Redigerer Gestapo

[[Fil:Ordnungspolizei flag.svg|miniatyr|Flagget til ''Geheime Staatspolizei''' («hemmelig statspoliti»), forkortet ''Gestapo''. Gestapo var det hemmelige statspolitiet i [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] under [[nasjonalsosialisme]]n og områdene landet okkuperte under [[andre verdenskrig]].]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R97512, Berlin, Geheimes Staatspolizeihauptamt.jpg|miniatyr|Gestapos hovedkontor i [[Niederkirchnerstrasse|Prinz-Albrecht-Straße]] nr. 8 i [[Berlin]] i 1933.]]
<!-- 
[[Fil:Capturedgestapoagents.jpg|miniatyr|Fengslede tyske Gestapo-agenter i [[Liège]] i Belgia oktober 1944.]]
[[Fil:Gestapo anti-gay telex.jpg|miniatyr|Telexmelding til Gestapo i [[Berlin]] angående «forebyggende fengsling» av en «ukorrigerbar homoseksuell». Mannen døde noen uker seinere i [[Sachsenhausen (konsentrasjonsleir)|Sachsenhausen]] konsentrasjonsleir. Se forøvrig [[Homofile i det nasjonalsosialistiske Tyskland og under Holocaust|artikkelen om homofile i det nasjonalsosialistiske Tyskland]].]]
 -->
[[Fil:Corpses in the courtyard of Nordhausen concentration camp.jpg|miniatyr|Døde fanger fengslet av Gestapo, funnet i konsentrasjonsleiren [[Lager Nordhausen]] april 1945. Gestapo ble beryktet for sin brutalitet og hensynsløshet.]]

'''Geheime Staatspolizei''' («hemmelig statspoliti»), forkortet '''Gestapo''', var det offisielle [[politi|sikkerhetspolitiet]] i [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] under [[nasjonalsosialisme]]n og i de okkuperte områdene under [[andre verdenskrig]]. Gestapo var avdeling IV av [[Sicherheitspolizei]] (Sipo), den eksekutive eller utøvende del av det tyske sikkerhetspoliti.

== Historie ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R96954, Berlin, Hermann Göring ernennt Himmler zum Leiter der Gestapo.jpg|miniatyr|venstre|180px|[[Hermann Göring]] (til høyre), riksmarskalk, øverstkommanderende i Luftwaffe og ministerpresident for Preussen, utnevner SS-riksfører [[Heinrich Himmler]] til leder for Gestapo i Berlin i april 1934. {{Byline|Deutsches Budnesarchiv}}]]

Gestapo ble opprettet 26. april 1933 i [[Øst-Preussen]] i Tyskland av [[Hermann Göring]]. Han kalte det først ''Geheime Staatspolizeiamt'', som en ansatt i [[postverk]]et forkortet til Gestapa for å få plass til navnet på et [[frimerke]]. Noen måneder senere ble dette endret til ''Geheime Staatspolizei'', og forkortelsen ble i stedet Gestapo.<ref>Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' (s. 67), forlaget Arneberg, 2008, {{ISBN|978-82-91614-60-1}}</ref>

Gestapo skulle etterforske og kjempe mot «alle tendenser som kunne være skadelig for staten». Under [[andre verdenskrig]] ble Gestapo en stor organisasjon med omtrent {{formatnum:45000}} medlemmer som skulle kontrollere de okkuperte deler av [[Europa]]. Gestapo stod også sentralt i kampanjene mot [[jøde]]r, [[sosialisme|sosialister]], [[homoseksualitet|homoseksuelle]] og andre grupper som skulle deporteres og utryddes, samt til å forfølge opposisjonelle og politiske fiender av [[NSDAP|nasjonalsosialistene i Tyskland]], og innen hæren (særlig etter [[20. juli-attentatet]]). [[De allierte (andre verdenskrig)|De allierte]] anklaget etter krigen Gestapo for ulovlig virksomhet og for forbrytelser mot menneskeheten.

