovedsakelig bestod av afrikanske [[trommer]], [[munnspill]], [[gitarer]] og [[trekkspill]]. I nyere tid er highlife spesielt assosiert med gitarbaserte band, som spiller konserter, ofte med et stort [[Scene|sceneshow]]. Det spesielt er på bygda og hos fattige urbane at highlife har gjennomslagskraft. Highlifemusikken har gjennom tidene hentet sin inspirasjon fra [[jazz]], [[blues]], tradisjonell afrikansk musikk og [[swing]]. Musikken synges ofte på det lokale språket og baserer seg ofte på lokale [[Melodi|melodier]], som musikerne plukker opp fra [[Gate|gata.]]

Selv om highlife nok er dominerende som [[populærmusikk]] i Ghana, spilles det et vidt spekter av populærmusikk blant ghanesere. I dagens [[Accra]] høres det mest på gospelhighlife, lokal [[reggae]] og [[Amerikaner (USA)|amerikansk]] svart [[popmusikk|pop]], mens gitarbasert highlife har gjenvunnet sin popularitet og er fortsatt ekstremt populært i Ghanas [[Rural|rurale]] områder.

[[Hiplife]] er en nyere ghanesisk [[Liste over musikksjangre|musikksjanger]] og er en blanding av [[highlife]] og vestlig [[hiphop]]. [[Sang|Syngingen]] / [[Rap (musikk)|rappingen]] er både på [[engelsk]] og ghanesiske språk. Istedenfor instrumenter baserer innspillingen seg på [[sampling (musikk)|sampling]]. Blant [[Ungdom|ungdommer]] i [[Urban|urbane]] strøk har hiplife blitt svært populært. Musikkstilen kom for fullt rundt [[1994]], og det har etter hvert utviklet seg ulike typer, som blant annet [[raglife]], som er [[Reggae|reggaeinspirert]]. Flere hevder at [[Rytme|rytmene]] er grunnen til at hiplife er blitt så populært i Ghana. Hiplife er lett å [[Dans|danse]] til, noe som unge ghanesere ofte liker. Gjennom musikken blir ofte [[Vesten|vestlig kultur]] og levesett fremstilt og [[Idyll|idyllisert]].

===Sport===
[[Fotball]] har, siden frigjøringen, blitt en av de mest populære sportene i Ghana. Flere kjente fotballspillere, som [[Chelsea FC]]s [[Michael Essien]], [[AIK]]s [[Derek Boateng]], [[SL Benfica]]s [[Freddy Adu]] [[Schalke 04]]s [[Anthony Annan]] og Sunderlands[[Asamoah Gyan]] kommer fra Ghana. Andre kjente idrettsutøvere er [[Bryting|bryteren]] [[Prince Nana]].
Andre populære sportgrener er [[friidrett]], [[basketball]] og [[boksing]]. Ghanas nasjonalspill er [[brettspill]]et [[Oware]] (også kalt Awari, Adji og Awélé).

== Oppføring på UNESCOs liste ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Tradisjonelle ashantibygninger]] – ''minner etter tidligere statsdannelse''
* [[Handelsfort i Ghana]] – ''tradisjonell koloniarkitektur''

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Afrika | isbn = 8251607450 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062004039 | side = 36}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Lundstøl, Sigrun Riedel | utgivelsesår = 1995 | tittel = Land i Afrika | isbn = 8254002312 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Faktum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704018 | side = 68 }}

== Eksterne lenker ==
[https://web.archive.org/web/20140608124233/http://www.ghana.gov.gh/ Offisiell hjemmeside]
{{globalis|Ghana}}

{{AU}}
{{afrikaland}}
{{La Francophonie}}
{{Samveldet av nasjoner}}
{{WTO}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ghana| ]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:Den afrikanske unions medlemsland]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1957]]