Etter krigen ble mange tidligere Gestapo-offiserer brukt i forbindelse med opprettelsen av sikkerhetstjenestene i [[Vest-Tyskland]]. Mellom {{formatnum:40000}} og {{formatnum:60000}} Gestapo-agenter hadde overvåket ca. 80 millioner tyskere, samt befolkningen i okkuperte områder. Til sammenligning hadde Stasi over {{formatnum:90000}} ansatte til å overvåke ca. 17 millioner østtyskere, men Gestapo opererte i et land der angiveri var en patriotisk plikt. 41 % av de Gestapo-sakene som var rettet mot jøder, begynte med angiveri eller anmeldelse; bare 19 % skyldtes Gestapos egen aktivitet. Undersøkelse av Gestapo-[[arkiv]]et fra [[Würzburg]] viste at 57 % av de arresterte jødene var angitt av sine tyske medborgere.<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 359), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, {{ISBN|978-82-02-27348-4}}</ref>

[[Fil:Politiorganisasjoneri Nazi-Tyskland 1933-1945 corr.jpeg|miniatyr|300px|Skjematisk oversikt over politiorganisasjoner i [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]].]]

== I Norge ==
[[Fil:Iuellsklev_4.JPG|miniatyr|venstre|300px|Gestapo-huset i [[Arendal]], [[Iuellsklev (Arendal)|Iuellsklev]] 4.]]

Gestapo arresterte, forhørte, [[tortur]]erte og fengslet motstandsfolk og sivile – og likviderte dem. Det sto skrekk av navnet, som folk ofte brukte om hele Sipo.

[[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria terrasse]] i [[Oslo]] ble kjent som «Gestapos hovedkvarter». I [[Bergen]] holdt Gestapo/Sipo til i Veiten 3,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/torturert-pa-det-grusomste-midt-i-bergen-sentrum-1.12297571|tittel=Torturert på det grusomste midt i Bergen sentrum|besøksdato=2023-12-03|dato=2015-04-08|fornavn=Eivind|etternavn=Pettersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> egentlig Bergens Haandværks- og Industriforenings hus, i [[Kristiansand]] i Statsarkivet ([[Arkivet]]), i [[Trondheim]] i Misjonshotellet, i [[Stavanger]] i [[Solvang aldershjem]] på [[Eiganes]],<ref>''[[Stavanger Aftenblad]]'', 2. august 1975</ref> i [[Arendal]] i [[Iuellsklev (Arendal)|Iuellsklev]] 4, Helleborg 1 i [[Ålesund]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.artemisia.no/arc/historisk/aalesund/helleborg.1.html|tittel=Arkitekturhistorie – Rektorboligen, Helleborg 1|besøksdato=2023-12-03|verk=www.artemisia.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.smp.no/kultur/i/Py0OoX/tarene-spratt-nar-jeg-fattet-freden|tittel=- Tårene spratt når jeg fattet freden!|besøksdato=2023-12-03|dato=2015-05-01|fornavn=Harald|etternavn=Kjølås|språk=no|verk=smp.no}}</ref> og i [[Tromsø]] i [[Rødbanken]]. Gestapo-huset på [[Lillehammer]], Trararo, ble revet i 2015.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/xl/gjensyn-med-skrekkens-hus---70-ar-etter-krigen-1.12218636|tittel=Gjensyn med skrekkens hus – 70 år etter krigen|besøksdato=2023-12-03|dato=2015-03-01|fornavn=Stein|etternavn=Schinstad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Hovedoppgaven til Gestapo i Norge var å bekjempe motstandsbevegelsen, og det var i overkant av 850 ansatte i Sipo i Norge da krigen tok slutt. Sipo hadde direkte ansvar for minst 171 norske dødsfall fra januar 1942 til 1945. I tillegg til vanlige forhørsmetoder kunne Gestapo ta i bruk [[tortur]].

SS-Oberführer [[Heinrich Fehlis]] var leder for ''Sicherheitspolizei'' (Sipo) og ''Sicherheitsdienst'' (SD) hvor han etterfulgte SS-''Oberführer'' [[Franz Walter Stahlecker]] som sjef for Sipo og SD i Norge i november 1940 og var ''Befehlshaber'' (BdSuSD) ved Victoria terrasse. I februar 1945 flyttet han sitt hovedkvarter til [[Festung Furulund]] i Oslo vest, mens Sipos kommandør ble igjen på Victoria terrasse. Den 5. februar 1944 overtok dr. juris og tidligere leder av en drapsskvadron i ''[[Einsatzgruppe]]'' [[Karl Rudolf Werner Braune]] som kommandør av sikkerhetspolitiet SIPO og Sicherheitsdienst i Oslo. Tre år tidligere hadde Werner Braune ledet et massedrap i [[Ukraina]]. [[Jurisdiksjon]]en dekket hele [[Østlandet]] fra svenskegrensen, med [[Østfold]] i sør til [[Dovre]] i nord og vest mot [[Årdal]]. Ved frigjøringen i mai 1945 tjenestegjorde 367 personer i denne gruppen.{{Citation needed}}

Ved rettsoppgjøret i Norge ble 103 ansatte i Sipo dømt for krigsforbrytelser. I tillegg ble noen dømte for alliert rett, og mange ble utleverte til andre land og dømt der. Fehlis begikk selvmord i mai 1945. Werner Braune ble dømt til døden og hengt i 1951.<ref>{{Kilde www|url=https://ww2gravestone.com/people/braune-dr-werner/|tittel=Braune, Dr. Werner. {{!}} WW2 Gravestone|besøksdato=2023-12-03|verk=ww2gravestone.com}}</ref>

Etter hvert som amerikanske arkiv fra etterkrigstida har blitt åpnet, finner en mange av de ledende Sipo-folka igjen i organisasjoner underlagt [[CIA]], for eksempel var Sipo-kommandørene [[Ernst Weimann]] (i [[Bergen]]) og [[Oswald Poche]] (i [[Tromsø]]) knyttet til [[Gehlenorganisasjonen]].<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=gK5gBQAAQBAJ&pg=PT223&lpg=PT223&dq=Oswald+Poche+gehlen+organization&source=bl&ots=SYi_5a4fCf&sig=ACfU3U1WrcjusN6-eEWGSlLQe_0lEHTzjw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwi8pJz-rbnjAhUJw8QBHZaIDnsQ6AEwAXoECAkQAQ#v=onepage&q=Oswald%20Poche%20gehlen%20organization&f=false|tittel=Global Secret and Intelligence Services I: Hidden Systems that deliver Unforgettable Customer Service|etternavn=Duthel|fornavn=Heinz|dato=2014-11-14|utgiver=Books on Demand|isbn=978-3-7386-6375-4|språk=en}}</ref>

Ansatte i det hemmelige politiet i Tyskland bar ikke uniform i tjenesten. Etter at bevæpnede sivilkledde Gestapo-menn i Polen høsten 1939 ble forvekslet med polske motstandsfolk og skutt av annet tysk personell, ble det imidlertid vanlig å bære uniform i okkuperte områder under krigen. De fleste bar SS-uniform med SD-merke.

== Se også ==
* [[Sicherheitsdienst]] (SD), tysk hemmelig etterretningstjeneste og søsterorganisasjon til Gestapo 1931–1945

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Holocaust/Gestapo.html Om Gestapo], fra Jewish virtual library

{{Portal|Andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}
{{Spire}}

[[Kategori:Gestapo| ]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Det tredje rike]]
[[Kategori:SS (Schutzstaffel)]]
[[Kategori:Etableringer i 1933]]
[[Kategori:Opphør i 1945]]